HSAKU10214 Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnet HSAKU10114 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler nødvendig handlingskompetanse og kan utøve faglig forsvarlig akuttsykepleie til den mindre stabile pasienten.

Kunnskaper
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• gjøre rede for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt- og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
• gjøre rede for aktuell forskning og fagutvikling innenfor fagområdet akuttsykepleie
• ha kunnskap om akuttmottakets arbeidsmiljø og innsikt i hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres
• gjøre rede for akuttsykepleie i forbindelse med ulike medisinske og kirurgiske tilstander
• gjøre rede for grunnleggende kunnskaper fra fagfelt som ortopedi, nevrologi, gynekologi, psykiatri, pediatri og geriatri
• identifisere relevante emner innenfor anestesiologi og kirurgi
• gjøre rede for aktuelle komplikasjoner som kan oppstå hos den akutt kritisk syke pasienten

Ferdigheter
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• observere og forebygge komplikasjoner hos pasienten og yte kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner
• observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for akuttsykepleie og medisinsk behandling og sikre at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
• iverksette aktuelle tiltak for å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
• strukturere mottaket av den akutt/kritisk syke og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• anvende bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
• observere, vurdere og iverksette sykepleie til pasienten gjennom kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende
• mestre samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende
• anvende kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter
• samarbeide med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse
Kandidaten skal ved avsluttet emne:

• tilpasse akuttsykepleien til akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
• lede eget arbeid, sette ord på egen spesialfunksjon, argumentere og begrunne valg av handlinger
• ha et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve akuttsykepleie, ledelse av eget fag og arbeide i team
• reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
• formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og død
• støtte pårørende i deres krise- og sorgreaksjon

Innhold

• Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom/skade
• Kompetanse og fagutvikling
• Etikk, verdier og verdigrunnlag
• Vitenskapsteori og forskningsmetoder
• Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Akuttsykepleierens problemløsende aspekt
• Akuttmedisin og behandling av ulike tilstander i akuttmottak. Hovedområder er indremedisin, kirurgi, ortopedi, psykiatri, nevrologi, pediatri, geriatri og gynekologi
• Fagutvikling og undervisning
• Administrasjon og ledelse

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

De undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner, og også ved Senter for simulering og innovasjon (HiØ).

Studenten har også noe hospitering som i ambulansetjenesten, anestesiavdeling, intensiv og hjerteovervåkning.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. Kliniske studier vurderes til bestått/ ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær utover 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjent:
• Tre (3) skriftlige oppgaver á maks. 1500 ord
• Seminar med gruppepresentasjon innen temaene etikk, juss og kommunikasjon
• Seminar med gruppepresentasjon innen tema smerte
• Kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel
• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett refleksjonsnotat rettet mot kliniske studier med et omfang på maks 1000 ord 
•  Test: Avansert hjerte-lunge redning (AHLR).

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Test som blir vurdert til "ikke godkjent" får to (2) nye forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til klinske studier (se pkt. Vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1:
Skriftlig skoleeksamen (6 timer).
Eksamen relateres til akuttmedisin, behandling og akuttsykepleie.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2:
Vurderte kliniske studier.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamenener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017

Anbefalt litteratur:
(I tillegg anbefales oppdaterte vitenskapelige artikler underveis i emnet)

Andersen, B.M. (2015) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: mikrober og smitteveier. Oslo: Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Brinchmann, B. S. (2016). Etikk i sykepleien, 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Børslett EHA, Heilmann G, Lillemoen L, Pedersen R.(2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Benner, P. og Wrubel, J. (2013) Omsorgens betydning i sykepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom Munksgaard, Danmark.

Callesen, T., Antonsen, K. m.fl. (2016) Den akutte patient. København: Munksgaard 2. utg

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications Elsevier 6. utg.

Cullberg, J. (2007) Mennesker i krise og utvikling:en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie, Oslo: Aschehoug 3 utg. 3 oppl.

Dalland, O. (2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo : Gyldendal akademisk 6. utg

Daatland, S. O. og Solem, P. E. (2011) Aldring og samfunn, innføring i sosialgerontologi 2.utg Oslo: Fagbokforlaget

Eide, H og Eide, T (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3 utgave

Gulbrandsen, T og Stubberud, D.-G.(2015) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe 3 utg

Haglund, U. og Hamberger, B. (2013) Kirurgi. Stockholm: Liber.

