HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
ved avsluttet emne skal studenten:

• ha inngående kunnskaper om krav som stilles til helhetlig tjenesteyting i helse- og sosialsektoren
• kunne analysere teoretiske problemstillinger om tverrfaglig samarbeid på systemisk, organisatorisk og relasjonelt nivå

Ferdigheter
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

• identifisere faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• analysere konkrete arbeidssituasjoner i lys av systemiske, organisatoriske og relasjonelle faktorer
• ved hjelp av litteratursøk i internasjonale databaser, innhente og systematisere relevante studier innenfor området

Generell kompetanse
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

• kritisk reflektere over faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• ha innsikt i betydningen av ulike kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre samordning av helse- og velferdstjenester

Innhold

• Hvordan offentlig sektor er organisert
• Hvilke verdier denne organiseringen reflekterer
• Hvordan sektoren er i dynamisk utvikling gjennom endringsprosesser generert innenfra og utenfra
• Prinsipper for organisering av offentlig tjenesteproduksjon
• Utfordringer, dilemmaer og konflikter som preger offentlig forvaltning i dag og hvilke den vil møte i fremtiden.
• Effektivitet i relasjon til brukerperspektiv
• Kunnskap om og erfaringer med ulike organisasjonsformer og virkemidler
• Verdier og mål som bakgrunn for metoder og teknikker
• Noen sentrale policy-dokumenter
• Konkrete samordnings- og samarbeidstiltak
• Analyse av konkrete tiltak

Undervisnings- og læringsformer

Emnet vil bli gjennomført i løpet av ett semester. Emnet gjennomføres i form av samlinger på til sammen 12 undervisningsdager.

Som undervisnings-/læringsform er problembaserte læringsprinsipper lagt til grunn, og undervisningen gis som forelesninger, seminarer og grupper. Det vil bli gitt opplæring i IKT-basert læring. Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning som foregår i grupper under samlingene.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats fra studenten, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Skriftlig innlegg til gruppe- eller plenumsdiskusjon (300-600 ord). Innlegget godkjennes av emneansvarlig. Ved "ikke godkjent" vil det legges til rette for én ny presentasjon.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig oppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere fastsatte kriterier.

Karakterregel: A - F

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2017

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago: University of Chicago Press. (s. 33-58).*

Bukve, O. & Hovlid, E. (2014). Kvalitetsforbedring i sjukehus. I Bukve, O. & Kvåle, G. (red.). Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar (s. 43-58). Oslo: Universitetsforlaget.

Dahle, R. & Thorsen, K. (2004). Nye vilkår for velferdstjenestene. I Dahle, R. & K. Thorsen: Velferdstjenesten i endring: Når politikk blir praksis (s. 11-27). Bergen: Fagbokforlaget.*

Esping-Andersen, G. (2002). Towards the good society, Once Again? I Esping-Andersen, G., Gallie, D., Hemerijck, A., & Myles, J. (red.). Why we need a New Welfare State (s. 1-25). Oxford: Oxford University Press. *

Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities.(Reconnecting Professional Occupations and Professional Organizations). Current Sociology, 59(4), 406-422.

Fineide, M.J. & Ramsdal, H. (2014). «Prosesstenkning» i helse- og velferdstjenestene - standardisering av pasientforløp og behandlingslinjer. I Vabo, S. & Vabø, M. (red.), Velferdens organisering, Oslo: Universitetsforlaget.

Glouberman, S. & Mintzberg, H. (2001). Managing the Care of Health and the Cure of Diseases – Part I & Part II. Health Care Management Review. 26(1), 56-92.*

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2016). Helhetlige pasientforløp - gjennomføring i primærhelsetjenesten. Tidsskrift for omsorgsforskning(02), 78-87.

Hatch, M. J., & Cunliffe, A. L. (2013). Organization theory: modern, symbolic, and postmodern perspectives (3rd ed.). Oxford: Oxford University Press.

Miller, R. (2016). Crossing the Cultural and Value Divide Between Health and Social Care. International Journal of Integrated Care, 16(4), 10.  Doi: 10.5334/ijic.2534.

Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. I A.Molander & J.-Ch. Smeby (Red.), Profesjonsstudier II (s. 44-54). Oslo: Universitetsforlaget.

Molander, A. & Terum L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier – Introduksjon. I Molander, A. og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget.*

Ramsdal, H. (2012). From hierarchical steering to dialogic governance? An analysis of four welfare state reforms in Norway.InA. Van Zanten, H. Ramsdal, J. Barroso, L. Miguel Carvalho & R. Freeman: "Knowledge, policy and regulation - public action in health and education", EDUCA - Associate Editor to the Institute of Education, University of Lisbon, a collection directed by António Nóvoa.*

Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., & Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional teamwork for health and social care. Chichester: Wiley-Blackwell.

San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D., D'Amour, D. & Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care. 19(Supplement 1), 132-147. DOI: 10.1080/13561820500082677.

Strandos, M. (2014). Samhandling ved sjukehusinnlegging av sjukeheimspasientar. I Bukve, O. & Kvåle, G. (red.) Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar (s. 137-149). Oslo: Universitetsforlaget.

Støkken, Anne Marie (2014). Innovasjon i velferdstjenester. I Støkken, Anne Marie (red.) Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. *

Svensson, L. (2008). Profesjon og organisasjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red), Profesjonsstudier (s. 130-143). Oslo: Universitetsforlaget.

Toscan, J., Mairs, K., Hinton, S., &  Stolee, P. (2012). Integrated transitional care: patient, informal caregiver and health care provider perspectives on care transitions for older persons with hip fracture. International Journal of Integrated Care, 12(April-June): 749-787. DOI: 10.5334/ijic.797.

Willumsen, E., & Ødegård, A. (red.) (2014). Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel 1-5, 10, 12-16).

Willumsen, E., & Ødegård, A. (red.) (2015). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 2, 9 og 12).

Offentlige dokumenter:

St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Anbefalt litteratur

Abbott, A. (1988). The systems of professions: An Essay on the Division of Expert Labour. Chicago: University Press. (Kap 3 s.59-85).

Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: hvordan begynne - og fullføre (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Fauske, H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. I Molander, A., & Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier (s. 31-53). Oslo: Universitetsforlaget. *

Fimreite, A.L., & Lægreid, P. (2008). Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Bergen: Stein Rokkan Centre for Social Studies. *

Freidson, E. (2001). Professionalism: the third logic. Cambridge: Polity Press. (s.17-35).

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. In A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (pp. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget.

Morgan, P. I., & Ogbonna, E. (2008). Subcultural dynamics in transformation: A multi-perspective study of healthcare professionals. Human Relations, 61(1), 39-65. doi: 10.1177/0018726707085945.

Stein, K. V. (2016). Developing a Competent Workforce for Integrated Health and Social Care: What Does It Take? International Journal of Integrated Care, 16(4), 9.  doi: 10.5334/ijic.2533.

Willumsen, E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt arbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.

Som oppfølging av Samhandlingsreformen:

Prop. 91 L (2010-2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

*Artikler og kapitler vil være tilgjengelig som pdf-filer i Fronter