HSSOS30311 Praksis 2: Sosialt arbeid i praksis (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått alle eksamener i andre studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne har studentene:

Kunnskaper i å:

1. Diskutere praksisstedets plass i samfunnet og i forhold til faget sosialt arbeid.

2. Diskutere politiske føringers betydning for tjenestemottakernes situasjon

Ferdigheter i å:

3. Anvende både faglig kunnskap, resultater fra forskning og utviklingsarbeid i fagutøvelsen

4. Utøve praksisstedets faglige arbeid

5. Treffe begrunnede valg ved utøvelse av faglig skjønn.

6. Utføre faglige samtaler med tjenestemottakere

7. Reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

Generell kompetanse i å:

8. Samarbeide med samhandlingspartnere som har betydning for praksisstedets virksomhet

9. Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom å delta i prosjekter og/eller utviklingsarbeid

10. Håndtere etiske problemstillinger knyttet til praksisstedets virksomhet

11. Drøfte fagstoff muntlig ut fra en valgt problemstilling.

12. Formidle fagstoff skriftlig og systematisk, relatert til praksisstedets virksomhet

 

Innhold

1. Praksisstedets samfunns- og institusjonsmandat og hva som er sosionomens faglige mandat på dette praksisstedet. Praksisstedets tjenestespekter.
2. Ulik politiske føringers/dokumenters betydning for hvordan praksisstedet forholder seg til ulike tjenestemottakere
3. Finne fram til, vurdere og ta initiativ til å diskutere sentrale teorier, forskning og utviklingsarbeid innenfor praksisstedets fagområde
4. Beherske ulike tjenester (virkemidler, ytelser), planverktøy (IP, aktivitetsplan, arbeidsevnevurdering eller annet) og praksisstedets digitale verktøy som anvendes for å bistå sine tjenestemottakerne
5. Anvende faglig skjønn i vurderinger, avgjørelser og handlinger, i situasjoner med tjenestemottakere, kolleger og/eller samhandlingspartnere
6. Beherske relevante uttrykksformer i samhandlingen med tjenestemottakere slik at brukermedvirkning ivaretas
7. Be om tilbakemeldinger på faglig utførelse og drøfte denne mot teoretisk kunnskap
8. De instanser som praksisstedet samhandler med og deres tjenester og virkemidler. Selvstendig.
9. Ulike prosjekter/utviklingsarbeider på praksisstedet eller hos praksisstedets samhandlingspartnere
10. Identifisere og reflektere over ulike etiske handlingsalternativer og dilemmaer knyttet til fagutøvelsen. Belyse disse med etisk kunnskap for å ta etisk begrunnede handlingsvalg.
11. Ovenfor en gruppe personer, slik at problemstillingen blir belyst og drøftet på en utdypet måte
12. Ulike skriftlige arbeidsoppgaver på praksisstedet. Skriftlig akademisk praksisoppgave.

Undervisnings- og læringsformer

Bachelor i sosialt arbeid har to praksisperioder. Dette er den andre. Praksis vil foregå på ulike arenaer. Det forventes at studenten har praksis knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen i én av periodene. Dette er likevel ikke til hinder for at studenten oppfordres til å ha andre praksisperiode i utlandet.

Høgskolens Praksisteam ivaretar utvikling og rekruttering av tilstrekkelige antall relevante praksisplasser. Tilgjengelige praksisplasser fordeles i et samarbeid mellom Praksisteamet og den emneansvarlige lektoren. Ved behov for tilrettelagt praksis, må det søkes til Praksisteamet innenfor fastsatte frister. Kriteriene for tilrettelegging og fristene finnes på Høgskolens hjemmeside: Praksisinformasjon HS. Her finnes også ulike bestemmelser om politiattest, taushetsplikt, vaksiner mm.

Studenten skal være tilstede på praksisstedet minimum 30 timer pr. uke. Resten av arbeidsuken (40 t pr uke) settes av til selvstudier, bl.a. til arbeid med praksisoppgave(r) og teori.

Studenten har en praksisveileder på praksisstedet. Det kreves en forberedt veiledningstime pr. uke i tillegg til fortløpende veiledning i ulike situasjoner. Studenten har også en av Høgskolens ansatte som skoleveileder. Skoleveileders ansvar er knyttet til godkjenning av skriftlige arbeider og deltakelse i halvtidsevaluering av studenten.

Utover veiledning er læreformen i praksis at studenten i størst mulig grad, ut fra egen kompetanse, praksisstedets egenart og hvor langt studenten har kommet i studiet, deltar aktivt i praksisstedets virksomhet.

Praksisdokument: Ut fra de beskrevne læringsutbyttene med tilhørende innholdsbeskrivelser, se nedenfor, utarbeider studenten sammen med praksisveileder et Praksisdokument som viser hvilke læringsmål studenten setter knyttet til de ulike læringsutbyttebeskrivelsen, hvilke aktiviteter studenten gjør for å nå disse målene og en begrunnelse. Dette dokumentet innleveres til skoleveileder ved fastsatt frist og danner grunnlaget for en vurdering eventuell veiledning av læringsmulighetene på praksisstedet. Det kan stilles krav om utbedring og ny innlevering av studentens læringsmål dersom de ikke oppfyller læringsutbyttebeskrivelsene.  Studentens læringsmål vil bli vurdert halvveis i praksisperioden og avslutningsvis i forhold til IT-Ikke tilfredsstillende, T-Tilfredsstillende og MB-Meget bra oppnåelse.

En løpende vurdering av studentens skikkethet, etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i Universitets- og høgskoleloven av 2005, §§ 4-10), skjer også halvveis og avslutningsvis.

Praksis

12 uker praksis - 13 uker ved utenlandspraksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskrav som må godkjennes for å få praksisperioden bestått, er følgende:

• Ukentlig veiledning med praksisveileder må være gjennomført
• Fravær må være innenfor godkjente grenser.
• Kvaliteten på utførelsen av praksisarbeidet må være godkjent av praksisveileder og skoleveileder gjennom en sluttevaluering
• Skriftlig praksisoppgave må godkjennes av skoleveileder. Oppgaven skal være på inntil 3000 ord.

Dersom skriftlig praksisnotat inneholder brukeropplysninger, skal retningslinjer for behandling av personopplysninger følges. Oppgaven skal være i tråd med høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving, jf. bibliotekets sider.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan omarbeides en (1) gang. Ikke innlevert arbeidskrav anses som ikke godkjent. Studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt.

Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlig praksisarbeidskrav, se undervisningsplanen.

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til "ikke bestått", må alle arbeidskrav utføres og godkjennes ved at emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til 'ikke bestått', må alle arbeidskrav avlegges på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2016

361.3 Hø
Høilund, P og S Juul (2015): Anerkendelse og dømmekraft i socialt arbejde. København: Hans Reitzels Forlag. Hele boka. (190 s)

Kirkebøen, G (2007): Skjevheter i fagfolks skjønn - hvordan kan beslutningstaking forbedres? NTNU Concept rapport nr 17 kap 9. Lenke legges ut i Fronter.

305.9 Pr
Kirkebøen, G (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? (27-44) og Molander, A(2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. (44-55). I: Molander, A og J-C Smeby (red) (2013): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget. (28 s).