HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Vår 2018)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Emneansvarlig:
Astrid Wevling
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

  • har spesialisert kunnskap i anatomi, fysiologi, kirurgi og patofysiologi knyttet til kirurgisk behandling og hvordan fysiologiske prosesser og ulike sykdomstilstander innvirker på pasienten og operasjonsforløpet
  • har omfattende kunnskaper om mikroorganismers levemåte, virulens og smitteveier
  • har kunnskap om hygiene og grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak, samt om kroppens infeksjonsforsvar og immunitet
  • tilegner seg og utvikler kunnskap om operasjonsenheten, samt operasjonssykepleierfaget, ansvar og funksjon
  • har kunnskap om de vanligste komplikasjoner som kan oppstå hos mindre komplekse og stabile pasienter under operasjon

Ferdigheter

  • utvikler ferdigheter i grunnleggende operasjonssykepleie til den stabile og forutsigbare pasienten, samt observasjon av pasientens tilstand, opplevelse, ressurser og behov for operasjonssykepleie
  • anvender kunnskaper i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse i sitt arbeid og kan vurdere den enkelte pasients immunforsvar
  • anvender kunnskaper i anatomi, fysiologi, patofysiologi og kirurgi i forberedelse, tilretteleggelse og ved kirurgiske inngrep, samt til å observere, vurdere og utøve operasjonssykepleie
  • utfører enkle komplikasjonsforebyggende tiltak hos den stabile ukompliserte operasjonspasienten

Generell kompetanse

  • anvender sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver
  • er bevisst eget kompetanseområde og anvender sin kompetanse til å reflektere over ulike  alternativer i valgsituasjoner
  • handler faglig, etisk og juridisk forsvarlig
  • formidler forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
  • viser vilje til å bli veiledet, viser progresjon og tar medansvar for egen fagutvikling

Innhold

Emnet deles inn i underemner:

Grunnleggende operasjonssykepleie: ansvar og funksjon, og assistanse ved kirurgi og behandling

  • Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team
  • Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og undersøkelser

Anatomi, fysiologi, patofysiologi

  • Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep
  • Det sentrale, perifere og autonome nervesystem
  • Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt/multiorgansvikt
  • Organismens reaksjon på traumer

Grunnleggende kirurgi

  • Operative inngrep - generelle prinsipper
  • ulike kirurgiske teknikker og operative incisjoner
  • Sår- og sårtilheling

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin og hygiene

  • Aseptikk og antiseptikk
  • Normalflora og de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer
  • Resistensutvikling, immunologi
  • Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt
  • Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse
  • Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse
  • Helsepersonell som smittemottaker
  • Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, utstyr, tekstiler, luft og ventilasjon
  • Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering
  • Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring
  • Renhold og avfallsbehandling

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier som vil foregå ved Senter for simulering og inovasjon (ferdighetssenteret ved HiØ), operasjonsavdelinger og poliklinikker i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk tilstedeværelse i både teoretiske og kliniske studier.
  • Innlevering og godkjent:
    • Tre (3) skriftlige oppgaver (à 1500 ord)
    • Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat om en selvopplevd klinisk situasjon som omhandler grunnleggende operasjonssykepleie (à 1500 ord)
    • Kliniske studier: Studentens målsetning for kliniske studier
    • Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat før sluttvurdering i klinisk studium som omhandler studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse (a 1000 ord)
  • Skriftlig skoletest: Mikrobiologi og smittevern (4 timer).

Arbeidskravene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav (innleveringer) som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges tilrette for at studenter som får "ikke godkjent" på testen får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 2, dvs. før sluttvurdering av kliniske studier kan gjennomføres.

Arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier. (Se pkt. vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skoleeksamen (6 timer).
Tema: anatomi. 
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.
Ved karakteren ikke bestått, må hele praksisperioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017

FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGI

Haug E. Sand O., Sjaastad Ø. V., Toverud KC. (2006 )Menneskets fysiologi , Gyldendal akademisk, Oslo.

Sjaastad, Ø., Haug E., Sand O. V. (2014). Menneskets fysiologi, Gyldendal Akademisk, Oslo.

ANATOMI OG GRUNNLEGGENDE KIRURGI

Hamberger, B. & Haglund, U. (2013). Kirurgi. Stockholm: Liber.

Jeppsson B., Ljungqvist, O., P. Naredi, J. Sund, M. (2016)  Kirurgi upplag 4. Studentlitteratur

Jokic, I., Kalinichenko, P. (2007). Histologi. Elnesvågen. Dale fag AS ISBN: 9788291818405.

Lindholm, C., Thorbjørnsen, M., (2012). Sår. Oslo. Akribe.

Netter F, H. (2014). Atlas of Human Anatomy. Elsevier - Health Sciences Division ISBN:9781416059516 anbefaler tysk utgave, (kan evt. benytte andre tilsvarende atlas som Sobotta Atlas of Human Anatomy).

Rinvik, E., Dahl, H.A. (2010) Menneskets funksjonelle anatomi. Cappelen akademisk

Støren, H. J.(2010). Vurdering og behandling av akutte sår. Oslo. Unipub, ISBN: 978-8274774-56-8.

SMITTEVERN, MIKROBIOLOGI, INFEKSJONSMEDISIN

Allen, George (2011). Infection Prevention in the Perioperative Setting: Zero Tolerance for Infections. I; Elsevier - Health Sciences Division | 2011 | Engelsk | ISBN:9781437724820

Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.

