HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Tema A - Forskningsmetode
Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.

Tema B - Kunnskapsbasert praksis (profefesjonsspesifikk del)
Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie, heltid, alle klasser.

Absolutte forkunnskaper

Bestått samtlige emner i 1. og 2. studieår. 

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• kan gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
• kan gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
• kan gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
• kan gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
• kan gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv

Ferdigheter

• kan søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
• kan drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
• kan reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse

• kan formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
• kan vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1)

 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

• Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
• Samarbeid med andre yrkesgrupper

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 

• Sykepleiens forskningsfelt
• Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode* 

Forskningsprosessen: 

• Vitenskapsteori 
• Design og validitet 
• Datainnsamling 
• Bearbeiding av data 
• Litteratursøk

Etikk* 

• Forskning i et etisk perspektiv

2)

 Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten  

• Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4)

Sosiologi og sosialantropologi

• Roller og identitet 
• Ulike perspektiver på sykdom
• Medikalisering
• Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
• Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
• Pasienters identitet og pasientkulturen
• Makt / avmakt i pasientrollen
• Organisasjoner som ramme for sykepleien
• Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Velferdsstaten som ramme for sykepleie
• Moderniseringen av helsevesenet
• Prioriteringer og mål for helsetjenesten
• Helsepolitikk
• Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
• Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
• Levekår og helse
• Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 
        

Undervisnings- og læringsformer

I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse og velferd.

Tema A - Forskningsmetode
I dette tema er det felles undervisning for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfagog bioingeniør. Arbeidsformene består av egenstudier og selvorganiserte seminarer.

Studentene gis anledning til å velge mellom to alternativer for å oppnå læringsutbyttet for felles innholdsdel:

Alternativ 1 - All undervisning foregår på norsk.Læringsformene er: formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.

Alternativ 2 - All undervisning foregår på engelsk. Læringsformene er hovedsakelig digitale, som for eksempel screencast, nettressurser og nettdiskusjoner på høgskolens digitale læringsplattform. I tillegg gis studentene anledning til å diskutere forskningsmetode med vitenskapelig ansatte i workshops.

Tema B - Profesjonsspesifikk del

De resterende ukene av emnet er profesjonsspesifikke. Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar,bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora ogworkshops. Undervisningsspråket er norsk.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Tema A - Forskningsmetode (felles del)

• Alternativ 1: To nettbaserte tester (norsk)

En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

• Alternativ 2: To nettbaserte tester (engelsk)

En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se pkt. Innhold og pkt. Undervisnings- og læringsformer. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett år.

Tema B - profesjonsspesifikk del

• Ingen arbeidskrav

Eksamen

Emnet har to deleksamener; individuell skriftlig skoleeksamen og individuell skriftlig hjemmeeksamen

Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer.
Deleksamen 1 teller 60 % av karakteren for emnet.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2:  Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: ca. 7 uker. 
Deleksamen 2 teller 40 % av karakteren for emnet.
Karakterregel A-F.

Tema for deleksamen 2 (individuell skriftlig hjemmeeksamen) vil ikke være tema for oppgaver ved deleksamen 1 (individuell skriftlig skoleeksamen).

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i Fronter

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018

Litteratur til fellestema metode, første del av emnet 

001.01 Vi
Brottveit, G. (Red.). (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN  9788205510838.

300.72 Ja
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.. Kapittel 1-3, 8-12.

Øvrig litteratur

1.

610.7309 Ma
Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-05-34951-3.  Kap 5.

Melby, K. (2000). Kall og kamp – Norsk Sykepleierforbunds historie. (2. utg.) Oslo: Cappelen http://www.nb.no/nbsok/nb/ada3cb7625e47edf6d2a112d422c279c.nbdigital?lang=no#0 s.305-311

610.73068 Or
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-22650-3. Kap. 8 og 9

610.73072 Bj
Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. ISBN 978-82-7950-123-7. Kap. 2-3, Kap. 8

2.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)

4.

306.461 In
Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9

302.5 Fy
Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. ISBN 978-82-15-02675-6 Kap. 2-3 og 5.

362.10425 Mo
Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9: 157-172

174.2 Ru
Ruyter, K. W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 273 – 287 Ressursprioritering i helsetjenesten

NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig: prioriteringer i helsetjenesten s. 16 – 21, Kap 2: Sammendrag og anbefalinger https://www.regjeringen.no/contentassets/16a0834c9c3e43fab452ae1b6d8cd3f6/no/pdfs/nou201420140012000dddpdfs.pdf

658.4 Fl
Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 82-7674-747-7. Kap. 3-4 og 8.

361.6 Ha
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2013). Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11.

344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-38071-4 Del IV. Kap. 1-5

344.04 Mo
Molven, O. (2015). Helse og jus – en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk.  Kap. 16