HSMSP40118 Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 1 (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om kunnskapsbasert sykepleie og sykepleierens rolle ved kronisk sykdom
• har avansert kunnskap om hvilken betydning atferd, fysiske-, miljø- og sosiale faktorer, samt arv har for kronisk sykdom
• har avansert kunnskap om hyppig forekommende kroniske sykdommer, deres konsekvenser, samt sentrale prinsipper for forebygging og behandling
• har inngående kunnskap om lokale, nasjonale og globale perspektiver på kronisk sykdom
• har inngående kunnskap om ulike forståelsesperspektiver på sykdom og helse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksisterende kunnskap om risikofaktorer ved kronisk sykdom
• arbeide selvstendig med å planlegge forebyggende og helsefremmende intervensjoner basert på analyse av fysiske, miljømessige og sosiale faktorer.
• arbeide selvstendig med å planlegge sykepleie basert på analyse av eksisterende kunnskap om konsekvenser av å leve med kronisk sykdom

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere hvordan ulike perspektiver innvirker på behandlingen av kronisk sykdom
• kan anvende kunnskaper til å identifisere faglige, etiske, juridiske og kvalitetsmessige rammer for yrkesutøvelsen

Innhold

• Kunnskapsbasert sykepleie ved kronisk sykdom
• Å leve med kronisk sykdom
• Sykdomsforståelse
• Epidemiologi
• Komorbiditet
• Risikofaktorer
• Kroniske sykdommer
• Behandlingsstrategier
• Lokale, nasjonale og globale perspektiver
• Retningslinjer og prinsipper for behandling
• Etikk og jus

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning og læringsaktiviteter vil baseres på forelesninger av kunnskapsstoff og selvstudier, kombinert med arbeid i grupper, individuelt og i plenum (seminar) med lærer. Som ledd i arbeidskravet i emnet vil det arrangeres seminarer der studentene framlegger resultater fra arbeidskravet.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers studieinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ikke praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig eller skriftlig presentasjon av to forskningsartikler Studenten må muntlig eller skriftlig presentere to forskningsartikler som berører pasienter med kronisk sykdom. Presentasjonen kan gjøres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave, individuell

Omfang: maks 3000 ord.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat (F) har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Ved ønske om forbedring av resultat må kandidaten levere oppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
• Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018

Larsen, P. & Lubkin, I. M. (2016). Chronic Illness: Impact and Intervention. (9th ed.) Burlington: Jones & Bartlett. (Kapittel 1, 2, 17 og 23).

Grov, E. K, & Dahl, A. A. (2014). Komorbiditet i somatikk og psykiatri. Cappelen Damm

WHO. (2014). Global status report on noncommunicable diseases 2014. ISBN: 978 92 4 156485 4 http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/148114/1/9789241564854_eng.pdf?ua=1

Bakketeig L, Magnus P. (2013). Epidemiologi. (4. utg). (Kapittel 1, 2, 7, 8, 12, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 21). Gyldendal.

Cecchini, M., & Sassi, F. (2012). Tackling obesity requires efficient government policies. Isr J Health Policy Res, 1(1), 18. doi:10.1186/2045-4015-1-18

Kontis, V., Mathers, C. D., Rehm, J., Stevens, G. A., Shield, K. D., Bonita, R., . . . Ezzati, M. (2014). Contribution of six risk factors to achieving the 25x25 non-communicable disease mortality reduction target: a modelling study. Lancet, 384(9941), 427-437. doi:10.1016/s0140-6736(14)60616-4

Barnett, K., Mercer, S. W., Norbury, M., Watt, G., Wyke, S., & Guthrie, B. (2012). Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study. Lancet, 380(9836), 37-43. doi:10.1016/s0140-6736(12)60240-2

Jones, G. L. (2016). Quality of life changes over time in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Curr Opin Pulm Med, 22(2), 125-129. doi:10.1097/mcp.0000000000000242

Jones, P. W., Watz, H., Wouters, E. F., & Cazzola, M. (2016). COPD: the patient perspective. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 11 Spec Iss, 13-20. doi:10.2147/copd.s85977

Vanstone, M., Rewegan, A., Brundisini, F., Dejean, D., & Giacomini, M. (2015). Patient Perspectives on Quality of Life With Uncontrolled Type 1 Diabetes Mellitus: A Systematic Review and Qualitative Meta-synthesis. Ont Health Technol Assess Ser, 15(17), 1-29.