Andersen, B. M. (2014). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1. Fagbokforlaget

Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2. Elefantus forlag

Assosiation of Surgical Technologists  Standards of Practice for Surgical Attire, Surgical Scrub,  Hand Hygiene and Hand Washing http://www.ast.org/uploadedFiles/Main_Site/Content/About_Us/Standard_Surgical_Attire_Surgical_Scrub.pdf

Centers for Disease Control (CDC) (2008) Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities. Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC)3 1Hospital Epidemiology  http://www.sterilforsyning.no/images/disinfection_nov_2008.pdf

Cowperthwaite, L., Holm, R.L. Guideline Implementation: Surgical Attire AORN https://www.aorn.org/websitedata/cearticle/pdf_file/CEA15505-0001.pdf

Degrè, M., Hovig, B., Rollag, H.,  (2008). Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk.

Dressings. Org.(2004). ”An in-vitro comparison of the physical characteristics of hydrocolloids, hydrogels, foams and alginate/cmc fibrous dressings. http://www.dressings.org/TechnicalPublications/PDF/Coloplast-Dressings-Testing-2003-2004.pdf/

Folkehelseinstituttet  (2017) Håndhygiene – nasjonal veileder. Rapport  Smittevern 23. https://www.fhi.no/publ/2017/handhygiene/

Folkehelseinstituttet  (2009) MRSA veilederen. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.  https://www.fhi.no/publ/eldre/mrsa-veilederen/

Folkehelseinstitutt (2006). Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta (Smittevern 25)
https://www.fhi.no/publ/eldre/rettleiar-til-forskrift-om-smitteve/

Folkehelseinstituttet  (publisert 2010) Tuberkuloseveilederen,https://www.fhi.no/nettpub/tuberkuloseveilederen

Greening Health Care (2017) Operating Room Ventilation Systems Best Practices Guide for Energy Efficiency, Health and Safety
http://greeninghc.com/wp-content/uploads/2015/02/OR-Ventilation-Best-Practices-Guide-April-2017.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012)  https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/nasjonal-strategi-for-forebygging-av-inf/id518972/

Helsetilsynet (1997). Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn.  https://www.helsetilsynet.no/no/Regelverk/Rundskriv/Rundskriv-helsetjenesten/Rundskriv-Helsetilsynet/Retningslinjer-mikrobiologisk-kontroll-luft-operasjonsrom-IK-2-97/

Kennedy, L. (2013) Implementing AORN Recommended Practices for Sterile Technique AORN journal

Kjønniksen, I., Segadal, L., Haugsbø,A., Hotvedt, R.,Jacobsen, T.,Kristiansen,I.S.

Nordsletten, L., Søndenaa, V.G. (2017) Ventilasjon av operasjonsstuer, Tidskriftet Den norske legeforening

Norsk forening for sterilforsyning (2014) ; Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr   http://www.sterilforsyning.no/nettbutikk.html.

Norsk interessefaggruppe for sårheling. Retningslinjer for sårbehandling http://www.nifs saar.no/retningslinjer.html

Norsk Legemiddelhåndbok. Desinfeksjon. http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/?frid=Tk-01-infeksjon-2616

Wound Educators.com. Wound dressings
https://woundeducators.com/resources/wound-dressings/

NSFLOS(2015) Dekontaminering av kirurgiske instrumenter   Youtube:https://www.youtube.com/watch?v=K3-010dLZWk

Rutala, W.A., Weber, D.J., and the Healthcare Infection Control Practices Advisory

Committee (HICPAC) Hospital Epidemiolog. (2008) Guideline for Disinfection and

Sterilization in Healthcare Facilities: https://www.cdc.gov/infectioncontrol/pdf/guidelines/disinfection-guidelines.pdf

Segadal L, B.M. Andersen, A. Haugsbø m.fl. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer. Kunnskapssenteret. SMM-rappor nr 5/2001.

Statens Helsetilsyn (1997). Rundskriv IK-2/97 fra

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep eller større invasive prosedyrer. http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/htil_gamle_rundskriv/IK-2-1997.pdf

Statens helsetilsyn (1997) Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet IK-2552 http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/andrepublikasjoner/smittevernloven_forebygging_blodsmitte_ik-2552.pdf

World Health Organization; 2016. Global Guidelines for the Prevention of Surgical Site Infection. Geneva. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK401142/?report=printable

GRUNNLEGGENDE OPERASJONSSYKEPLEIE ANSVAR, FUNKSJON OG ASSISTANSE VED KIRURGI OG BEHANDLING

NSFLOS: AORNs –anbefalte retningslinjer for leiring (2001) https://www.nsf.no/Content/300426/cache=20112110091653/AORN-leiring 2001-oversettelse.pdf

Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2018). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Kunnskapsdepartementet (2005). Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-til-rammeplan-forvidereutdann-5/id107716/

NSFLOS (2014) Operasjonssykepleiers ansvars og funksjonsbeskrivelse
https://www.nsf.no/vis-artikkel/2839925/431929/operasjonssykepleiers-ansvars-ogfunksjonsbeskrivelse

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2014). Alexander’s Care of the Patient in Surgery. (15.utg.) St. Louis: Mosby.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Rammeplan for videreutdannelse i operasjonssykepleie. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269393-rammeplan_for_videreutdanning_i_operasjonssykepleie_05.pdf

Anbefalt lesning; spesifiseres ved innledning til emnet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:38:19