HSPSA40312 Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling (Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

• HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten

• har inngående kunnskap om og kan analysere hvordan organisering og ledelse av tjenester har konsekvenser for yrkespraksis
• kan vurdere betydningen av samhandling mellom etater og tjenestenivå for tjenestemottaker og tjenesteyter
• kan gjøre rede for hvordan organisering og ledelse av tjenester innvirker på kvalitets- og tjenesteutvikling

Ferdigheter
Kandidaten

• kan gjennomføre, analysere og vurdere kartleggingsundersøkelser innenfor en avgrenset tjeneste
• kan identifisere behovet for tjenesteutvikling innenfor en avgrenset del av helse- og sosialtjenesten
• kan gjennomføre og gjøre rede for et planarbeid innenfor en avgrenset tjeneste, hvor tjenesteutvikling er formålet
• kan i saksbehandling og tjenestetildeling initiere og integrere samhandling mellom etater, tjenestenivåer, tjenestemottaker og pårørende

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse
• kan formidle fagkunnskap som fremmer refleksjon og utvikling av tjenestekvalitet

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige og organisatoriske utfordringer i psykososialt arbeid knyttet til: rusproblematikk, psykisk helsearbeid, psykososialt arbeid med barn og unge og eldreomsorg.

Temaene i emnet er:

Organisering av tjenester

• System- og individnivå
• Ideologier og konsekvenser for tjenesten

Samhandling

• Mellom etater, nivåer i en tjeneste
• Med tjenestemottaker, pårørende og brukerorganisasjoner
• En sammenhengende kjede av tjenester

Tjenesteutvikling

• Brukerperspektiv/brukermedvirkning
• Kvalitetssikring
• Helse- og velferdsteknologi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over to uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksissted, dersom dette er relevant. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. Gjennom praksisstudiene arbeider studenten med problemstillinger knyttet til det skriftlige arbeidskravet i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• I flerfaglig sammensatte grupper; gjennomføre saksbehandling og tildele tjenester til en potensiell tjenestemottaker med relevans for studiet. Arbeidskravet skal være i samsvar med retningslinjer og rammer for et skriftlig vedtak om tjenestetildeling. Skriftlige arbeidskrav må leveres innen nærmere fastsatte frister. Skriftlige arbeidskrav som vurderes til "ikke godkjent" kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Godkjent arbeidskrav er en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Skriftlig gruppeoppgave og muntlig eksamen i gruppe

Deleksamen 1:
Skriftlig gruppeoppgave etter nærmere retningslinjer. Studentene utvikler i fellesskap en problemstilling knyttet til tema brukermedvirkning. Oppgaven bygger på sentral teori innenfor psykososialt arbeid, på offentlige utredninger og annen relevant informasjon knyttet til den valgte gruppen.
Oppgaven skal ha et omfang på 3 000 ord (+/- 10 %).

Deleksamen 2:
Den skriftlige gruppeoppgaven presenteres som en poster på en faglig konferanse arrangert innenfor studiets rammer. Posteren utarbeides etter nærmere angitte retningslinjer. Alle studentene deltar i framlegget. Hver gruppe får inntil 30 minutter til presentasjon og oppklarende spørsmål.

Eksamen vurderes både på bakgrunn av det skriftlige produkt (deleksamen 1), og den muntlige presentasjonen (deleksamen 2). Hele gruppen vurderes samlet.

Hver deleksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom en av delene vurderes til ikke bestått må den aktuelle delen tas på nytt. For å få karakter i emnet må begge deler være bestått.

Veiledning
Veiledning er tilgjengelig for gruppene ved behov inntil 2 timer x 2 ganger pr. gruppe under arbeidet med hjemmeoppgaver og under forberedelse til posterpresentasjonen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.12.2016

Borg, Marit. 2009. "Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet ; brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser." Tidsskrift for Norsk psykologforening nr. 46 (5):452-459.

Borg, Marit, og  Bengt Karlsson. "Recovery - og hva så? ; om erfaringsbasert kunnskapsvilkår og muligheter." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 8, no. 4 (2011): 314-23.

Brottveit, G. Fransson, E. og Kroken (2015): “A fine balance’’ - how child welfare workers manage organizational changes within the Norwegian Welfare State. Vulnerable Groups & Inclusion (s.1-13).

Christie, Nils. 1977. Konflikt som eiendom. [Oslo].

Esping-Andersen, G. (2002): Towards the good society, Once Again? I Esping-Andersen, G., Gallie, D., Hemerijck, A. og Myles, J. (red.). Why we need a New Welfare State (s. 1-25). Oxford, Oxford University Press.

Hansen, Gunnar Vold, og Helge Ramsdal. "Brukermedvirkning og samarbeid - vanskelige mål å kombinere?". Tidsskrift for psykisk helsearbeid 12, no. 3 (2015): 196-205.

Gunnar Vold, Hansen. "Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 10, no. 02 (2013): 129-37.

