HSVPL20209 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie, heltid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått følgende emner:

• HSVPL10117 Vernepleierprofesjon og kunnskap
• HSVPL10217 Juridiske og samfunnsvitenskapelige emner 
• HSVPL10311 Innføring i miljøarbeid
• HSVPL10407 Praksis 1: Miljøarbeid i praksis

Godkjent ferdighetstrening i emnet HSVPL20112 Fysisk helse.

Undervisningssemester

3. semester (høst). 

 

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

Kunnskaper

• 1. Drøfte mulige konsekvenser av manglende helsehjelp

Ferdigheter

• 2. Kartlegge brukerens helsetilstand og funksjonsnivå
• 3. Anvende registreringsskjemaer og praksisstedets pasient- og brukerdokumentasjons-systemer for føring av kartleggingsdata og helsehjelp
• 4. Utføre praktiske prosedyrer i sykepleie og korrekt medikamenthåndtering
• 5. Anvende tilegnet kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner
• 6. Anvende systematisk tiltaksarbeid ved planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetiltak
• 7. Anvende tiltak som er noramativt/etisk akseptable for bruker og i overensstemmelse med lov og vedtak
• 8. Gjennomføre individuell veiledning inn mot bruker
• 9. Anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og for konflikthåndtering mellom brukere og mellom brukere og ansatte/student

Innhold

• Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp
• Ferdigheter
• Praksisstedets målsetting, primæroppgaver, juridiske, organisatoriske, fysiske og administrative rammer. Sammenhengen mellom individuelt helse- og miljøarbeid/habiliteringsarbeid og rammefaktorene. Konsekvenser av stedets rammebetingelser og påvirkning av rammebetingelser.
• Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokuset skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov knyttet til f.eks. ADL-ferdigheter.
• Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica, Iplos) ved praksisstedet.
• Eksempler på standardiserte, praktiske prosedyrer i sykepleie: personlig hygiene, av- og påkledning, blodtrykk-, puls- og respirasjonsregistrering, blodglukosemåling, temperaturmåling, sårbehandling, injeksjoner, kateterisering av urinveier. Eksempler på medikamenthåndtering: medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter. Eksempel på standardisert prosedyrebibliotek for helsetjenesten er VAR Healthcare.
• Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og faglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog.
• Anerkjente og velbegrunnede strategier, tiltak og evaluering av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter.
• Tiltaket skal være vurdert opp mot samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss.
• Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme
• Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk.
• Vise til faktaforhold, teori, verdisyn og øvrige premisser som del av argumentasjon ved utsagn og handling.

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, veiledningstimer gitt av praksisveileder, skriftlig arbeid og deltagelse på høgskolens undervisningsdager.

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en (1) uke etter avsluttet praksis.

Arbeidsomfang

Praksis består av 8 ukers praksis, totalt 240 timer. I tillegg kommer obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen.  Det føres eget fraværsregnskap for undervisningsdagene ved høgskolen.

Praksis

Praksis består av 8 ukers praksis, totalt 240 timer. I tillegg kommer obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Det føres eget fraværsregnskap for undervisningsdagene ved høgskolen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få praksisperioden bestått:

• Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder.
• En oppgave på maks 3000 ord. Mer informasjon om oppgaven gis i emneheftet. Oppgaven leveres og vurderes til gitte frister. Oppgaver som ikke blir godkjent, kan omarbeides en gang. Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis. Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering av arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime etter forespørsel fra student. Skriftlig tilbakemelding på oppgaven.
• Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer vurderingsskjemaet til skoleveileder senest en (1) uke etter avsluttet praksis.
• Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se emnehefte for praksis.

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del og forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1. desember 2005.

Sensorordning

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 13.06.2017

Artikkel Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning, 8 (2), 114-122. DOI:10.4220/sykepleienf.2013.0049. (5 sider)

361.322 De
Dejong, P., & Berg, K. I. (2005). Løsningsskapende samtaler, 336 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-33932-5
Kap. 1: Fra problemløsning til løsningsskapning s. 11-23
Kap. 2: Løsningsskapning s. 24-31
Kap. 4: Å komme i gang s. 67-91
Kap. 5: Å utdype klientens ønsker s. 92-118
Kap. 6: Å utforske unntakene s. 119-131
Kap. 9: Samtaler med ufrivillige klienter s. 191-235
Kap. 10: Samtaler med klienter i krisesituasjoner s. 236-259
Kap. 11: Profesjonelle verdier og menneskelig mangfold s. 260-272
(160 sider)

610.730699 Ei
Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 443 sider, (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-32689-7
Kap. 17: Samarbeid i gruppe, konflikt og konflikthåndtering s. 413-417
(5 sider)

Veileder
Folkehelseinstituttet (2016). Smittevern 23 Håndhygiene nasjonal veileder. Hentet 31.05.17 fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/handhygieneveileren.pdf
(60 sider)

Rapport
Helsetilsynet (2013). Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Hentet 31.05.17 fra http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport5_2013.pdf (14 sider)

Artikkel
Jonvik, K. L., Sørland, R., & Wibe, T. (2011). Spiste flere måltider. Sykepleien, 99 (8): 72-73. DOI:10.4220/sykepleiens.2011.0127
(2 sider)

618.970231 Ge
Kirkevold, M., Brodtkorb, K., & Ranhoff, A. H. (Red.) (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-02-46449-0
Kap. 14: Eldre og legemidler s. 184-195
(12 sider)

Nettressurs
Lunde, P. H. Forflytningskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk http://forflytningskunnskap.no/index.asp?id=143408

Artikkel
Løkke, J.A., Granmo, S., Leirvik, S., Lund, P. A., & Vold, J. A. (2013). Tekst og vokal prompting for å bedre manding hos personer med demens. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 40 (2), 189-195. Hentet 31.05.17 fra http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=443
(6 sider)

Nettressurs
VAR Healthcare. Prosedyrebibliotek for helsetjenesten.
www.varnett.no

Kunnskapsstoff: Ernæring

Vurdering av ernæringsstatus:
Kostintervju
Kartleggingsverktøy
Vurdering av ernæringsrisiko
(5 sider)

Prosedyrer: Ernæring
Vurdering av ernæringsstatus:
Kartlegging av ernæringsstatus
(1 side)

Rapport
Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse uført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4. ISBN 978-82-7825-380-9. Hentet 31.05.17 fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/147833/Hefte 4-2013.pdf?sequence=1 (58 sider)

Sum pensum: 328 sider

I tillegg skal relevante artikler og pensum fra emnet HSVPL20112 benyttes for det skriftlige arbeidskravet.