HSSPL20116 Sykepleie- helse, sykdom og lidelse II (Høst 2018–Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie, alle klasser.

Absolutte forkunnskaper

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Fra og med kull 2016, må følgende være bestått (studiemodellen er endret):

• Sykepleie - fag og funksjon (10 studiepoeng)
• Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (15 studiepoeng)
• Sykepleie - helse, sykdom og lidelse (20 studiepoeng)
• Sykepleie - fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (15 studiepoeng)

For studenter i tidligere kull (t.o.m. kull 2015) må følgende emner være bestått:

• Sykepleie - fag og funksjon (10 studiepoeng)
• Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (10 studiepoeng)
• Innføring i profesjonell kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling og etikk (10 studiepoeng)
• Sykepleie - helse, sykdom og lidelse I (15 studiepoeng)
• Sykepleie - fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• beskrive perspektiver for svangerskaps- og barselomsorg
• gjøre rede for helsefremming og forebygging
• gjøre rede for generelle og spesielle sykdomsprosesser 
• gjøre rede for aktuelle prøver, undersøkelser og behandlinger 
• gjøre rede for sykepleierens funksjon, ansvar og oppgaver
• gjøre rede for sentrale psykologiske begreper
• beskrive barns rettigheter i helsetjenesten
• gjøre rede for sykdom og helse ut fra et kulturelt og globalt perspektiv

Ferdigheter
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• mestre hjerte- og lungeredning for helsepersonell
• gjennomføre personlige møter med mennesker med en annen språkbakgrunn enn norsk
• utføre medikamentregning feilfritt

Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne:

• ha utviklet kultursensitivitet i møte med andre

Innhold

(Nummereringen refererer til rammeplanens hovedområder)

2: 

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten 

Svangerskaps- og barselomsorg:

• Befruktningen og preembryonale og føtale perioden
• Fysiologiske endringer hos mor under og etter svangerskap
• Det nyfødte barnet

Sykepleie til barn:

• Barn som pårørende
• Identifisere og forebygge psykiske utfordringer hos barn

Sykepleie til mennesker med:

• kronisk sykdom 
• kreft, inkludert sviktende infeksjonsforsvar
• sykdommer i fordøyelsessystemet 
• sykdommer i det endokrine system (andre enn diabetes mellitus)
• revmatiske sykdommer 
• hudsykdommer
• sykdommer i nyre og urinveier

Medikamentregning

Alternative behandlings- og lindringsmodeller

 

3: 

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

• Embryologi
• Pediatri
• Psykiske lidelser hos barn
• Sykdommer i svangerskapet
• Epidemiologi
• Kreft
• Sykdommer i fordøyelsessystemet
• Endokrine sykdommer (andre enn diabetes mellitus)
• Revmatiske sykdommer
• Hudsykdommer
• Sykdommer i nyre og urinveier.
• Hjerte og lungeredning

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

• Pasienter med sviktende immunforsvar

4: 

Psykologi og pedagogikk 

• Utviklingspsykologi

Sosiologi og sosialantropologi

• Globalisering og helse
• Kulturrelativisme
• Etnosentrisme
• Nøkkelbegreper i medisinsk antropologi
• Kulturbegrepet

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

• Barns særlige rettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)
• Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: Bruk av ikt, formidlingsundervisning, seminar, ferdighetstrening, selvstudier og arbeid med oppgaver.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.
• HHLR-kurs (NRR) - Mer informasjon gis ved emnets start.
• Medikamentregning (2. års prøve), 2 timer - skoleprøve. Krav om 100 % riktig besvarelse. Studenten får inntil tre (3) forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Ved ikke bestått emne, må alle arbeidskrav tas på nytt.

Eksamen

Deleksamen 1: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over ca. 4 uker.

• Temaene for deleksamen 1 er: Kulturell kompetanse, svangerskaps- og barselomsorg, forebyggende og helsefremmende arbeid.
• Karakterregel: A-F. Deleksamen 1 teller 20 % av karakteren for emnet.

Deleksamen 2: 4 timer individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn.

• Ingen hjelpemidler tillatt.
• Karakterregel: A-F. Deleksamen 2 teller 80 % av karakteren for emnet.

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.05.2018

1.

NRR (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Lærdal Medical AS 2014.

2.

Bråthen, M. (2017). Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan og T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie; Pasient, Utfordring, Handling (s.528-537). Oslo: Cappelen Damm AS.

