HSANE10114 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskaplige temaer (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Emnet omhandler grunnleggende anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse. Emnet er med å danne grunnlag for at studenten kan utøve faglig forsvarlig anestesisykepleie til pasienter i ASA gruppe I og II.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har utdypende kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling ved svikt i vitale funksjoner
• har utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter og forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• kan gjøre rede for kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi/intensivmedisin
• kan gjøre rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid
• kan vurdere sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og -metoder
• har kunnskaper om aldersdimensjonen og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien

Ferdigheter

• anvender kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling for å vurdere pasienter i ASA gruppe I-II som har behov for anestesisykepleie i ulike situasjoner
• administrerer medikamenter og tar ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• vurderer den enkelte pasients immunforsvar og iverksetter aktuelle smitteforebyggende tiltak
• vurderer fare for komplikasjoner, tar beslutninger og iverksetter forebyggende og behandlende tiltak hos stabile pasienter i ASA gruppe I-II
• anvender avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av pasienter som trenger anestesi/sedasjon i ASA gruppe I-II
• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske grunnleggende tekniske ferdigheter
• tar ansvar for pasientens sikkerhet og behersker anestesisykepleie til pasienter med ASAI og ASAII
• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som skal til et kirurgisk inngrep
• iverksetter forebyggende og behandlende tiltak som lindrer lidelse og stress for pasient og pårørende
• utvikler evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge ut i fra pasientens grunnleggende behov

Generell kompetanse

• vurderer kritisk nyervervet kunnskap i behandling av pasienter som har behov for anestesi
• vurderer eget arbeid og benytter relevant forskning innenfor eget fagområde 

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og sentrale anestesifarmaka
• Grunnleggende anestesiologi
• Anestesi ved gynekologiske operasjoner
• Anestesi ved ortopediske operasjoner
• Intensivmedisin og kirurgi
• Grunnleggende anestesisykepleie
• Funksjon og ansvar
• Infeksjonsforebygging

Kunnskaper og kliniske erfaringer i emnet danner grunnlaget for forståelse, progresjon og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper, klinisk veiledning og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

De kliniske studiene vil være av 10 uker varighet og vil foregå ved anestesiavdelingene ved Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten skal utvikle en begynnende funksjonsdyktighet som anestesisykepleier innen gitte avgrensede fagtemaer. Studenten skal vise progresjon, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier.
  Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjenning av:

1. Tre (3) skriftlige arbeider: Ett i fysiologi. To i patofysiologi (á maks. 1500 ord).
2. Ett (1) skriftlig notat om en selvopplevd klinisk situasjon som omhandler grunnleggende anestesisykepleie. Situasjonen skal være hentet fra studentens kliniske studier. Maks. 1500 ord.
3. Ett (1) skriftlig arbeid innen tema gynekologi eller ortopedi (maks. 1500 ord).
4. Kliniske studier: Målsetting og arbeidsplan for kliniske studier.
5. Kliniske studier: Refleksjonsnotat før sluttvurdering i kliniske studier. Notatet skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (maks. 1000 ord).

• Test i grunnleggende medikamenter ved gjennomføring av ulike anestesimetoder, samt deres farmakokinetikk og dynamikk (4 timer)
• Test i EKG tolkning (1 time)

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til deleksamen 2, dvs før sluttvurdering av kliniske studier kan gjennomføres.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1:
Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2:
Vurderte kliniske studier.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått.
Intern og ekstern sensur.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7

Al-Shaikh, B. & Stacey, S. (2013) Essentials of Anaesthetic equipment (4 ed.).Kp. 2-8. Edinburgh: Churchill.

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo. G Fagbokforlaget.

Biddle, C. (2009) Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237

Bjerkelund, C.E., Christensen, P., Dragsund, S., P Aadahl (2010) Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for den norske Legeforening; 130:507 – 10

Breivik,H., Norum,H. M. Regionalanalgesi – fordeler og ulemper. (2010) Tidsskrift for den norske Legeforening 130:392 – 7.

Butterworth, JF., Mackey, D.C, Wasnick, JD. (2013) Morgan & Mikail’s Clinical anesthesiology  5th.ed. Lange medical books/McGraw-Hill (resterende kapitler i boken som oppslagsverk)
- Del 1   Anesthesia equipment & monitors (oppslagsverk)
- Del 2  Clinical Pharmacology. Kap ( 7,8,9,10,11,12,13,14,16)
- Del 3   Anesthetic management. Kap; (18,19, 20, 21, 23, 24, 29, 34)
- Del 4   Regional anesthesia & pain management. Kap ( 45, 46 )

Crawley, SM & Dalton, AJ (2015) Predicting the difficult airway. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain 15 (5): 253-257

Edmark, L., Auner, U., Enlund., Ostberg, E., &Hedenstierna, G. (2011) Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta Anaesthesiolgica Scandinavia 55: 75-81

Fasting S. (2010) Risiko ved anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5(130); 498-502.

