HSANE10119 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskaplige temaer (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie til den stabile og mindre komplekse operasjoner. Pasient kategori ASA I og II. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet ved akutt og kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer bruk av medisinsk utstyr for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade
• har inngående kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi
• har inngående kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos intensivpasienten
• har avansert kunnskap om anestesisykepleiers funksjon og ansvar i helsevesenet og samfunnet
• har avansert kunnskap om hvordan anestesi kan oppleves og påvirker pasienten
• har avansert kunnskap om svikt i pasientens grunnleggende behov
• har avangsert kunnskap om sykepleiens etikk og ulike etiske retningslinjer
• har avansert kunnskap om faglige og etiske utfordringer i anestesisykepleie
• kan kritisk vurdere nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke operasjonspasient ASA I og II.

 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap i patofysiologi og anestesiologi til å observere og vurdere operasjonspasientens behov for anestesisykepleie
• kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• kan, under veiledning vurdere fare for komplikasjoner og observere og forebygge de mest vanlige komplikasjoner hos pasienten
• kan analysere og observere pasientens opplevelser, ressurser og behov for anestesisykepleie og anestesiologisk behandling
• kan analysere eget arbeid og benytte relevant forskning innenfor anestesisykepleiefaget
• kan, under veiledning, strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasientene
• kan, under veiledning, mestre bruken av det mest vanlige medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåking og behandling av pasienten under operasjon
• kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie
• kan anvende kunnskap i mikrobiologi og smittevern i sitt arbeid

 

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan identifisere seg med anestesisykepleierens teori og verdigrunnlag
• kan analysere, dokumentere og evaluere eget arbeid
• kan anvende aktuell forskning og utviklingsarbeid som basis for faglig tilnærming og forståelse

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og sentrale anestesifarmaka
• Grunnleggende anestesiologi
  • - Anestesi ved gynekologiske operasjoner
  • - Anestesi ved ortopediske operasjoner
• Intensivmedisin og kirurgi
• Grunnleggende anestesisykepleie
• Funksjon og ansvar
• Infeksjonsforebygging

Kunnskaper og kliniske erfaringer i emnet danner grunnlaget for forståelse, progresjon og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper, klinisk veiledning og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

De kliniske studiene vil være av 10 uker varighet og vil foregå ved anestesiavdelingene ved Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten skal utvikle en begynnende funksjonsdyktighet som anestesisykepleier innen gitte avgrensede fagtemaer. Studenten skal vise progresjon, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

Innlevering og godkjenning av:

• To (2) skriftlige arbeider i patofysiologi (á maks. 1500 ord).
• Ett (1) skriftlig notat om en selvopplevd klinisk situasjon som omhandler grunnleggende anestesisykepleie. Situasjonen skal være hentet fra studentens kliniske studier. Maks. 1500 ord.
• Ett (1) skriftlig arbeid innen tema gynekologi eller ortopedi (maks. 1500 ord).
• Kliniske studier: Målsetting og arbeidsplan for kliniske studier.

Test:

• Test i grunnleggende medikamenter ved gjennomføring av ulike anestesimetoder, samt deres farmakokinetikk og dynamikk (4 timer)
• Test i EKG tolkning (1 time)

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til deleksamen 2, dvs før sluttvurdering av kliniske studier kan gjennomføres.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi. Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel. Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått / Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Se under deleksamen 1 og 2.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se under deleksamen 2.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.04.2019.

Aagaard, K., Laursen, B.S., Rasmussen, B.S., Sørensen, E.E., (2016) Interaction Between Nurse Anesthetists and Patients in a Highly Technological Environment. Journal of PeriAnesthesia Nursing pp1-11 (11 sider)

Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2014). Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere. www.alnsf.no (3 sider)

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Nacarra P. & Sollazzi, L. Stress Respons to Surgery, Anesthetics Role and impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7. ( 2 sider)

Andersen B.M. (2016) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (90 sider)

Averlid, G. & Axelsson, S.B. (2012) Health-Promoting Collaboration in Anesthesia Nursing: A Qualitative Study of Nurse Anesthetists in Norway. AANA Journal Vol. 80 (4); 74-80 (7 sider).

American Pain Society, the American Society of Regional Anesthesia and Pain Medicine, and the American Society of Anesthesiologists’ Committee on Regional Anesthesia, Executive Committee, and Administrative Council. The Journal of Pain, 17(2), 131–157 (25 sider).

Bailie, L. & Ilott, L. (2010) Promoting the dignity of patients in perioperative practice. Journal of Perioerative Practice. 20 (8): 278-82 (5 sider)

Bramness, J. (2016). G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider.)

Breivik, S., & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien forskning(4),324-332 ( 8 sider).

Brunvand, L. (2017). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 sider.)

Chou, R., Gordon, D.B., de Leon-Casasola, O.A., Rosenberg, J.M., Bickler, S., et al. (2016). Guidelines on the Management of Postoperative Pain. The Journal of Pain, 17(2): 131-157. (27 sider.)

Einen, M. og Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 sider.)

Finnerty, C.C., Mabvuure, N.T., Ali, A., Kozr, R.A. and Herndon, D.N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition. 37, Supplement 1: 21S-29S. (8 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider.)

