HSAKU10314 Fordypning i akuttsykepleie, fag og yrkesutøvelse (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnene:

• HSAKU10114 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer
  (30 studiepoeng)
• HSAKU10214 Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer
  (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal utvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i akuttsykepleie rettet mot den ustabile og akutt kritisk syke pasienten.

Kunnskaper
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• ha avansert kunnskap i møte med den akutt og eller kritisk syke og identifisere deres behov for akuttsykepleie
• gjøre rede for forebyggende tiltak i forhold til komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
• gjøre rede for forsvarlig anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av akutt kritisk syke pasienter
• gjøre rede for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt- og/eller kritisk sykdom, ved undersøkelse, behandling og død
• ha kunnskap om tverrfaglig og flerfaglig samarbeid
• gjøre rede for akuttmottakets arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres

Ferdigheter
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• utøve avansert akuttmedisin og ha forståelse for hvilke opplevelser, problemer og behov pasienten har i en sårbar, kritisk og livstruende fase
• mestre observasjon, vurdering og iverksette handlinger på grunnlag av kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende
• forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
• kombinere kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter
• mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
• mestre akuttsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner og kunne yte kompenserende hjelp
• vurdere utført akuttsykepleie relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander
• utføre akuttsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse ved å være akutt og/eller kritisk syk
• mestre bruken av medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåkning og behandling av pasienten
• samhandle med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten
• vurdere betydningen og relevansen av aktuell forskning og fagutvikling innenfor akuttsykepleie og anvende denne innenfor egen praksis

Generell kompetanse
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• kunne lede eget arbeid, sette ord på egen spesialfunksjon og begrunne valg av handlinger
• mestre samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende
• ha et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne relatere dette til egen funksjon
• handle raskt, etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner
• utvikle egen yrkesidentitet, basert på yrkesetikk og juridiske rammer og vise vilje til å motta veiledning
• ta ansvar for fagutvikling og vise vilje og evne til å evaluere og dokumentere egen funksjon
• reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
• formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og død
• støtte pårørende i deres krise- og sorgreaksjon

Innhold

• Akuttsykepleierens ansvar og funksjonsområde
• Fagutvikling og undervisning
• Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Akuttsykepleierens problemløsende aspekt
• Administrasjon og ledelse
• Akuttmedisin og behandling til ulike pasientgrupper i akuttmottak
• Akuttsykepleie til pasienter med ulike psykiatriske problemstillinger som medfører medisinske og/eller kirurgiske komplikasjoner
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Infeksjonsforebyggelse/mikrobiologi
• Akuttsykepleierens ansvar og rolle i forhold til sentrale samarbeidspartnere utenfor akuttmottaket, som for eksempel barnevern og politi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner og er utsatt for sykdom og skade av ulik grad. Hovedarena for de kliniske studiene vil være akuttmottaket der studenten skal utvikle funksjonsdyktighet innen de ulike fagområder som er aktuelle for et akuttmottak. Studenten vurderes ut i fra å kunne ta ansvar for den mer komplekse pasienten i akuttmottak.

Kliniske studier vurderes til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier.
  Ved fravær utover 10% vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20% i både teoretiske og kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjenning:
• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave
• En (1) skriftlig oppgave (Traume) maks. 1500 ord
• Ett (1) refleksjonsnotat innen valgfritt tema
• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat, rettet mot klinske studier, med et omfang på maks. 1000 ord
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat som omhandler studentens kunnskper, ferdigheter og generell kompetanse i klinikken
• En (1) oppgave i forbindelse med undervisende/veiledende funksjon

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til kliniske studier (se pkt. Vurdering).

Eksamen

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1:
Fordypningsoppgave (gruppe eller individuell).
Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord.
Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks 2 studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist.
Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur

Deleksamen 2:
Vurderte kliniske studier.
Karakterregel bestått / ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt. Intern og ekstern sensur.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang. Ved klage på karakterfastsettelse ved gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samtykke i klagen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2018

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

• Kap.6: Kvalitet i tre dimensjoner

• Kap. 14: Pasientsikkerhet

• Kap.15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid

• Kap. 22: Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Berg-Johnsen, J., Bakke, S. J. Spontane intrakraniale blødninger. I: Gjerstad, L., Helseth, E., Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen . 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (17 s.)

Brostad, F. (2015). Årsaker til økt blødningstendens. I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (5 s.)

Craven, P., Cinar, O., Madsen, T. (2013). Patient anxiety may influence the efficacy of ED pain management. American Journal of Emergency Medicine , 31(2): 313-318. (5 s.)

Cypress, B.S. (2014). The emergency department. Experiences of patients, families, and their nurses. Advanced Emergency Nursing Journal, 36(2): 164-176. (12 s.)

Dahl, T., Johannessen, T. (2015). Aortaaneurismer. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (12 s.)