Hydle, Ida. 2003. "Regjering av helse: fra pasient til risikant " I Regjering i Norge, redigert av Iver B.  Neuman og Ole Jacob  Sending, 154-175. Oslo: PAX forlag AS.

Kjønstad, A. og Syse, A. (2012): Velferdsrett II. Barnevern- og sosialrett. (Kap. 2 og 3). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Kristoffersen, N. J. & I. Tjøstolvsen. (2013). Betydningen av samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste og utfordringer knyttet til denne. I: E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red). Verdi og verdighet. Etikk i praksis. (s. 89 - 119). Oslo: Cappelen /Damm Akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Å styrke pasientens ressurser - sykepleierens helsefremmende og pedagogiske funksjon. Kapittel 27 I: N. Jahren Kristoffersen, F. Nortvedt, E-A. Skaug, G. Hjelmeland Grimsbø (red) Grunnleggende sykepleie. (s. 349 -400). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Sykepleierens ansvar og arbeidsområder i helsetjenesten. Kapittel 5  I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E-A. Skaug, G. Hjelmeland Grimsbø (red) Grunnleggende sykepleie. (s. 193 – 260). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Laitinen, Merja, Sanna Väyrynen, Jan Erik Henriksen, og Ida Hydle. "Participatory handling of conflicts in Sámi areas." International Social Work 59, no. 5 (2016): 627-39.

Moser, Ingunn. "ON BECOMING DISABLED AND ARTICULATING ALTERNATIVES: The multiple modes of ordering disability and their interferences." Cultural Studies 19, no. 6 (2005): 667-700.

Orlikowski, Wanda J. 2007. "Sociomaterial practices: exploring technology at work.(Essai)(Report)." Organization Studies nr. 28 (9):1435.

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Introduksjon til organisatorisk kompetanse s. 15–16 
Kap. 1. Den dobbelte kompetansen s. 17–39                                     
Kap. 8. Samhandling – begrep og kompetanse s. 209–232                 
Kap. 9. Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse s. 233–258         
Kap. 12. Klinisk ledelse – et spesifikt ansvar s. 313–345                   

Rose, Nikolas, og  Peter Miller. "Political Power beyond the State: Problematics of Government." The British Journal of Sociology Vol. 43, no. No. 2 (1992): 173-205.

Skærbæk, Eva. "Ansvar, anonymitet ock kunskapsanspråk." I Etiska dilemman : forskningsdeltagande, samtycke och utsatthet, redigert av Hildur Kalman og  Veronica Lövgren, 131-44. Malmö: Gleerups Utbildning, 2012.

San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D og D'Amour, D. og Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. (s. 132-147). Journal of Interprofessional Care. 19.

Seikkula, Jaakko, og Ellen Holm Stenersen. 2012. Åpne samtaler. 2. utg. utg, Sosiaaliset verkostot. Oslo: Universitetsforl.

Svalastog, A.L. (2015) Treacherous narratives and seductive theories. On methodological challenges in psychosocial academic work. New Zealand Online Journal of Interdisciplinary Studies. 1 (3):13-36.

Sørhaug, Tian. Fornuftens fantasier: antropologiske essays om moderne livsformer.  Oslo: Universitetsforlaget, 1996. Kap. 6-7, s. 151-209

Trägårdh, Lars. 2008. "Det civila samhällets karriär som vetenskapligt och politiskt begrepp i Sverige." Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 49 (04):575-591.

Tjøstolvsen, I. (2016). Trygt hjem fra sykehus. Sykepleien.  (04) s. 58 – 61. https://sykepleien.no/forskning/2016/03/overforing-av-pasienter-fra-sykehus-til-hjemmet

Vabo, S. & Vabø, M. (red.) (2014): Velferdens organisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Vike, Halvard, Arne Brinchmann, Heidi A. Kroken Randi Haukelien, og Runar Bakken. 2013. Maktens samvittighet: om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Vike, Halvard. 2013. "Egalitarianisme og byråkratisk individualisme." Norsk antropologisk tidsskrift nr. 24 (03-04):181-193.

Willumsen, E. (2012). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning i helse- og sosialsektoren. I: E. Willumsen. Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. (s. 16 – 32). Oslo: Universitetsforlaget

Willumsen, E. og Ødega°rd, A. (red.) (2015): Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. (Kapittel 1-2,6,10,12,15). Oslo: Universitetsforlaget.

Aktuelle offentlige dokumenter:

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av 16. desember 2011. www.lovdata.no

Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten www.lovdata.no

Helsedirektoratet. Individuell plan. www.helsedirektoratet.no/

Helsedirektoratets veileder: Pårørende en ressurs – om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med- parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet.no

Helsetilsynet (2016). Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen.  Rapport fra Helsetilsynet 1/2016 https://helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Landsomfattende-tilsyn/#2016

Lov om helsepersonell m.m. av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). www.lovdata.no Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30 (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no