HSINT10114 Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Intensivsykepleie, viderutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie til den stabile og mindre komplekse intensivpasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

Kunnskaper:

• har kunnskap i patofysiologi, intensivmedisin og intensivbehandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander
• har utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter og forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• kan gjøre rede for kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi
• har kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende
• har grunnleggende kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos intensivpasienten

Ferdigheter:

• anvender kunnskap i patofysiologi og intensivmedisin til å observere og vurdere intensivpasientens behov for intensivsykepleie
• administrerer medikamenter og tar ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• vurderer fare for komplikasjoner og observerer og forebygger de mest vanlige komplikasjoner hos pasienten
• observerer og vurderer pasientens opplevelser, ressurser og behov for intensivsykepleie og medisinsk behandling
• strukturerer arbeidsdagen og sikrer kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• mestrer bruken av det mest vanlige medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåking og behandling av pasienten

Generell kunnskap:

• kritisk vurderer nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke intensivpasienten
• tar ansvar for pasientens sikkerhet
• vurderer eget arbeid og benytter relevant forskning innenfor eget fagområde
• formidler forståelse og respekt for ulike menneskelig reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• utnytter pårørendes ressurser og støtter dem i deres krise- og sorgreaksjon

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og aktuelle medikamenter
• Anestesiologi og kirurgi
• Intensivmedisin og behandling
• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Intensivsykepleiens mellommenneskelige aspekt
• Intensivsykepleiens problemløsende aspekt
• Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter

Kunnskaper og kliniske erfaringer i emnet danner grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier vil foregå ved senter for simulering og innovasjon (ferdighetssenteret)ved HiØ, intensivavdelinger og overvåkingsavdelinger i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette i form av innlevering av skriftlige arbeider eller tid i klinikken.  Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjent:
• Tre (3) skriftlige arbeider i fysiologi /patofysiologi (á maks. 1500 ord)
• Ett (1) skriftlig arbeid i intensivmedisin/intensivsykepleie (á maks. 1500 ord)
• Kliniske studier: Studentens målsetting og arbeidsplan for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat som omhandler studentens kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra kliniske studier (maks. 1000 ord)
• Test i:
• EKG-tolkning (1 time)
• farmakologi (fire (4) timer)

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på en eller flere av testene får to (2) nye forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi. Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel bestått/ikke bestått. Intern og ekstern sensur.
Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F). 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogram. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 06.12.2017:

Anbefalt litteratur:
(I tillegg anbefales oppdaterte vitenskapelige artikler underveis i emnet)

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015).Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Oslo: Ullevål Universitetssykehus. Oslo. G Fagbokforlaget.

Aronsen, J.M., Birkeland, J. A., Munkvik, M og Sjaastad, I. (2011). Farmakologi- Repetisjon og oppgaver. Oslo: Gyldendal akademisk

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications Elsevier 6th edition.

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.

Flin, R, Patey R. Non-technical skills for anaesthetists: developing and applying ANTS. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 2011;25 (2):215-27.

Giæver, P. (2015).Lungesykdommer Oslo: Universitetsforlaget, 3. utg.

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.G. (2015). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. 3.utg.

Hall, J.E. (2016) Guyton and Hall textbook of medical physiology Philadelphia: Elsevier Saunders 12th edition.

Haug, E. og Sand, O. og Sjaastad, ØV. (2014) Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2. utg.

Hovind, I.L (2011) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe AS 2. utg.

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. 5. utg.

Irwin, R.S. og Rippe, J.M. (2012). Irwin and Rippe's intensive care medicine. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins. 7th edition 

Jensen, T.S. og Dahl J.B. (2013). Smerter- baggrund, evidens og behandling København: FADL´s Forlag A/S

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no   

Larsson, A. og Rubertsson, S. (2012). Intensivvård. Stockholm: Liber forlag.

Lovdata. (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell. Lovdata.no.

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A.(2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk

Morton, P.G. og Fontaine, D.K. (2017) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia: Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins 11th edition 

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (2013). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Norsk Resuscitasjonsråd (2015). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere.

Opdahl, H. (2008). Kompendium i oksygentransport og oksygeneringssvikt. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA.

Persson, S. og Stagmo, M. (2014) PerssonsKardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

Ræder, J (2016) ANESTESIOLOGI En innføringsbok. Oslo. Gyldendal Akademisk

Schenck-Gustafsson, K. (red) (2011) Kvinnohjärtan. Hjärt- och kärlsjukdomar¨hos kvinnor. Lund: Studentlitteratur 2.utg.

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1.. Bergen: Fagbokforlaget 3. utg.

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2.. Bergen: Fagbokforlaget. 2. utg.

Stokland, O. og Bendz B. (red) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 3. utg.

Stubberud D.G. (red) (2013) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Stubberud D.G. (red.) (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom Oslo: Cappelen Damm akademisk

Tazmini K (2014) Elektrolyttveilederen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo