HSTFS40312 Tverrfaglig samarbeid 3- forskningsbasert praksis (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnet HSTFS40112 Tverrfaglig samarbeid 1 - kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har:

• inngående kunnskap om behovet for helhetlige tjenester
• avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
• avansert kunnskap om hvordan de ulike modellene kan gjennomføres og evalueres

Ferdigheter
Kandidaten kan:

• analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
• planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan bidra med utviklingsarbeid for å fremme helhetlige tjenester
• skal ha kompetanse til å vurdere effekten av tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

Hovedfokus skal være hvordan tjenesteytere tilrettelegger for å nå målene om samordning av helhetlige tjenestetilbud. Studentene skal gjennom beskrivelser og analyser av konkrete eksempler på samordning av helse- og verferdstjenester, skaffe seg et bredt erfaringsgrunnlag og referanseramme for hvordan andre har tilrettelagt dette. En viktig del av emnet vil være å se nærmere på erfaringene ved bruk av ulike organisatoriske modeller som behandlingslinjer og ansvarsgrupper. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis. Erfaringer som for eksempel administratorer og forskere har med ulike modeller vil også være viktige innspill i dette emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen gis gjennom samlinger på til sammen 12 undervisningsdager i løpet av semesteret. Samlingene består av seminarer der det blir lagt vekt på å hente inn personer som kan beskrive konkrete erfaringer med ulike tiltak. Dette kan være både praktikere og forskere.

I tillegg forventes det at studentene presenterer egne arbeider knyttet til planene for masteroppgaven. Under seminarene vil både ansatte og medstudenter bidra med innspill og analyser på de arbeidene som presenteres.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Skriftlig innlegg til gruppe- eller plenumsdiskusjon (300-600 ord). Innlegget godkjennes av emneansvarlig. Ved "ikke godkjent" vil det legges til rette for én ny presentasjon.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.12.2016
-med forbehold om endringer før semesterstart.

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community.  Organization Science, Vol. 19, No. 2, March–April 2008, pp. 359–376 (K)

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation—an international literature review. International journal of integrated care, 11.

Andreassen T A, Aars J, (2015). Den store reformen - Da NAV ble til. Oslo, Universitetsforlaget

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: hvordan begynne-og fullføre. Universitetsforlaget. (kap 1-3; 5 og 6)

Fox, A., & Britain, G. (2005): Throughcare and aftercare: approaches and promising practice in service delivery for clients released from prison or leaving residential rehabilitation: Home Office.

Fylkesmannen i Hordaland (2016) Dei forsto meg ikkje. Tilsynsrapport.

Gangdal, J (2014) Jeg tenker nok du skjønner det sjøl - historien om Christoffer, Oslo, Kagge forlag.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196.

Hansen GV (2015). Can collaboration provide integrated services for prisoners in Norway? International Journal for Crime, Justice and Social Democracy 4(4): 136-149. DOI: 10.5204/ijcjsd.v3i2.242.

Hansen, G V (2013). Hjemmet som basis for psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2013:2

Hansen, G V; Arvesen, P; Tonholm, T (2013). Pappa i fengsel – hvordan ivaretas familien? Tidsskriftet Norges barnevern, 4/2013.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014). Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2014:1

Hansen, G. V., & Ramsdal, H. (2015). Brukermedvirkning og samarbeid-vanskelige mål å kombinere?. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(03), 196-205.

Head, B. W., & Alford, J. (2013). Wicked problems: implications for public policy and management. Administration & Society, 0095399713481601.

Holte, K. (2014). The prevalence of silence.  i Chr Branson, S JCross The Handbook of Ethical Educational Leadership. New York: Routledge, 139-150.

Holte, K. L. (2012). Communicating Risk in Cases of Suspected Child Abuse: What Are the Hidden Silencing Mechanisms that Can Prevent Teachers from Reporting Their Suspicions?. i K P Knutsen, S Kvam, P Langemeyer, A Parianou og K Solfjeld (red). Narratives of Risk: Interdisciplinary Studies, 443-464. Waxman.

Hutschemaekers, G. J., Tiemens, B. G., & de Winter, M. (2007). Effects and side-effects of integrating care: the case of mental health care in the Netherlands. International journal of integrated care, 7.

Ketelaars, C. (2011). Integrated care requires integrated supervision. International journal of integrated care, 11(1).

Kolko, J. (2012). Wicked Problems: Problems Worth Solving. Stanford Social Innovation Review, Austin Center for Design.

MacDonald, M., Williams, J., & Kane, D (2013). Throughcare for prisoners with problematic drug use: a European perspective; EuroVista, Probation and Community Justice, Vol.2 No.3

Mintzberg, H. (1994). Rethinking Strategic Planning- Part. I: Pitfalls and Fallacies, Long Range Planning,Vol. 27. No. 3,12–21.

Ramsdal, H & Hansen, G.V. (2005). Om sirkelens kvadratur. Psykisk helsearbeid møter bestiller-utfører-organisasjonen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1, vol 2. (K)

Rudkjøbing, A., Strandberg-Larsen, M., Vrangbæk, K., Andersen, J. S., & Krasnik, A. (2014). Health care agreements as a tool for coordinating health and social services. International journal of integrated care, 14.

Schein, E. H. (1996). Three Cultures of Management: The Key to Organizational Learning, Sloan Management Review. 38,1, 9-21

Vabo, S. & Vabø, M.(red.) (2014), Velferdens organisering, Oslo: Universitetsforlaget.

Valentijn, P. P., Schepman, S. M., Opheij, W., & Bruijnzeels, M. A. (2013). Understanding integrated care: a comprehensive conceptual framework based on the integrative functions of primary care. International Journal of Integrated Care, 13.

Wadmann, S., Strandberg-Larsen, M., & Vrangbæk, K. (2009). Coordination between primary and secondary healthcare in Denmark and Sweden. International journal of integrated care, 9.

I tillegg kommer 200–300 sider selvvalgt pensum som skal kobles til semesteroppgaven.