HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner i 1. studieår.
Bestått foregående praksisemner.

Undervisningssemester

• Klasse C og D, 4. semester (vår).
• Klasse A og B, 5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten kan:

• gjøre rede for sykepleieutøvelse i hjemmebaserte tjenester
• kjenne til prosessen rundt tildeling av tjenester

Ferdigheter
Studenten kan:

• ta ansvar for å planlegge, utøve og evaluere sykepleien til en gruppe pasienter
• kommunisere målrettet
• ta initiativ til, og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
• utføre de vanligste prosedyrene som forekommer på praksisstedet på forsvarlig måte
• samarbeide med pårørende, andre faggrupper, etater og institusjoner hjemmesykepleien forholder seg til, om ivaretakelse av pasientenes behov
• handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne:

• ha forståelse for sykepleieutøvelsen i hjemmet
• se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse
• vise respekt for pasienter, pårørende og deres hjem
• kunne reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
• erkjenne og forstå betydningen av samarbeid i helsetjenesten
• vise vilje, evne og kreativitet i tilpasning av sykepleieutøvelse i hjemmet

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

• Forholdet mellom omsorgshensyn og fordelingsrettferdighet

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

• Dorothea Orems sykepleietenkning
• Dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen

Etikk

• Etiske utfordringer i hjemmebaserte tjenester

2:

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Sykepleie til pasienter:

• i hjemmebaserte tjenester (de eldste eldre, unge funksjonshemmede)
• med nevrologiske sykdommer
• med øresykdommer 
• med øyesykdommer
• i den terminale fasen av livet

-Venepunksjon

-Arterielle sår, venøse sår og kompresjonsbehandling

-Pasientens hjem som arena for sykepleieutøvelse

-Pårørende

-Samarbeidspartnere i hjemmebaserte tjenester

-Faglige utfordringer for hjemmesykepleien

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

• Nevrologiske sykdommer
• Øresykdommer
• Øyesykdommer

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

• Hygieniske prinsipper i hjemmet

4:

Psykologi og pedagogikk

• Nærhet og avstand i profesjonelle relasjoner
• Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Helse- og omsorgstjenesteloven (Formål og virkeområde (kap. 1), Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester (Kap. 3))
• Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste
• Forvaltningsloven og saksbehandling
• Samfunnsfaglige perspektiver på nødvendig helsehjelp
• Hjelpemidler og støtteordninger
• Gjeldende juridiske regler ved praksisstedet

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og denne presenteres av studenten i arbeidsplan og ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten refleksjonsnotat som grunnlag for veiledning i refleksjonsgruppe, minimum ett (1) for hver gruppesamling, og ett notat ukentlig til veileder som grunnlag for veiledning.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

9 uker: Én uke PSH samt 8 uker veiledet praksis i hjemmebaserte tjenester.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse, jf. Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.
• Individuell skriftlig hjemmeoppgave Besvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgaven kan bearbeides én (1) gang.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Vurdert praksis 
Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorutdanningen i sykepleie.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor. Ved tvil om bestått resultat følges prosedyrer som beskrevet i Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått" emne, må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.05.2018

Selvvalgt pensum, relevant i forhold til pasientgruppe ved praksissted, 20 sider

1. 
610.7301 Au 
Austgard, K. (2010). Omsorgsfilosofi i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. s.15-18

Breievne, G., Heggen, K.M. & Bondevik, H. (2018). Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet. Sykepleien Forskning, 13(65987).Hentet fra https://sykepleien.no/node/70093

Castor, C., Hallström, I., Hansson, H. & Landgren, K. (2017). Home care services for sick children: Healthcare proffessionals'conceptions of challenges and facilitators. Journal of Clinical Nursing, 26; 2784-2793.Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jocn.13821

610.7343 F 
Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.5,7

Halvorsrud, L., Pahr, I. & Kvarme, L.G. (2014) Hjemmesykepleieren i møte med den nedstemte pasienten. Sykepleien forskning, 9 (3):244. Hentet fra https://sykepleien.no/forskning/2014/10/hjemmesykepleieren-i-mote-med-den-nedstemte-pasienten

300.72 Ja 
Jacobsen, D. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: Innføring i metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-857-6.
Side 57-61

Aagaard, H. & Grøndahl, V.A. (2017). Rutiner for å vurdere ernæringsstatus I hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning, 12(61219) (e-61219). doi: DOI: https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.61219

2. 