Gan, J. T., Diemunsch, S. P., Habib, A. A., Kovac, C. A., Kranke, D. P., Meyer, A. T., . . . Tramèr, R. M. (2014). Consensus Guidelines for the Management of Postoperative Nausea and Vomiting. Anesthesia & Analgesia, 118 (1), 85-113

Grixti, A., Sadri, M. & Watts, M. T. (2013). Corneal Protection during General Anesthesia for Nonocular Surgery. The Ocular Surface, 11 (2), 109-118.

Hartland, B. L., Newell, T. J., & Damico, N. (2015). Alveolar recruitment maneuvers under general anesthesia: a systematic review of the literature. Respiratory Care, 60 (4), 609-620

Hedenstierna, G. (2012). Oxygen and anesthesia: what lung do we deliver to the postoperative

ward?: Oxygen and anesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica,56(6), 675-685

Heier,T. (2010) Muskelrelakserende midler. Tidsskrift for Den norske legeforening; 130:398- 401

Hovind, I. L., (red.) (2011). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag.
Kap. 8: Smerte og smertelindring
Kap. 9: Postoperativ kvalme og oppkast
Kap. 10: Væskebehandling, elektrolytt -og syre-base-balanse
Kap. 11: farmakologi - forståelse og klinisk utøvelse
Kap. 12: Valg av anestesimetode
Kap. 13: Kliniske overvåking og monitorering
Kap. 14: Sikring av luftveier
Kap. 16: Leiring av operasjonspasienten
Kap. 17: Smittevern
Kap. 20: Preoperativ informasjon og vurdering
Kap. 21: Mottak av pasient
Kap. 22: pasienter i generell anestesi
Kap. 23: Pasienter i lokalanestesi
Kap. 24: Rapport og overvåking

Horosz B, (2013) Inadvertent intraoperative hypothermia. Anaesthesiol Intensive Ther.;45 (1):38-43.

Høymork, S. C. (2010) Måling av narkosedybde. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 633-7

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 5. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel 1,2,3 og 5.

Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I Norsk lege-middelhåndbok . Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Laake, K. (2003). Geriatri i praksis 4.utg. Kap. 11 og 12. Oslo: Universitetsforlaget.  

Lehne, G. & Melien, Ø. (2010). Kvalmestillende legemidler. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.  

Kirkebøen, K.A.Lindholm,E., Ræder,J. (2010) Valg av anestesimetode og anestesimidler. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130:388 – 91

Krediet, A.C., Kalkmand, C.J., Bonten, M.J., Gigengack, A.C.M., Barach, P. (2011). Hand-hygiene practices in the operating theatre: an observational Study. British Journal of Anaesthesia,107 (4) , 553–8

Lovdata. (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell. Lovdata.no.

Martin, D.S. (2015) Oxygen therapy and anaesthesia: too much of a good thing? Anaesthesia, 70, 511–527

Myhr, K., Olsen, H. & Brørs, O. (2010). G5 Bivirkninger. I Norsk legemiddelhåndbok 2007. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Nilsson, U. (2008) The anxiety and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87(4);780-807

NRR Retningslinjer for Avansert HLR: hentet 30.06.17. http://nrr.org/images/pdf/AHLR_pa_voksne_Norske_retningslinjer_2015.pdf

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Del 1 til 6. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet 22.03.11 fra http://www.linde-gastherapeutics.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/opdahl/$file/Oksygentransport og oksygeneringssvikt.pdf

Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult intubated patient – what is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25 (1), 21-30.

Rusch,D., Eberhart,H.J.L.,  Wallenborn, J., Kranke, P. (2010) Nausea and Vomiting After Surgery Under General Anesthesia. Deutsches Arzteblatt International 107(42): 733–741.

Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Ræder, J. og Høymork, S. (2010) Moderne farmakologiske prinsipper for intravenøs anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 628-32

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Nervesystemet. Kap. 8: Blodet. Kap. 9: Immunsystemet.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal, 127 , 231-237

Sessler, D.I., Olmsted, R.N., & Kuelpmann, R. (2011) Forced-air warming does not worsen air quality in laminar flow operating rooms. Anesthesia & Analgesia 113(6); 1416-1421

Smith, I. et.al (2011) Perioperative fasting in adults and children: guidelines from the European Society of Anaesthesiology. European Journal of Anaesthesiology, 28(8); 556-69

Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2013). G1 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.  Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T. 22. 4.1 Postoperativ smertebehandling. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok.

Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T. 22. 4.2 Postoperativ kvalmebehandling. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok.

Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Kapittel 1: Hva er smerte?  I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Stokland, O. & Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo. Cappelen Akademisk kap. 1,4,5,6.

Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4.utg. Bergen: Fagbokforlaget. Kp. 2, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 15, og 16.

Torossian, A., Bräuer, A., Höcker, J., Bein, B., Wulf, H. & Horn, EP. (2015) Clinical practice guideline: Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Dtsch Arztebl Int; 112: 166–72