HSVIP40416 Yrkesrettet fordypning i psykisk helse (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i studiet Videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått HSVIP40116 - Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykisk helsearbeid (15 studiepoeng).

Bestått HSVIP40216 - Mangfold i yrkesfaglig praksis - Psykisk helsearbeid (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

Tredje semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten

• kan analysere og drøfte ulike arbeidsmetodiske strategier innen psykisk helsearbeid
• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykisk helsearbeid
• kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle evnen til å mestre livskriser og psykososiale belastninger

Ferdigheter

Kandidaten

• kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring innen psykisk helsearbeid
• kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
• kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av sin situasjon i faglig virksomhet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse
• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i arbeid med personer med psykiske lidelser
• har inngående kunnskap om tjenestetilbudets oppbygning lokalt og oversikt over lokale og regionale tiltak som har til hensikt å bedre den psykiske helsen

Innhold

Hovedtemaer for emnet er

• ulike arbeidsmetoder rettet mot personer med psykiske problemer og lidelser
• å samtale og arbeide med risikoutsatt personer
• kriser og konflikthåndtering innen psykisk helsearbeid
• utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med personer med psykiske problemer og lidelser
• arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn
• kommunikasjon og samhandling i familier, grupper og nettverk
• relasjonens betydning og forutsetninger
• relasjoner i tilknytning til makt/avmakt, tvangs- og kontrolltiltak

Praksis består av skyggepraksis og ferdighetstrening med mål om utvikling av egen yrkesrolle gjennom kunnskap og refleksjon.

Undervisnings- og læringsformer

Semesteret gjennomføres med tre samlinger på høgskolen og åtte ukers praksis. 

Det benyttes studentaktive metoder i studiet. (Nettstøttet undervisning via læringsplattform.)

Arbeidsomfang

I de åtte ukene med praksis og ferdighetstrening må studentene påregne inntil 37,5 t studentinnsats per uke. Ellers må det påregnes 20 t studieinnsats per uke dette semester.

Praksis

Pasient / brukerrettet praksis
Utdanningens praksisplasser er knyttet til arbeidsområder hvor psykisk lidelse er sentralt, både i og utenfor institusjon, og omfatter private, kommunale, spesialiserte tjenester.

Praksisstudier legges til enheter som har veileder(e) med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende kompetanse.

Praksisstudiene varer i 8 uker. Praksis fordeles på 24 t/uke, fortrinnsvis 4 dager/uke. Det tilrettelegges for en dag pr. uke med selvstudium/veiledning på høgskolen i denne perioden. Studentene har anledning til å uttrykke ønsker om praksisplass. Praksisplassen må godkjennes av høgskolen. Hvis annen egnet praksisplass ikke kan oppdrives, kan etter søknad egen arbeidsplass benyttes som praksisplass.

I praksisstudiene er en av høgskolens lærere kontaktlærer for den enkelte student. Kontaktlærer er bindeleddet mellom utdanning, praksissted og student og har et særlig ansvar for å tydeliggjøre fagplanens innhold i praksisperioden. Student, praksisveileder og kontaktlærer møtes minimum en gang i løpet av praksisperioden.

Studenten har krav på minimum 1 veiledningstime pr. uke av praksisveileder på praksisstedet; denne planlegges i begynnelsen av praksisperioden. Studenten har ansvar for egen læring og skal utarbeide eget læringsutbyttedokument.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Studenten skal levere et notat på 1 500 ord +/- 10 % underveis i praksisperioden/ferdighetstreningen. Notatet skal berøre de sentrale problemstillinger innenfor emnet og vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Ved vurdering "Ikke godkjent" kan notatet omarbeides inntil to ganger.
• Minimum 80 % tilstedeværelse i praksis.
• Minimum 80 % deltakelse i undervisningen.

Alle arbeidskrav må avlegges samme semester. Dersom ett eller flere av arbeidskravene ikke godkjennes, må emnet i sin helhet med alle arbeidskrav avlegges på nytt.

Arbeidskrav må være godkjent for å få eksamensresultatet registrert.

Eksamen

Det vil bli utarbeidet egne vurderingskriterier for praksis. 

Praksis vurderes samlet til Bestått/Ikke bestått.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger.

Emneansvarlig/-koordinator er ansvarlig for å gjennomføre evaluering i henhold til høgskolens kvalitetssystem.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2017

Antonsen,E-B., Femdal I., og Lepp M. (2017) Dramapedagogikk med fokus på forumspill i psykiskhelsearbeid. Sykepleierstudenters refleksjoner over praksiserfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol. 14, nr. 2, 2017.

