HSPSA41412 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- arbeid med barn og unge (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Absolutte forkunnskaper

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emne være bestått:
HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren

Undervisningssemester

Kull 2017: 3. semester (høst).

Kull 2018: 5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier i psykososialt arbeid med barn og unge
• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykososialt arbeid med barn og unge
• kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle barn og ungdoms evner til å mestre livskriser og psykososiale belastinger
• har inngående kunnskap om psykososiale vansker, psykiske problemer og lidelser hos barn og unge, og kompetanse til å identifisere forhold ved samfunnet som kan påvirke utviklingen av slike vansker og problemer

Ferdigheter

• kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring i psykososialt arbeid med barn og unge
• kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
• kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet rettet mot barn og unge

Generell kompetanse

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse i arbeid med barn og unge
• kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med barn og unge
• har inngående kompetanse om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak ovenfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer i psykososialt arbeid med barn og unge.
Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

• ulike arbeidssteder- og måter med barn og unge med psykososiale problemer
• bruk av aktivitet, lek og kunst i psykososialt arbeid med barn og unge
• å samtale og arbeide med risikoutsatte barn, ungdom og deres familier
• om kriser, mekling og konflikthandtering hvor barn og unge er berørt
• psykososialt arbeid i skolen
• utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med barn og unge
• arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 10 dager og er organisert i samlinger. Observasjonspraksis kommer i tillegg.

Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksisted, dersom dette er relevant. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+/- 10 %) over valgt tema i praksisstudier.

Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet danner utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave/semesteroppgave
Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord ( +/- 10 %).
Karakterregel: A-F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal utarbeides med utgangspunkt i en valgt problemstilling.

Sensorordning

Intern og ekstern

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 4.5 2018

Felles litteratur for yrkesrettet fordypning (barn og unge og psykisk helse):

Antonovsky, A., & Sjøbu, A. (2012). Helsens mysterium : den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bøhn, H., & Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. 

Widerberg, K. (2015). I hjertet av velferdsstaten : en invitasjon til institusjonell etnografi. Oslo: Cappelen Damm akademisk.  Kapittel 1 Introduksjon, samt et valgfritt empirisk kapittel.

Cornett, J. (2003). Fællesskabende. En problematisering af recovery-tænkningens individualisering og et udkast til en community psykologisk socialpsykiatri. Social Kritik, 86: 89-95.

Gausel, N. (2013). Self-reform or self-defense? Understanding how people cope with their moral failures by understanding how they appraise and feel about their moral failures. In M. Moshe & N. Corbu. (Eds.), Walk of shame. (pp. 191-208). Hauppauge, NY, USA: Nova Publishers

Hertz, S. (2010): There is a crack in everything, that’s how the light gets in. I: Brinkmann, S. (red): Det diagnostiserede liv. Aarhus: KLIM

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget.

Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery : tradisjoner, fornyelser og praksiser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Miller, W. R., & Rollnick, S. (2016). Motiverende samtale : støtte til endring. Kapittel 1 – 3  (s. 29 -65). Bergen: Fagbokforl.

Rosenberg, M. B. (2006). Ikkevoldskommunikation: "girafspråk" - et språk for livet. Oslo: Arneberg Forlag

Seikkula, J., & Stenersen, E. H. (2012). Åpne samtaler (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl. 

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Svalastog, A.-L., Kristoffersen, N.J. & Lile, H. S. (2018). Psykososialt arbeid: kunnskap, verdier og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Studiespesialisering Barn og unge:

Brottveit, G. (2013). Barnets beste—en fortolkende tilnærming til begrepet i en barnevernfaglig kontekst. Fontene forskning nr, 1, 18–31.              

Brottveit, G. (2014). Barnevernssak eller straffesak–utilsiktede virkninger av et strafferettslig perspektiv i barnevernet. Tidsskriftet Norges barnevern (04): 197-216.

Fisker, Ander (2005): Lad patienten fortælle. Rapport RUC

Dale, G. (2006). Fra konflikt til samarbeid: grunnbok i konfliktarbeid med ungdom [From Conflict to Co-operation: Introduction to Conflict Work With Youth]. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Foss, E. M., & Hydle, I. (2017). Youth as Architects of Peace? Street Mediation at the Norwegian red Cross and Other National Red Cross Unions Youth as Architects of Social Change: Global Efforts to Advance Youth-Driven Innovation (pp. 301-337): Palgrave Macmillan.

Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jansen, A. (2013). Narrative kraftfelt: utvikling hos barn og unge i et narrativt psykologiskperspektiv. Oslo:  Universitetsforlaget.

Johansson, T. (1995). Rutinisering och reflexivitet. Lund: Studentlitteratur.

Landheim, A., Wiig, F.L., Brendbekken, M., Brodahl, M. og S. Biong (2016) (red). Et bedreliv. Oslo: Gyldendal Akademisk

Aktuelle offentlige dokumenter

Departementene. Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 – 2022) hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f53f98fa3d3e476b84b6e36438f5f7af/strategi_for_god_psykisk-helse_250817.pdf

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av 16. desember 2011. www.lovdata.no

Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten www.lovdata.no

Helsedirektoratet. Individuell plan. www.helsedirektoratet.no/

Helsedirektoratets veileder Pa°rørende en ressurs – om samarbeid med pa°rørende innen psykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. IS 1957. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/326/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser-IS-1957.pdf

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. IS- 2076. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf

Lov om helsepersonell m.m. av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). www.lovdata.no

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30  (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no

Meld. St. 29 (2012-2013). Morgendagens omsorg

Meld. St. 26 (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).

Meld. St. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester (regjeringen.no)

Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

St.meld. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.