Hall, JE (2016) Guyton and Hall textbook of medical physiology Philadelphia: Elsevier Saunders 12th ed.

Hanssen, I.(2005) Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Hartmann, A., Jenssen, t., Julsrud, J. og Strøm E.H. (2014). Nyremedisin – en praktisk veileder 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademiske

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.
http://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/

Helsedirektoratet (2010), Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf

Hofmann, B. (2008). Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Horntvedt, T. (2015) Interkulturelt helsearbeid Vett og Viten: Drammen

Hovind, IL. (red.) ( 2011) Anestesisykepleie. 2 utgOslo: Akribe

Singer M, Deutschman CS, Seymour CW, et al. (2016) The third international consensus definition for sepsis and septic shock (Sepsis-3). JAMA; 315: 801-10. doi: 10.1001/jama.2016.0287

Järhult, J., og Melle-Hannah, M. (2014) Akut kirurgi Stockholm: Liber

Jensen, T S., Dahl J B (2013). Smerter- baggrund, evidens og behandling FADL´s Forlag A/S

Jeppsson, B., Ljungqvist, O., Naredi, P. og Sund, M. (2016) Kirurgi Lund: Studentlitteratur

Johannesen, A., Tufte, P. A. og Kristoffersen, L. (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder. Oslo: Abstrakt forlag. 5. utg.  

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. og Ranhoff, AH. (red) (2014). GERIATRISK SYKELEIE god omsorg til den gamle pasienten, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 2 utg

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no    

Lov av 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Lov av 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Lov av 2.juli 1999 nr.61 om spesialisthelsetjenesten m.m. med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Larsson, A. og Rubertsson, S.(2012) Intensivvård. Stockholm: Liber.

Leseth, A. og Solbrække, KN. (2011) Profesjon, kjønn og etnisitet Latvia; Cappelen Damm Akademisk

Lystad, A.(2006) Håndbok i konflikthåndtering Oslo: Akribe.

Magelssen, R. (2009) Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene Oslo: Akribe forlag.

Molven, O (2015) Helse og jus (7.utgave) Gyldendal Norske Forlag AS                    

Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. og Berge, A.( 2008) Sygepleiernes journalføring: dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo:Akribe.

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A. (2004) Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademis

Molven, O (2015) Helse og jus (8.utgave) Gyldendal Norske Forlag AS 

Morton, PG og Fontaine, DK (2017) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia:Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins 11^th edition 

Finnes som «App»:
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2013. Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok, Oslo  http://legemiddelhandboka.no/

Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B., og Reinar, L.M. (2012). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere.

Nortvedt, P.(2008) Sykepleiens grunnlag. Oslo: Tano.

Nortvedt, F. og Nortvedt, P. (2007) Smerte - fenomen og forståelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag

NSF (2007) Yrkesetisk retningslinjer for sykepleiere. ICN's etiske regler

Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere Bergen: Fagbokforlaget

Persson, S. og Stagmo, M. (2014) PerssonsKardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

Persson, B. og Wingstrand, H (2005) Ortopedisk grundbok Lund:Studentlitteratur.

Rustøen, T. og Klopstad, A. (red) (2008). Ulike tekster om smerte.  Oslo: Gyldendal.

Skau, GN. (2017) Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Latvia; Cappelen Damm Akademisk

Skafjeld, A. (2013) Diabetes: forebygging, oppfølging, behandling 2 oppl.Oslo: Akribe

Stordalen, J. (2015) Den usynlige fare: smittevern og hygiene. Bergen: Fagbokforlaget.

Stokland, O. (2015) Kardiovaskulær intensivmedisin. 3 utg Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Stubberud, D-G (2013) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utgBergen: Fagbokforlaget.

Travelbee, J. (2001) Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Universitetsforlaget.

(E-bok):
Wall, PD., Melzack, R. og McMahon, SB. (2013) Textbook of Pain. 6th ed. London: Elsevir Churchill Livingstone

Wall, P. (2007) Smerte: kunnskap om lidelse. Oslo: Pensumtjeneste

Wyller, T. B. (2015) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo : Gyldendal akademisk