Ducat, L., Rubenstein, A., Philipson, L. H., & Anderson, B. J. (2015). A review of the mental health issues of diabetes conference. Diabetes Care, 38(2), 333-338. doi:10.2337/dc14-1383

Prior, J. A., Jordan, K. P., & Kadam, U. T. (2015). Variations in patient-reported physical health between cardiac and musculoskeletal diseases: systematic review and meta-analysis of population-based studies. Health Qual Life Outcomes, 13, 71. doi:10.1186/s12955-015-0265-x

Matcham, F., Scott, I. C., Rayner, L., Hotopf, M., Kingsley, G. H., Norton, S., . . . Steer, S. (2014). The impact of rheumatoid arthritis on quality-of-life assessed using the SF-36: a systematic review and meta-analysis. Semin Arthritis Rheum, 44(2), 123-130. doi:10.1016/j.semarthrit.2014.05.001

Alrubaiy, L., Rikaby, I., Dodds, P., Hutchings, H. A., & Williams, J. G. (2015). Systematic review of health-related quality of life measures for inflammatory bowel disease. J Crohns Colitis, 9(3), 284-292. doi:10.1093/ecco-jcc/jjv002

Chen, S. S., Al Mawed, S., & Unruh, M. (2016). Health-Related Quality of Life in End-Stage Renal Disease Patients: How Often Should We Ask and What Do We Do with the Answer? Blood Purif, 41(1-3), 218-224. doi:10.1159/000441462

Balogun, S. A., Balogun, R., Philbrick, J., & Abdel-Rahman, E. (2017). Quality of Life, Perceptions, and Health Satisfaction of Older Adults with End-Stage Renal Disease: A Systematic Review. J Am Geriatr Soc, 65(4), 777-785. doi:10.1111/jgs.14659

Nieminen, M. S., Dickstein, K., Fonseca, C., Serrano, J. M., Parissis, J., Fedele, F., . . . Zymlinski, R. (2015). The patient perspective: Quality of life in advanced heart failure with frequent hospitalisations. Int J Cardiol, 191, 256-264. doi:10.1016/j.ijcard.2015.04.235

Moe, G. (2016). Heart failure with multiple comorbidities. Curr Opin Cardiol, 31(2), 209-216. doi:10.1097/hco.0000000000000257

Putcha, N., Drummond, M. B., Wise, R. A., & Hansel, N. N. (2015). Comorbidities and Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Prevalence, Influence on Outcomes, and Management. Semin Respir Crit Care Med, 36(4), 575-591. doi:10.1055/s-0035-1556063

Norsk legemiddelhåndbok. (1988). Legemiddelhåndboken www.legemiddelhandboka.no

Følgende avsnitt:

Diabetes mellitus. Kap. T3.1, T3.1.1, T3.1.2, T3.1.3, T3.1.3.1, T3.1.5

Sykdommer i nervesystemet. Kap. T6.1.1 fram til «Valg av legemiddel», T6.3.1 fram til «1. Levodopa gis », T6.5.1 fram til «Immunmodulerende behandling», T6.6, T13.2.5. Hjerneslag: Kap T8.10.1 fram til «Klinisk undersøkelse» og fra «Behandling etter akuttfasen» til «Medikamentell sekundærprofylakse».

Hjerte- og karsykdommer. Kap. T8.3, T8.3.1, T8.6, T8.6.1 fram til «Legemiddelbehandling», T8.4.4.1. fram til «1. Konvertere et anfall av atrieflimmer», T8.11.1.

Lungesykdommer. Kap. T10.2, T10.2.1, T10.2.1.1 fram til «1. Voksne: », T10.2.1.2 fram til «Diagnostikk», T10.2.2 fram til «a. Bronkodilatatorer - de ulike typer»

Mage- tarmsykdommer. Kap T12.1.1, T12.1.3, T12.1.4, T12.6, T12.6.1 fram til «1. Milde former», T12.6.2 fram til «2. Antiinflammatorisk behandling», T12.7, T12.7.1, T12.9.1, T12.9.2, T12.10.1, T12.10.2

Nyre- og urinveissykdommer. T13.2 fram til T13.2.1, T13.2.2, T13.2.3, T13.2.4, T13.2.5, T13.4 fram til T13.4.1, T13.4.2, T13.4.3 fram til «Konservativ behandling»

Muskel- og skjelettsykdommer. T17.1.1, T17.1.2, T17.1.3.1, T17.2 fram til «a. Smertebehandling: », T17.3.1.1, 17.3.1.2, T17.3.2.1.