Campinha-Bacote, J. (2002). The Process of Cultural Competence in the Delivery of Healthcare Services: A model of care. Journal of Transcultural Nursing, 13(3), 181-184. doi: 10.1177/10459602013003003

Gregersen, A.-G. og Grønseth, R. (2016). Sykepleie ved revmatiske sykdommer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 2 (s.207-232). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 207-228.

Grov, E. K. (2017). Pårørende. I A. M. Reitan og T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie; Pasient, Utfordring, Handling (s.251-266). Oslo: Cappelen Damm AS. Side 251-263.

Grønseth, R. & Markestad, T. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, s.13-23; kap.2, s.25-32; kap.3, s.33-38; kap.5, s.50-62; kap.6, s.63-93; kap.11, s.165-177

Gulbrandsen, T. (2016). Sykepleie ved akutt nyreskade og kronisk nyresvikt. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 2 (s.113-132). Oslo: Gyldendal akademisk.

Holan, S. & Hagtvedt, H. (Red.). (2018). Det nye livet: Svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget. Aktuelle kapitler kommer ved emnestart.

Ingebretsen, H., Storheim, E. og Gundersen, S. C. (2016). Sykepleie ved sykdommer og skade i huden. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 2 (s.361-396). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 364-381.

Lorentsen, V. B. og Grov, E. K. (2016). Generell sykepleie ved kreftsykdom. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 2 (s.397-436). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 397-430.

Norheim, A. J. (2009). Komplementær og alternativ medisin: en innføring for helsepersonell. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap.12 og 13.

NRK. (27. august, 2012). Folkeopplysningen (episode 1). Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE61006110/sesong-1/episode-1

NRK. (24. september, 2012). Folkeopplysningen (episode 5). Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE61006310/sesong-1/episode-5

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning. Dose styrke mengde. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.1-3, s.19–164.

Rygh, M., Andreassen, G. T., Fjellet, A. L., Wilhelmsen, A. L. og Stubberud, D.-G. (2016). Sykepleie ved infeksjonssykdommer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleiebind 1 (s.69-182). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 94-113.

Stubberud, D.-G. og Almås, H. (2016). Sykepleie ved sykdommer i galleveier, bukspyttkjertel og lever. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 1 (s.493-518). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 493-515.

Stubberud, D.-G. og Almås, H. (2016). Sykepleie ved sykdommer og forstyrrelser i urinveier og mannlige kjønnsorganer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 2 (s.83-112). Oslo: Gyldendal akademisk.

Stubberud, D.-G. og Nilsen, C. (2016). Sykepleie til sykdommer i mage-tarm-kanalen. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth og H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie bind 1 (s.465-492). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 465-487.

Vik, H. B. (2017). Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. I A. M. Reitan og T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie; Pasient, Utfordring, Handling (s.665-676). Oslo: Cappelen Damm AS. Side 665-674.

Wyller, V. B. (2014). Frisk: Cellebiologi, anatomi, fysiologi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.21.

3.

Grønseth, R. & Markestad, T. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.14, s.212-220; kap.15, 229-233; kap.17, s.249-256; kap.18, s.268-272; kap.20, s.286-289; kap.24, 315-319.

Holsen, D. S. (2013). Legemidler ved hudsykdommer. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.301-314).Oslo: Gyldendal akademisk.

Jenssen, T. (2013). legemidler ved immunologiske sykdommer. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.95-104).Oslo: Gyldendal akademisk.

Jenssen, T. og Berg, J. P. (2013). Legemidler ved diabetes mellitus og sykdommer i endokrine organer. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s. 251-268).Oslo: Gyldendal akademisk. Side 258-266.

Larsen, S. M. (2013). Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem s.195-202). Oslo: Gyldendal akademisk.

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Aktuelle kapitler kommer ved emnestart.

Sløvdal, L. (2013). Legemidler ved kreftsykdommer. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.131-142). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. (2013). Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.291-300).Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. (2013). Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet. I H. Nordeng og O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.181-194).Oslo: Gyldendal akademisk.

Wyller, V. B. (2014): Syk 1: Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.2.8, kap.9, kap.10, kap.11

Wyller, V. B. (2014): Syk 2: Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.12.1-12.4, kap.13.5, kap.16.2.5-16.2.10, kap.17.1-17.4, 17.5.1 og 17.7, kap.18, kap.19.1.2, kap.21.2.4- 21.2.8, 21.2.15, 21.2.19, kap.21.3.1, 21.3.3, 21.3.5, 21.3.8, kap.21.4.1-21.4.4

4.

Eriksen, T. H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.7, kap.13, kap.14.

Helgesen. L.A. (2011). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi. Oslo: Høyskoleforlaget AS. Kap.6.

Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.5.

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2001). Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2