HSPSA40212 Mangfold i yrkesfaglig praksis (Vår 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Hadi Strømmen Lile
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis.
Forkunnskapskrav utover opptakskrav
For å avlegge eksamen i emnet, må HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren (15 stp) være bestått.
Undervisningssemester
2. semester (vår)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskaper
Kandidaten:
- har inngående kunnskap om tegn på psykososiale problemer og psykisk uhelse
- har avansert kunnskap om ulike risikofaktorer for utvikling av psykososiale problemer
- kan analysere og anvende ulike perspektiver på forholdet mellom individ, samfunn og kultur
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan beherske strategier som fremmer god psykisk helse blant brukerne, i lokalsamfunn og i storsamfunnet
- kan anvende og forholde seg kritisk til relevante klassifikasjonssystemer og diagnostikk
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan kritisk vurdere historiske utviklingslinjer, nåtidige problemstillinger og framtidige utfordringer innen psykososialt arbeid
- kan analysere og drøfte samfunnsskapte utfordringer som sosiale marginaliseringsprosesser, fattigdom og sosial ulikhet i helse
Innhold
Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer i psykososialt arbeid knyttet til: rusproblematikk, psykisk helsearbeid, psykososialt arbeid med barn og unge og eldreomsorg.
Hovedtema:
- Sammenhengen mellom psykisk og somatisk helse og sosiale forhold
- Ulike risikofaktorer for utvikling av psykososiale problemer
- Tegn på psykososiale problemer og psykisk uhelse
- Perspektiver på livssyklus, livsfaser og kultur
- Den samfunnsskapte helse og uhelse
- Trivsel og forhold som fremmer god helse
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.
Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).
Det gis veiledning på eksamen i gruppe. Veiledning gis to ganger (2 timer pr veiledning).
Arbeidsomfang
Det er beregnet ca. 20 timer studieinnsats per uke.
Praksis
Studentene skal delta i en praksisperiode over to uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Praksisstedet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Godkjent refleksjonsnotat med utgangspunkt i problemstilling fra praksisstudiet, med et omfang på 1500 ord (+ /- 10 %) . Det gis individuell tilbakemelding på innlevert arbeidskrav.
Skriftlige arbeidskrav må leveres innen nærmere fastsatte frister. Skriftlige arbeidskrav som vurderes til "ikke godkjent" kan omarbeides inntil to ganger. Arbeidskrav som ikke er innenfor oppgitt lengde, vurderes til 'ikke godkjent'.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Hjemmeoppgave i gruppe
Gruppeeksamen som utføres i grupper med 2-3 deltakere. I besvarelsen skal kandidatene diskutere en faglig relevant og aktuell problemstilling innenfor ett av emnets temaområder, gjerne med utgangspunkt i arbeidet med emnets arbeidskrav. Besvarelsen skal blant annet inneholde en presentasjon av kunnskapsstatus innenfor det valgte området. Besvarelsen har et omfang på 3000 ord (+ /- 10 %).
Gruppesammensetningen til eksamen settes opp av studieledelsen.
Besvarelsen vurderes til bestått/ikke bestått.
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidatene anledning til å omarbeide oppgaven en gang.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017
Individets rettigheter og rettskildelære
River Hustad (2017) Government Belongs Where There is Poverty. PhD-avhandling, Universitetet i Oslo. (Part I, side 1-51)
Thorstein Eckhoff (2010) Rettskildelære. 5 utgave, Universitetsforlaget. (Kap 1-8)
Barn og unge
Alberti-Espenes, E. (2012) Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal akademisk
Lile, Hadi Strømmen. (2015) Intervjuet med "Olav". Kritisk juss nr. 2/2015 (s. 114-122)
Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (2016) Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. 3 utgave, Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 1, 2, 3, 5, 8, 10, 15 og 16)
Minton, S. J. (2016) Marginalisation and Aggression from Bullying to Genocide: Critical Educational and Psychological Perspectives. Rotterdam: Sense Publisher. (Kapittel 1 og 2)
Salole, Lill (2013) Krysskulturelle barn og unge: Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Oslo: Gyldendal akademiske.
Psykisk helse og rus
Kirkengen, A., L. og Næss, A., B. (2015) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. (Innledning og Kapittel 5)
Addenbrooke, Mary (2011) Survivors of Addiction: Narratives of Recovery. New York: Routlege
Syse, Aslak (2016) Tvungent psykisk helsevern - enkelte kommentarer. Kritisk juss 4/2016 (s. 278-300)
Profesjon, individ og kultur (inkludert kjønn og eldre)
Harald Grimen (2008) Profesjon og kunnskap. I Anders Molander og Lars Inge Terum (red) Profesjonsstudier. Universitetsforlaget (Kap. 3, s. 71-85).
Leseth, Anne og Kari Nyheim Solbrække (2011) Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm Akademiske (Kapittel 1, 2, 4, 9, 10 og 11)
Young, I.M. (2005) On Female Body Experience: "Throwing Like a Girl" and Other Essays, Oxford University Press (Kapittel 2)
Praksislitteratur
Fangen K.F. (2004) Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2, 3, 4, 6 og 7.