HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng), t.o.m. kull 2017
• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng) - kull 2017

Absolutte forkunnskaper

Følgende emne må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet Vitenskapsteori og metode:

For studenter ved Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis: "Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren" (15 stp) - HSPSA40112/HSPSA40114/HSPSA40117 eller tilsvarende.

For studenter ved Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester: "Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget" (15 stp) - HSSHV40117

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• har omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• har inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter

• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• kan utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• kan ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse

• kan designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• kan vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Innhold

Emnet vil gi studentene en innføring i:

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Enkelte undervisningsdager vil være masterspesifikke.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats fra studenten, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuelt, skriftlig førsteutkast til prosjektbeskrivelse

Studenten skal levere utkast til prosjektbeskrivelse på 750 ord (+/- 10 %). Utkastet skal godkjennes av faglærer. Ved vurderingen ikke godkjent kan utkastet omarbeides inntil to ganger.

• Opponent for medstudent

Studenten må være opponent på et utkast til en medstudent, dvs. gjøre en kritisk vurdering av utkastet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave

Eksamen består av en prosjektbeskrivelse på 2500 ord (+/- 10 %) etter nærmere retningslinjer. Vurderingen vil være bestått/ikke bestått.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter. 

Det gjennomføres skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist revidert 12.06.2019

Det oppgis separat litteratur for hhv Master i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis og Master i samhandling i helse- og velferdstjenester.

Psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis:

Addenbrooke, M. (2011). Survivors of addiction. Narratives of recovery. New York: Routledge. Kap. 3 og 5.

Andersen, F., Anjum, R. L., & Rocca, E. (2019). Philosophy of Biology: Philosophical bias is the one bias that science cannot avoid. eLife, 2019;8:e44929. (10 s.)

Douglas, H. (2000). Inductive risk and values in science. Philosophy of science, 67, ss. 559-579. (20 s.)

Fekjær, S. B. (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal. (100 s.)

Hand, D. J. (2008). Statistics A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (75 s.)

Lund, T., Kleven, T. A., Kvernbekk, T., & Christophersen, K-A. (2002). Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 3 (46 sider)

Repstad, P (2007). Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag (4. Utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (108 s.)

Riesmann, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. California: SAGE Publications. ss. 21-51. (30 s.)

Skjervheim, H. (1996). Deltagar og tilskådar og andre essays. Oslo: Aschehaug. ss.71-88. (17 s.)

Shuman, A. (2005). Other people’s stories. Entitlement claims and the critique of empathy. Urbana and Chicago: University of Illinois Press. ss. 54-77 (16 s.)

Svalastog, A. L. (2014). On teacher education in Sweden, school curriculums, and the Sámi people. I; J. Gärdebo, M.-B. Öhman, & H. Maruyama (Eds.), RE: Mindings: Co-constituting indigenous/academic/artistic knowledges. Uppsala: Hugo Valentin Centre. ss. 151-169 (18 s.)

Svalastog, A. L. (2015). Treacherous narratives and seductive theories. On methodological challenges in psychosocial academic work. New Zealand Journal of Interdisciplinary Studies, 2015:1 ss. 13-36. (23 s.)

Whyte, W. F. (1993). Street Corner Society: the social structure of an Italian slum. (4. Utgave). USA: The University of Chicago Press. Kap 3 og del 3. (34 s.)

Zahavi, D. (2007). Fænomenologi. Danmark. Samfundslitteratur. (93 s.)

 

Nettressurs:

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora, https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655 (44 s.)

 

Samhandling i helse- og velferdstjenester:

Heather Douglas (2000). Inductive Risk and Values in Science. Philosophy of Science, 67. pp. 559-579 (20 sider)

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (44 sider). Forutsettes lest på nett: https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655

Brottveit. G. (red) (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal (190 sider)

Fekjær, Silje B. (2016). Statistikk i praksis. Gyldendal akademisk (112 sider)

Johannessen, L., Rafoss, T.W og Rasmussen, E.B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget. (Kap. 3-10. 270 sider)

Kvale, S. og Brinkman, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal akademisk (380 sider)

Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder. Fagbokforlaget (220 sider)

(Kan velge enten Kvale og Brinkman eller Thagaard)

Thornquist, E. (2015). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori – for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget (244 sider)

Tjora, A. (2018). Viten skapt. Kvalitativ analyse og teoriutvikling. Cappelen Damm Akademisk (100 sider)

Til sammen ca. 1580 sider.