Berge og Falkum (2013) Se mulighetene. Arbeidsliv og psykisk helse. Gyldendal Akademiske Forlag. Kap. 1, 3, 4, 11, 12, 13, 14 og 15.

Biong, S. & Herrestad, H. (2011). "Som å åpne noe som er fastlåst": Begrepet håp i krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsevern. Klinisk Sygepleje, 25 (2), 45-56.

Eidså, T.H., Haraldstad E., A. & Larsen, I.B. (2016) «Vi ønsker å bli sett, men ønsker ikke å bli sett rart på». Om materialitet og mennesker i bofellesskap og dagsentre innen psykisk helsetjeneste i kommunene. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13, Nr. 3, 2016.  

Femdal, I., Antonsen, E-B., &  Lepp, M. (2017). Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk. «Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det». Nordisk Sygeplejeforskning. Nr 2, årgang 7, s 153-166. Doi: 10.18261/ISSN.1892-2686-2017-02-06.

Finbak Hassel, A.M. Hilstad, L. & Alteren, J. (2016) Å være i relasjon med seg selv og andre. Pasienters erfaringer med teambasert samtalegruppe i almennpsykiatrisk døgnavdeling. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13, Nr. 3, 2016.  

Haugsgjerd, Jensen, Karlsson og Løkke (2009) Perspektiver på psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk Forlag. 3. utgave. Kap: 8 og 9. S: 332-373.

Karlsson, B., ; Borg, M., Sjølie, H. (2011) Crisis Resolution Home Treatment Teams in Community Mental Health Centres - a survey. Sykepleien Forskning, 2011, Vol.6 (1).

Karlsson og Borg (2013) Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 4–8. S: 81-198.

Karlsson, B., Borg, M. & Sjölie, H. (2008). Om krisehåndtering og hjemmebehandling i psykisk helsevern. Akkurat som høy feber. Sykepleien Forskning, 3 (3), 136-143.

Kjølseth, I. (2015). Når eldre tar sitt eget liv – gjør det noe? Tidsskrift for den Norske Legeforening, 135 (4), 346-348. doi: 10.4045/tidsskr.14.1295.

Korsbek, L. og L. Petersen (2016) Peerstøtte i de etablerede psykiatriske og psykosociale  indsatser – hvad sier litteraturen om effekten? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13, Nr. 4, 2016.

Mehlum, L. (2012). Traumatisk stress og suicidal atferd. Suicidologi, 17 (3), 3-10.

Paris, J. (2010). Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse: Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i behandlingen. Suicidologi, 15 (1), 3-7.

Ramsdal, H. & Vold Hansen, G. (2016) The organisation of local mental health services in Norway. Evidence & Policy: A Journal of Research, Debate and Practice.

Rasmussen, M. L., Dieserud, G., Dyregrov, K. & Haavind, H. (2014). Warning signs of suicide among young men. Nordic Psychology, 66 (3), 153-167.

Ribe, K. (2012). «Vi vil gjerne hjelpe deg» – om tvang og tillit i forhold til selvskading. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 9 (1), 62-67.

Seikkula, J. (2012). Åpne samtaler (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og 5, s. 64-97.

Sjølie, H. Karlsson, B. og Binder, P.E. (2013) Professionals’ Experiences of the Relations between Personal History and Professional Role. Nursing Research and Practice. Volume 2013.

Stokmo, H., Ness, O & Borg, M. (2014) Helsearbeidernes erfaringer med hvordan krav om modelltrofasthet virker inn på brukermedvirkning i ACT-team. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 11, Nr. 1, 2014, Side 13–23.

Ulvestad, Kristiansen, Tuseth og Fjeldstad (red). Klienten – den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Gyldendal Akademiske Forlag. S: 20-336.

Vatne, M. & Naden, D. (2016). Crucial resources to strengthen the desire to live: Experiences of suicidal patients. Nursing Ethics, 23 (3), 294-307.

Wrede-Jantti, M., og Wester, C., (2016) Verkstaden – en laddningsstastion. Unga deltagares erfarenheter av erhållet psykiskt och social stød vid arbetsverstader i Svenskfinland. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13, Nr. 4, 2016.  

Øhrn, H. (2016) Historier om motstand. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13, Nr.4, 2016.