610.73 
Espeset, K., Rektorli, L., Kristiansen, A. G., Solli, E. M., Mastad, V., Almås, H. (2016). Sykepleie ved nevrologiske sykdommer. I H. Almås, D-G. Stubberud & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie 2. Kap.24

610.73 
Sæland, M. & Thorstad, A. (2016). Sykepleie ved sykdommer og skader i øyet. I H. Almås, D-G. Stubberud & R. Grønseth (Red.). Klinisk sykepleie 2. Kap.26

Artikkel i tidsskrift   
Andvig, E., Lyberg, A., Karlsson, B. & Borg, M. (2013). Et anstendig liv: Erfaringer med å skape et hjem for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(2), 160-168 Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/60982184/Et_anstendig_liv_Erfaringer_med_aa_skape_ethjemforperson.pdf

Sæterstrand, T.M., Holm, S.G. (2016). Sykepleie til eldre med psykiske lidelser som bor hjemme. Geriatrisk sykepleie, (2) s. 16-25. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2407715/Saterstrand.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Artikkel i tidsskrift  
Borstad, I. & Berg, L. (2009). Närståendes erfarenheter av ett palliativt hemsjukvårdsteam. Vård i Norden, 29(4) 15-19. Hentet fra   http://search.proquest.com/docview/607956162/fulltextPDF/82AB442B168E4E1BPQ/5?accountid=43205 

362.104 Bø 
Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring. Fagbokforlaget. 978-82-450-0611-7 Kap. 2, 3, 6, 8 og 10.

Devik, S. A., & Hellzèn, O. (2013). Palliasjon i rurale strøk: lindrende omsorg for eldre kreftpasienter som bor hjemme. En systematisk litteraturstudie. Pasientperspektivet, side 25-33. Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/146291/Nr88.pdf?sequence=1&isAllowed=y

610.7343 F 
Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1,2,3,4,9

Gammersvik, Å. (2018). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik og T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie – i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Harkestad Boge, M. (2018). Samhandlingsreformen og rehabilitering. I Å. Gammersvik og T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie – i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget

Haugan, G. & Rannestad, T. (2018). Helsefremmende sykepleie i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I Å. Gammersvik og T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie – i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

616.890231 Hu 
Hummelvoll, J K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisksykepleie og psykisk helse (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 9788205420311 Kap.20,22

Artikkel i tidsskrift  
Kirchhoff, J. & Andersen, K. L. (2015). Uformell omsorg til pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning 10 (4):362-370. doi:10.4220/Sykepleienf.2015.56001

Andersen, K. L. Strøm, A., Korneliussen, K. & Fagermoen, M.S. (2016). Pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt: «medarbeidere» i ukjent tjenesteterreng. Sykepleien Forskning (2):158-165 DOI:10.4220/Sykepleienf.2016.57818

3. 
Artikkel i tidsskrift  
Fernandez R. & Griffiths, R. (2012) Water for wound cleansing. Intervention review, The Cochrane library, Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003861.pub3/abstract

615.1.Le   
Nordeng, H. E. & O. Spigset (Red.). (2013). Legemidler og bruken av dem. Oslo. Gyldendal akademisk. Kap.15, s.207-215

616.07 Ri   
Ringstad, Ø. (2008). Arbeidsbok til det syke mennesket. Oslo: Akribe. ISBN 978-82-79-50124-4

Wyller, V.B. (2014). Frisk. Cellebiologi, anatomi, fysiologi. Oslo: Cappelen Damm. Kap.14,15

Wyller, V.B. (2014). Syk 2. Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Oslo: Cappelen Damm. Kap.13, s.655-664, 666-671, 683-685, 686-694, 704-710, 712-716; kap.14; kap.15

4. 
610.730699 Sy 
Forbord, I.S. & Sandvik, T. (2011). Informasjonsoppgaver i demensomsorgen i kommunen. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

610.730699 Sy  
Hellzen, O. & Brattaas, H.V. (2011). Undervisning og veiledning for hjemmeboende eldre. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

610.7343 F  
Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.6,8

362.14 Ki 
Kirchhoff, J. (2013). Fra vedtak til tjeneste: om utformingen av nødvendig helsehjelp i hjemmebaserte tjenester. Halden: Høgskolen i Østfold. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/148646/Hefte2013-1.pdf?sequence=1 
Kap.2

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999)

Lov om pasient- og brukerrettigheter [pasientrettighetsloven].

Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste 
www.lovdata.no