Finnerty, C. C., Mabvuure, N. T., Ali, A., Kozar, R. A., & Herndon, D. N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 37(Supplement 1), 21–29 ( 8 sider).

Flin, R., Patey,R.,Glavin,R.& Maran,,G. (2003) Anaesthesist- non-technical skills. British J Anaesth, 105(1), 38-44 (6 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. ( 2 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Giannoudis, P., Dinopoulos, H., Chalidis, B., & Hall, G. (2006). Surgical stress response. Injury-International Journal Of The Care Of The Injured, 37(Supplement 5), 3-9 ( 6 sider).

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer. Kap 4, 5. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Helsedirektoratet. (2 sider)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (5. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kap. 1, 2, 3 og 5. (221 sider)

Johannessen, T. (2018). Postoperative smerter. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (5 sider.)

Johansen, P. W. (2016). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.(3 sider.)

Katz, D., Jonathan (2014). Noise in the Operating Room. Anesthesiology, 121(4), p.894-898 (5 sider)

Kung, G.C. og Triedman, J.K. (2017). Pathophysiology of left-to-right shunts. UpToDate; mai. (tilgjengelig via www.helsebiblioteket.no ) (9 sider.)

Lindahl, S. G. E., Winsö, O. og Åkeson, J. (2016). Anestesi. Stockholm: Liber. Kap. 8: Apparatunderhåll og gasforsörjning. (4 sider.)

Liebenhagen, A. & Forsberg, A. (2013). The Courage to Surrender - Placing One's Life in the Hands of the Other. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28 (5), 271-282. (12 sider)

Løge, I. et al (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. . I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Mavridou, P., Dimitriou, V., Manataki, A., Arnaoutoglou, E. & Papadopoulos, G. (2013) Patient-s anxiety and fear of anesthesia: effect of gender, age, education, and previous experience of anesthesia. A survey of 400 patients. Journal of Anesthesia Vol. 27 (1); 104-108 (5 sider)

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2018). Oxygen toxicity. UpToDate; mai. (tilgjengelig via www.helsebiblioteket.no ) (8 s.)

Melien, Ø. et al (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Morgan & Mikail-s Clinical anesthesiology 6th.ed ( 2018). Lange medical books/McGraw-Hill (652 sider) (resterende kapitler i boken som oppslagsverk)

• Del 1: Anesthesia equipment & monitors (oppslagsverk)

• Del 3: Anesthetic management (kp.18,19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 29, 34,39, 40, 41, 42 og 43)

• Del 4: Regional anesthesia & pain management (kap 45, 46 og 48)

• Del 5: Perioperative & Critical Care medicine (kap 49, 51, 52, 54)

Myhr, K. (2017). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (9 sider.)

Nasjonalt folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. (2009). MRSA – veilederen. Smittevern nr.16. S.7-25, 47-58. (29 sider.)

Nilssen, L.S. og Nordeng, H. (2015). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 sider.)

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. Sentalnervesystemet mekanismer for smertehemming. Tidskrift Norsk Legeforening nr.19. 2010: 130: 1921-1924 ( 3 sider)

Norsk Resuscitasjonsråd. AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer 2015. (6 sider.)

Norsk Resuscitasjonsråd. Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer 2015. (15 sider.)

Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. www.alnsf.no (8 sider)

Nordeng, H., & Nilssen, L. S. (2015). Amming og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider)

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Del 1-6. (80 sider)

Piddock, L. (2012). The crisis of no new antibiotics – what is the way forward? The Lancet Infectious Diseas, 12 (3): 249-253. (5 sider.)

Polomano, R.C. (2017). Multimodal Analgesia for Acute postoperative and Trauma-Related Pain. AJN, 117(3): S12-S26. (15 sider.)

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider.)

Ruths, S., & Straand, J. (2015). Eldre og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok.

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 3,4,10,11,13,15,18 (291 sider)

Schøyen R.(2011) Mikroorganismer og sykdom Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2. Kap. 3. 30-69 (39 sider).

Skjærpe, T. (2014). Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. http://manan.dk/wp-content/uploads/2014/10/skjaerpe_terje_ekg.pdf (35 s)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Spillum, B. J. et al (2018). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Stokland, O. & Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo. Cappelen Akademisk kap. 1,6 (104 sider).

Stubberud, D., Eikrland, A.,& Søjberg, I. (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk. (240s)

Sundqvist, A-S. & Carlsson, A.A. (2014) Holding the patient's life in my hands: Swedish registered nurse anaesthetists' perspective of advocacy. Scandinavian journal of caring sciences, 28(2), pp.281-288 (8 sider)

Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4.utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kp. 2, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 15, og 16. (220 sider)

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 sider.).

Thim,T, N. H., Grove, E.L., Rohde, C. V.,& Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disabillity, Exposure (ABCDE) approch. Int J Gen Med, 5, 117-121 (5 sider).

Torrey, S.B (2017). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mai. (tilgjengelig på www.helsebiblioteket.no ) (9 sider.)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag.(20 s).

WHO (2016, 12.11). Hentet fra http://www.who.int/topics/patient_safety/en/