HSAVF30211 Velferdsarbeideren i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått alle emner i andre studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne har studenten

Kunnskap om

1. Sentrale områder av betydning for levekår

2. Ulike virkemidler i integrasjons- og inkluderingspolitikken

Ferdigheter i å

3. Identifisere forhold som har betydning for sosial inkludering/ekskludering og diskriminering/antidiskriminering

4. Anvende kunnskaper om virkemidler i det boligsosiale arbeidet

5. Innhente og oppdatere sin kunnskap om retningslinjer, veiledere og nyere forskning som er relevant for fagområdet

6. Analysere betydningen av grunnleggende samfunnsøkonomi i velferdstjenestene.

Generell kompetanse

7. Kritisk reflektere og vurdere velferdsviterens mandat og rammebetingelser i samfunnet

8. Vurdere fagets plass i en internasjonal sammenheng

Innhold

1. Arbeide med å forstå hvordan arbeidet med levekår i et samfunn får betydning for politikk, forskning, organisering og planlegging.
2. Gjennomgang av sentrale virkemidler i integrasjonsarbeidet på samfunnsnivå
3. Utgangspunktet for undervisningen vil være ulike virkemidler i inkludering-, integrering og antidiskrimineringsarbeidet
4. Gjennomgang av støtteordninger administrert av Husbanken og kommunene og gjennomgå eksempler på tiltak og forsøk i det boligsosiale arbeidet.
5. Gjennomgang av de mest sentrale retningslinjene, veilederne og nyere forskning på området
6. Samfunnsøkonomi som mulighet og begrensning for velferdsordningene våre, nå og fremover.
7. Trening på systematisk refleksjon med utgangspunkt i en eller flere modeller for analyse
8. Gjennomgåing av ulike velferdsregimer og virkemidler i velferdspolitikken

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Praksis

Det er ikke praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Ett individuelt notat på 1000 ord som godkjennes på læringsplattformen. Medstudenter gir skriftlig tilbakemelding på læringsplattformen og oppgaven kan omarbeides en (1) gang etter tilbakemelding fra medstudent.
• Ett gruppearbeid som presenteres i seminar og godkjennes på læringsplattformen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan oppgaven omarbeides en (1) gang.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80% deltakelse/tilstedeværelse i undervisning. Det er krav om 90% deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenten må selv rapporter tilstedeværelse på læringsplattformen.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskravene er gyldige ett semester etter at de er godkjent.

Eksamen

Hjemmeeksamen
Individuell hjemmeeksamen over 3 dager.
Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord.

Karakteregel A-F.
Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Skriftlig sluttevaluering
• Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 13.06.2017

Burga, Ruben & Davar Rezania (2016) Stakeholder theory in social entrepreneurship: a descriptive case study Journal of Global Entrepreneurship Research20166:4 DOI: 10.1186/s40497-016-0049-8

Chon, Y. (2014). The Expansion of the Korean Welfare State and Its Results - Focusing on Long-term Care Insurance for the Elderly. Social Policy & Administration, 48(6), 704-720. doi:10.1111/spol.12092

Eichner, T., & Weinreich, D. (2015). Welfare stigma and risk taking in the welfare state. Social Choice & Welfare, 44(2), 319-348. doi:10.1007/s00355-014-0836-5

Hauge, Åshild Lappegard ; Magnus, Eva ; Denizou, Karine ; Øyen, Cecilie Flyen (2012) The Meaning of Rehabilitation of Multi-Storey Housing for the Residents Housing, Theory and Society, 2012, Vol.29(4), p.358-381

Kjølsrød, Lise (2009) How Innocent is our Scientific Vocabulary? Rethinking Recent Sociological Conceptualizations of Complex Leisure Sociology, 2009, Vol.43(2), pp.371-387 doi:10.1177/0038038508101171

MAROTO, M., & PETTINICCHIO, D. (2014). The Limitations of Disability Antidiscrimination Legislation: Policymaking and the Economic Well-being of People with Disabilities. Law & Policy, 36(4), 370-407. doi:10.1111/lapo.12024

Niedzwiedz C, Pell J, Mitchell R. The Relationship Between Financial Distress and Life-Course Socioeconomic Inequalities in Well-Being: Cross-National Analysis of European Welfare States. American Journal Of Public Health [serial online]. October 2015;105(10):2090-2098

Nordensvard, Johan (2013) The weak human and the saving grace of the welfare state: German pupils' perception of future social change and drivers of change Futures, May, 2013, Vol.49, p.22(13)

Rugkåsa, Marianne (2012) Likhetens dilemma: om sivilisering og integrasjon i den velferdsambisiøse norske stat. Oslo : Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42703-7, h. (210 sider)

Stewart, T. L., Amoss, R. T., Weiner, B. A., Elliott, L. A., Parrott, D. J., Peacock, C. M., & Vanman, E. J. (2013). The Psychophysiology of Social Action: Facial Electromyographic Responses to Stigmatized Groups Predict Antidiscrimination Action. Basic & Applied Social Psychology, 35(5), 418-425. doi:10.1080/01973533.2013.823618

Wiborg, Øyvind og Rasmus Juul Møberg (2010) Social origin and the risks of disadvantage in Denmark and Norway: the early life course of young adults 

Work, employment and society  Vol 24, Issue 1, pp. 105 – 125 DOI:10.1177/0950017009353656

Woodhall-Melnik, J. R., & Dunn, J. R. (2016). A systematic review of outcomes associated with participation in Housing First programs. Housing Studies, 31(3), 287-304. doi:10.1080/02673037.2015.1080816

I tillegg kommer ca 300 sider selvvalgt pensum. Liste med forslag legges ut på læringsplattformen.