HSAKU10119 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og evne til å yte faglig forsvarlig akuttsykepleie til den stabile og mindre komplekse pasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

 

Kunnskaper

Det forventes at studenten etter fullført emne har:

• inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet ved akutt og kritisk sykdom
• inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom
• inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer bruk av medisinsk utstyr, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade
• inngående kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi
• inngående kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos akutt syke og skadde pasienter

 

Ferdigheter

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• under veiledning arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning ved å analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor akuttsykepleie
• anvende kunnskap i patofysiologi og akuttmedisin til å observere og vurdere pasientens behov for akuttsykepleie
• under veiledning administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• utøve hastegradsvurdering og triage av pasienten
• under veiledning vurdere fare for komplikasjoner, observere og forebygge de mest vanlige komplikasjoner hos pasienten
• analysere og observere pasientens opplevelser, ressurser og behov for akuttsykepleie og medisinsk behandling
• under veiledning strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• under veiledning mestre bruken av det mest vanlige medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåking og behandling av pasienten
• under veiledning redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og akuttsykepleie

 

Generell kunnskap:

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• kritisk vurdere nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke pasienten
• ta ansvar for pasientens sikkerhet
• formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• utnytte pårørendes ressurser og støtte dem i deres krise- og sorgreaksjon
• analysere eget arbeid og benytte relevant forskning innenfor akuttsykepleiefaget
• være bevisst eget kompetanseområde og forstå grenseoppgangen til andre faggrupper innenfor akuttmedisin

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og akuttmedikamenter
• Anestesiologi og kirurgi
• Akuttmedisin og behandling
• Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter
• Akuttsykepleierens problemløsende aspekt
• Infeksjonsforebyggelse og mikrobiologi

 

Innholdet i emne 1 danner grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og evnen til å utføre faglig forsvarlig akuttsykepleie i stabile og mindre komplekse akuttsituasjoner. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

 

• De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner og er utsatt for sykdom og skade av ulik grad. Hovedarena for de kliniske studiene vil være akuttmottaket der studenten skal utvikle funksjonsdyktighet innen de ulike fagområder som er aktuelle for et akuttmottak.
• Hospitering på hjerteovervåkning.

 

Studenten vurderes ift forventet læringsutbytte. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær utover 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

Innlevering og godkjent:

• To (2) skriftlige oppgaver i patofysiologi, maks 1500 ord
• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier
• Ett (1) skriftlig arbeid i Kardiologi, max 1500 ord

Test i:

• EKG-tolkning
• Farmakologi: Akuttmedisiner

 

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på en eller flere av testene får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 2 (dvs før sluttvurdering i kliniske studier kan gjennomføres). Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi. Kalkulator tillatt som hjelpemiddel. Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.  Ved karakteren ikke bestått må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Se under deleksamen 1 og 2.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se under deleksamen 2.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at skolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.04.2019.

Totalt 2100 sider.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res, 6:7. (5s.)

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (100 s.)

Beachey, W. (2017). Respiratory care anatomy and physiology: foundations for clinical practice. 4th edition. St.Louis: Elsevier. (325 s.)

Blank, F. S., Tobin, J., Jaouen, M., Smithline, E., Tierney, H., Visintainer, P. (2014). A comparison of patient and nurses expectations regarding nursing care in the emergency department. J Emerg Nurs, 40(4), 317-322. (5 s.)

Breivik, S., & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk klinisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien Forskning(4), 324-332. doi:10.4220/sykepleienf.2013.0132 (9s.)

Brodal. Smertens nevrobiologi. (2005). Tidsskr Nor Legeforen, 125, 2370-2373. (3s.)

Brunvand, L. (2017). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Callesen, T., Backer Mogensen, C., Brun Petersen, D., Antonsen, K. (2016). Den Akutte patient (3. utgave). København: Munksgaard. (330 s.)

Carlton, E. W., Khattab, A., Greaves, K. (2016). Beyond triage: the diagnostic accuracy of emergency department nursing staff risk assessment in patients with suspected acute coronary syndromes. Emerg Med J, 33, 99-104. (6 s.)

Einen, M., Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Engebretsen, S., Røise, O., Ribu, L. (2013). Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Laegeforen, 133(3), 285-289. (4 s.)

Finnerty, C.C., Mabvuure, N.T., Ali, A., Kozr, R.A. and Herndon, D.N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 37(1), 21-29. (8 s.)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 s.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 s.)

Flin, R, Patey R. (2011). Non-technical skills for anaesthetists: developing and applying ANTS. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 25 (2), 215-27. (12 s.)

Giannoudis, P.V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. og Hall, G.M. (2006). Surgical stress response. Injury, 37 (5), 3-9. (6 s.)

Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus : En ikke-teknisk gjennomgang (3. utgave). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. (320 s)

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus (20 s.)

Hudson, P., Ekholm, J., Johnson, M., Langdon, R. (2015). Early identification and management of the unstable adult patient in the emergency department. J Clin Nurs, 24, 3138-3146. (8 s.)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. (5.utgave). Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. (251 s.)

Kizza, I. B., & Muliira, J. K. (2015). Nurses' pain assessment practices with critically ill adult patients. Int Nurs Rev, 62(4), 573-582. doi:10.1111/inr.12218 (10s.)

Ludikhuize, J., Smorenburg, S.M., De Rooij, S.E., De Jonge, E. (2012). Identification of deteriorating patients on general wards; measurement of vital parameters and potential effectiveness of the Modified Early Warning Score. J Crit Care, 27(4), 424.e7–13 (6 s.)

Lusk, B., & Lash, A. (2005). The stress response, psychoneuroimmunology, and stress among ICU patients. Dimensions of Critical Care Nursing, 24(1), 25-31. (7s.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. . I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2019). Oxygen toxicity. UpToDate; mars. www.uptodate.com . (8 s.)

Melien, Ø. et al (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. (2010). Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming. Tidsskr Nor Legeforen,19, 130, 1921-1924. (3s.)

Piddock, L. (2012). The crisis of no new antibiotics – what is the way forward? The Lancet Infectious Disease, 12 (3), 249-253. (5 s.)

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1. (3.utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (65s.)

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2. (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (340s.)

Stokland, O., Bendz B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. (3.utgave). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (113 s.)

Skjærpe, T. (2014) Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. http://manan.dk/wp-content/uploads/2014/10/skjaerpe_terje_ekg.pdf (35 s)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spillum, B. J. (2018). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok (5s.).

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 s.)

Thim, T., Krarup, N. H., Grove, E. L., Rohde, C. V., Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) approach. Int J Gen Med, 5, 117-121. doi:10.2147/IJGM.S28478 (5s.)

Torrey, S.B. (2019). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mars. www.uptodate.com (9 s.)

Varndell, W., Fry, M., Elliott, D. (2017). Exploring how nurses assess, monitor and manage acute pain for adult critically ill patients in the emergency department: protocol for a mixed methods study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 25(1), 75. doi:10.1186/s13049-017-0421-x (9s.)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag.( 30s)