HSVPL10113 Vernepleieren: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie (heltid).

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskap:

1. Beskrive vernepleierens samfunnsmandat, kompetanse og plass i velferdssamfunnet som helse- og sosialarbeider

2. Beskrive sentrale kjennetegn ved målrettet miljøarbeid

3. Redegjøre for sentrale begreper og føringer i vernepleiefaglig arbeid

4. Redegjøre for vernepleieren i spenningsfeltet mellom makt og omsorg

5. Redegjøre for ulike modeller for å forstå funksjonsnedsettelser

6. Redegjøre for konsekvenser ved utviklingshemming

7. Gjøre rede for utfordringer vernepleieren kan stå overfor i møte med etniske minoritetsgrupper

8. Beskrive velferdsstatens oppbygging

9. Beskrive hvilken betydning hovedinnholdet i velferdspolitikken har for utsatte grupper, herunder personer med funksjonsnedsettelser

10. Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen

11. Gjøre rede for juridisk metode og lovens betydning for yrkesutøvelsen

Ferdigheter: 

12. Anvende målrettet miljøarbeid ved fritidsaktiviteter

Generell kompetanse:

13. Anvende de viktigste formkrav for akademisk skriving av tekst og kildebruk

Innhold

Kunnskaper

1. Vernepleieryrket og utdanningens historie og utvikling, vernepleiefagets verdier, ideologi og menneskesyn, dagens arbeidsfelt, vernepleieres roller som autorisert helsepersonell, forventninger til vernepleieren fra samfunnet, brukere, pårørende og andre yrkesgrupper.

2. Atferdsanalytisk perspektiv, økologisk perspektiv, hovedtrekkene i sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid, vernepleierens arbeidsmodell

3. Sentrale begreper som helse, omsorg, velferd og rehabilitering, sosialisering, roller, sosial ulikhet, sosiale avvik og sosial kontroll, diskriminering, mestring, inkludering og selvbestemmelse.

4. Ulike former for makt.

5. Begrepene funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, individet og omgivelsene, empowerment og brukermedvirkning

6. Utviklingshemming, årsaker, inndeling og konsekvenser.

7. Kulturelle fortolkningsrammer, helse, funksjonsnedsettelse og sykdom.

8. Velferdsstatens oppbygging gjennom det politiske og administrative systemet. Forvaltningsstruktur og oppgaver på kommunalt, fylkeskommunalt, helseforetaks- og statlig nivå.

9. Sentrale lover innen helse, sosial og sysselsetting. Statlige styringssignaler og reformer.

10. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsstaten

11. Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler

Ferdigheter:

12. Planlegge og gjennomføre fritidsaktiviteter

Generell kompetanse:

13. Akademisk skriving, kritisk tenkning (validitetsproblematikk), studieteknikk og plagiering.

 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer gjennom studentaktive undervisningsmetoder med forelesninger, ressurstimer, seminarer, veiledning og selvstudier. Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning.

Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå læringsutbyttene i emnet, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på læringsutbyttet til eksamen.

Veiledning: Det er fem (5) timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Forslag til tema i basisgruppene: På vei til å bli profesjonsutøver. Sentrale temaer innen læringsutbyttene som f.eks. maktforhold, brukermedvirkning, kulturell forståelse av funksjonsnedsettelser.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gjennomføring av fem (5) veiledningstimer med basisgruppeveileder med krav om 80% deltakelse.
• To individuelle oppgaver på maks 1000 ord levert innen gitt frist, hvorav den ene er tilknyttet akademisk skrivekurs med kort vurdering av basisgruppeveileder. Den andre oppgaven er tilknyttet undervisningen i jus. Gjennomgang av oppgaven i seminar. Godkjennes i Fronter av basisgruppeveileder. Begge oppgavene kan omarbeides en gang.
• To gruppeoppgaver levert innen gitt frist. Den første gis kort vurdering av basisgruppeveileder. Begge kan omarbeides en gang.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning, med rapport om tilstedeværelse i Fronter innen gitt frist. Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening. Selvrapportering av fravær i Fronter.
• Gjennomført en studiesamtale innen gitt frist med kort rapport levert i fronter.
• Gjennomført obligatorisk akademisk skrivekurs innen gitt tidssfrist.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som emnet.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeksamen og skriftlig skoleeksamen.
Det er to deleksamener i emnet:

Deleksamen 1: Individuell hjemmeeksamen. Varighet: To dager.
Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F.  Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig skoleeksamen. Varighet: 4 timer.
Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 19.08.2016

362.10425 As
Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi  Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42850-8 (180 s)

362.4089 In
Berg, B. (2012) Innvandring og funksjonshemming Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02060-0
Kap 3 : Pakistansknorske familier med funksjonshemmede barn s. 57-73
Kap 4 : Bildene i hodet forestillinger om funksjonshemming s . 74-102
Kap 5 : Erfaringer fra møter mellom familier og hjelpeapparatet s. 103-128
Kap 6 : Kultursensitiv kommunikasjon s. 129-150
Kap 7 : Livsholdning, tro og mestring s. 151-171
I alt 110 s. UT Berg i emne 103 i Tøssebro og Wendelborg

301 Me
Brodtkorb, E og M. Rugkåsa (red) (2009). Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse-og sosialprofesjonene. Oslo; Gyldendal akademisk (163 s.)
Kap  1: Sosiologisk og sosialantropologisk tenkemåte (24 s)
Kap  3: Makt og avmakt (30 s)
Kap  4: Sosiale avvik og sosial kontroll (22 s)
Kap  7: Kulturelle fortolkningsrammer (38 s)
Kap  8: Kultur, helse og sykdom (30 s)
Kap  9: Barn og barndom (15 s) NY
Kap 10: Samfunnsfag som redskap i profesjonsutførelsen (4 s)