Dahl, A., Aare, T. F., Loge, J. H. (red.) (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (47 s.)

• Kapittel 10: Psykosar i somatisk medisin

• Kapittel 13: Rusmidler og somatisk helse

• Kapittel 17: Komorbiditet

Dalland, O.(2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Damkliang, J., Considine, J., Kent, B., Street, M. (2015). Using an evidence-based care bundle to improve initial emergency nursing management of patients with severe traumatic brain injury. Journal of Clinical Nursing , 24: 3365-3373. (9 s.)

Decker, K., Lee, S., Morphet, J. (2015). The experiences of emergency nurses in providing end-of-life care to patients in the emergency department. Australasian Emergency Nursing, 18: 68-74. (7 s.)

Dellinger, R. P. et al. (2013). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2012. Critical Care Medicine , 41(2): 580-637. (57 s.)

Edna, T. H., Forssell, H. (2015). Akutt blindtarmsbetennelse. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (10 s.)

Eliasson, T., Thorsen, O. (2014). Organiske årsaker til psykiske symptom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Forsgärde, E.S., Atterbring, M.F., Elmqvist, C. (2016). Powerlessness: Dissatisfied patients` and relatives` experience of their emergency department visit. International Emergency Nursing, 25: 32-36. (5 s.)

Frihagen, F., Rogmark, C. (2015). Hoftebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (13 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, alvorlige og moderate. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, mindre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Grenne, B., Johannessen, T. (2014). Abdominaltraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2013). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (11 s.)

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2014). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. Journal of Advanced Nursing , 70(6): 1299-1309. (10 s.)

Haugen, J.E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (320 s.)

Hellman, P., Johannessen, T. (2016). Miltskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Jensen, T. (2015). Diabetes mellitus. I: Hagve, T. A. og Berg, J. P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi (5.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 s.)

Johannessen, T. (2014). Thoraxtraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T., Wahlin, Y. B. (2014). Tann- og kjeveskader. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wanger, L. (2013). Skader i hud og bløtdeler. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2016). Akutte magesmerter hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Krogh, K. Ø. (2015). Falsk krupp. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Shaken baby syndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Pustevansker, hvesing, hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2014). Vurdering og behandling av dehydrering hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Lindegaard, K. F., Sorteberg, W. (2014). Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. (6. utg.). Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (5 s.)

Løge, I. (2015). Akutt astma, barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Løge, I. (2015). Anafylaksi. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (12 s.)

Løge, I. (2015). Addisonkrise. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (6 s.)

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Melbye, H. og Johannessen, T. (2015). Epiglottitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Mebazaa, A. et al. (2015). Recommendations on pre-hospital & early hospital management of acute heart failure: a consensus paper from the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology, the European Society of Emergency Medicine and the Academic Emergency Medicine. European Journal of Heart Failure, 17: 544-58. (13 s.)

Nikolau, N. I. et al. (2015). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 8. Initial management of acute coronary syndromes. Resuscitation, 95: 264-277. (13 s)

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi . (tilgjengelig via helsebiblioteket.no) (65 s.)

• Status epilepticus

• Akutt hjerneslag

• Hodeskader

• Hyper akutt hodepine

• Subarachnoidalblødning

• Synkope og kramper (plutselig forbigående bevissthetstap)

• Akutt krampeanfall

• Pasienter med redusert bevissthetsnivå (inkludert koma)

• Hyponatremi

• Akutt økt intrakranielt trykk (ICP)

• Infeksjoner

• Guillain-Barrè Syndrom

• Tversnittslesjon – akutthåndtering

• Følgetilstander av alkohol

• Myastenisk krise

• Dødskriterier/prosedyrer ved organdonasjon

Paulsen, T. H. (2016). Delirium, forvirringstilstand. Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (9 s.)

Reinar, L. M., Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (9.s.)

Scott, B. M., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australasian Emergency Nursing Journal, 18: 33-41. (8 s.)

Singer, M., et al. (2016). The third international consensus definitions for sepsis and septic shock (sepsis-3). JAMA, 315(8): 801-810. (9 s.)

Spigset, O. og Hulting, J. (2015). Akutt legemiddelforgiftning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Stubberud, D.-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal. (176 s.)

Villumsen N.K., Jakobsen, A., Skjærbræk C. (2017) Akutbogen – for læger og sygeplejersker. København: Munksgaard. (452 s.)

Wallgren, U. M., Antonsson, V. E., Castrén, M. K., Kurland, L. (2016). Longer time to antibiotics and higher mortality among septic patients with non-specific presentations – a cross sectional study of emergency department patients indicating that a screening tool may improve identification. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine , 24: 1. (10 s.)

Wiseth, R. (2016). T8.3 Koronarsykdom. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. www.legemiddelhandboka.no . (16 s.)