362.3
Ellingsen, K.E. red (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02288-8. (13 s) kap. 1: Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer (s 11-24)

361.3 Ve
Ellingsen, K.E red (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02202-4 (92 s)
Kap. 1: Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn (23-46) 23
Kap 3: Vernepleieren som aktør for en «empowerment»-orientert praksis
Kap 6: Sjekkliste inkludert kasusformuleringer som støtte ved skjønn i målrettet arbeid
Kap 9: Lære av og i praksis 
Kap 10:Helsefagets rolle i den vernepleierfaglige kompetansen og utøvelse av skjønn

Fellesorganisasjonen (2008 ) Barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleierens kompetanse i barnehage, skole og SFO (s. 27–33)
https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html?offset1135=20

361.3 Om
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket (s 9-19)
https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html?offset1135=20

361.3 Ve
Fellesorganisasjonen (FO) (2013). Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender. Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen  32 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere.
https://www.fo.no/publikasjoner/om-vernepleieren-som-helsepersonell-og-rettsanvender-article1566-159.html

Fellesorganisasjonen (FO) (2015). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. 15 s. Vedtatt på FO’s 6. kongress mars 2015 https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html

361.6 Ha
Halvorsen, K , Stjernø S, Øverbye, E (2016): Innføring i helse- og sosialpolitikk; Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02683-1 (i alt ca 200 s)
Kap  1: Helse- og sosialpolitikk, forsørgelsessystemer og ideologier (19 s)
Kap  2: Historien: Fra fattighjelp til velferdsstat (22 s)
Kap  3: Levekår, helseproblemer og sosiale problemer (26 s)
Kap  4: Den politiske maktstrukturen (22 s)
Kap  8: Familiepolitikk  (20 s)
Kap  9: Helsepolitikk (23 s)
Kap 10: Omsorgstjenester, rus og boligpolitikk (16 s)
Kap 11: Brukerne og deres rettigheter i helse- og sosialpolitikken (23 s)
Kap 12: Innvandringen, innvandrerne og deres rettigheter  (16 s)
Kap 13: Velferdsstatens framtid (14 s)

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen & S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (170 sider).
Kap. 1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap. 2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap. 3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap. 4: Valg og representasjon s. 71 – 102
Kap. 5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap. 6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap. 7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap. 10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 – 270
Kap. 14: Brukeren som aktør og deltaker s. 326 – 346

362.3 Ho
Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Gyldendal Akademiske, Oslo ISBN 978-82-05-39069-0
Kap. 1: En kort innføring i utviklingshemming s. 19 – 32 (14 s)

150 Ps
Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M. W., & Smith, R. E. (2013)Psychology: The science of mind and behavior. London el. Boston: McGraw-Hill.
Kap. 5, s. 163-178.

Kittelsaa, A., S.E. Wik & J. Tøssebro (2015) Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning (93 s)
http://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Levekår-for-personer-med-nedsatt-funksjonsevne.aspx 
Kap.  1 til og med 9 (113 s)

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett I, 627 s. (5. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-43036-5 (145 s)
Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten s. 79-113 (33 s)
Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester s. 167-198 (31 s)
Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold s. 313-349 (36 s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-456 (33 s) Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk s. 473-484 (12 s)

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosialrett, (4. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-42426-5 (65 s)
Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans s 61-96 (35 s)
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-265 (30 s)

362.3 Ve
Luteberget, L. (2010). Selvbestemmelse : Muligheter og dilemmaer i vernepleiefaglig arbeid. I: Vernepleierboka 2010 – 20 år etter reformen. Oslo: Fellesorganisasjonen. 21 sider https://www.fo.no/publikasjoner/vernepleierboka-2010-20-ar-etter-reformen-article4001-159.html

Martinsen, A.-K. (2003). Et yrke og en profesjon vokser fram i Helsefagene i vernepleierutdanningen. En historisk, profesjonssosiologisk og empirisk analyse. Oslo: Institutt for helsefag UiO (Deles ut) 20 s

361.65 Ve
Olsen, B. C. (2009) Om å vite best… sammen – brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. I M.A. Stamsø Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk vedstarten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 987-82-05-39360-8 (29 s)

361.3 Ve
Owren, T. & S. Linde (red) (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis – sosiale perspektiver Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01799-0
Kap. 2: Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming s. 28-42 (15 s)

Salthe, G. (2007) "Noen teorier om det gode liv" (16 s.)
https://fronter.com/hiof/links/files.phtml/1149113384$59195429$/Arkiv/Noen teorier om det gode livk.pdf

361.3 Sk
Skau, G. M. (2013). Mellom makt og hjelp : om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-021980 Hele boka (146 sider)

150 St
Stanovich, K. E. (2013). How to think straight about psychology. Tenth edition. Boston: Pearson. ISBN 10: 0-205-94575-9 (51 s)
Kap 1: Psychology Is Alive and Well (19 s)
Kap 2: Falsifiability: How to Foil Little Green Men In the Head (16 s)
Kap 3: Operationism and Essentialism: «But, Doctor, What Does It Really Mean» (16 s)

Totalt: 1498 sider

Tilleggslitteratur (brukes i undervisning):

808.02 Am
The American Psychological Association (2011) Publication Manual (Sixth Edition) Washington DC: ISBN-13: 978-1-4338-0561-5

378.170281 Sc
Schewe, O. (2014) Superstudent. Lær mer effektivt, få bedre karakterer. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02414-1

Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet (150 sider) www.regjeringen.no

Lover

• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
• Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn
• Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV)
• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven)
• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
• Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)