HSVIP40116 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykisk helsearbeid (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i studiet Videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

Første semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten

• kan kritisk vurdere og anvende kunnskap fra ulike kilder til å formulere og strukturere faglige resonnementer
• kan identifisere kunnskap som mer enn teori og kan kritisk vurdere betydningen av ulike kunnskapsformer innen psykisk helsearbeid
• har omfattende kunnskap om modeller og teorier og kan benytte ulike perspektiver innenfor psykisk helsearbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap i drøfting av faglige problemstillinger innenfor psykisk helsearbeid
• kan videreutvikle kunnskap om psykisk helsearbeid gjennom samhandling og på tvers av ulike fagområder

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid
• kan beherske og anvende fagområdets uttrykksformer i formidling av eget faglig ståsted

Innhold

Emnet vil gi studentene innføring i:

• hva er psykisk helsearbeid?
• aktuelt vitenskapssyn og kunnskapssyn
• menneskesyn og grunnleggende rettigheter
• etiske problemstillinger
• konsekvenser i yrkesutøvelse
• aktuelle og potensielle brukergrupper
• migrasjon og psykisk helse
• psykiatriens og psykisk helseverns historie
• de ulike profesjonene og deres arbeidsmåter i psykisk helsearbeid

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet ca. 20 timer studieinnsats per uke dette semester.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Minimum 80 % deltakelse i undervisningen.

Arbeidskrav må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen over 14 dager. Tema for oppgaven vil være knyttet til emnets hovedområder. Besvarelsen skal ha et omfang på 3 000 ord +/- 10 % og vurderes etter karakterskala A-F. Det kan medføre trekk i karakteren dersom besvarelsen ikke er innen oppgitt lengde.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger.

Emneansvarlig/-koordinator er ansvarlig for å gjennomføre evaluering i henhold til høgskolens kvalitetssystem.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 30.05.2016

Aakre, M. & Biong, S. (2012). Etiske utfordringer og etisk kompetanse – om makt, verdighet og dømmekraft i rusomsorgen. I S. Biong & S. Ytrehus (Red.), Helsehjelp til personer med                rusproblemer. (s. 78-98). Oslo: Akribe. (21 s)

Aarre, T. (2016). Medisinsk makt og symbolsk vald. I B. Karlsson (Red.), Det går for sakte… i arbeidet med psykisk helse og rus (s. 228-243). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (16 s)

Borg, M. & Topor, A. (2014). Virksomme relasjoner: om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (3. utg.) (s. 13-79). Oslo: Kommuneforlaget. (67 s)

Borge, L. (2014). Helhetlig psykisk helsearbeid. I L. Borge, & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet: helhetlig psykisk helsearbeid (s. 31-41). Bergen: Fagbokforlaget. (10 s)

Brinkmann, S. (2015). Patologiseringstesen: Diagnoser og patologier før og nå. I S. Brinkmann (Red.), Det Diagnostiserte livet. Økende sykeliggjøring i samfunnet (s. 17-33). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (17 s)

Brinkmann, S. (2014) Languages of suffering. Theory & Psychology, 2014, Vol. 24 (5) 630-648. SAGE. (18 sider).

Bøe, T. D. og Arne Thomassen (2013) Lokalbasert psykisk helsearbeid. I: Bøe, T. D. og Arne Thomassen (Red.) Kap. 6,7,8 og 9 (s: 217-246) (75 sider)

Ekeland, T. J. (2014). Psykiatridiagnosar–ein kunnskapskritikk. Tidsskrift for norsk psykologforening, 51, 715-722. (8 s)

Ervik, R. & Biong, S. (2012). Politikk og konsekvenser for praksis. I S. Biong & S. Ytrehus (Red.), Helsehjelp til personer med rusproblemer. (s. 33-53). Oslo: Akribe. (21 s)

Eriksson, R. & Carlsson, M. (2016) Att leva med ADHD. En intervjustudie av ungdomar med koncentrationssvårigheter med fokus på deras vardagsliv och sociala relationer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1-2, 2016. (9 sider).

Fineide, M.J. (2013). “Gullstandarden” i psykisk helsearbeid. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.), Verdi og verdighet. Etikk i praksis (s. 121-144). Oslo: Cappelen Damm AS. (24 s)

Fugletveit, R. og Vold Hansen G. (2013) Fleksibilitet gir brukertilpasset tjenester. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 10. Nr. 3, 2013.

Hatling, T. (2013). Bruk av tvang i psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 243-284). Oslo: Gyldendal akademisk. (39 sider)

Hatling, T. (2016) Psykisk helsearbeid må videre. Om teoretisering, standardisering, akademisering og ressurser. I B. Karlsson (Red.), Det går for sakte… i arbeidet med psykisk helse og rus Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (14 sider)

Hertz, S. (2015). «There is a crack in everything, that’s how the light gets in». I S. Brinkmann (Red.), Det Diagnostiserte livet. Økende sykeliggjøring i samfunnet (s. 78-97). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (20 s)

Hjelde Harsløf, K. (2013) Migrasjon, kultur og psykisk helse. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 13-36). Oslo: Gyldendal akademisk. (21 s)

Hummelvoll, J.K. (2016) En holistisk – eksistensiell tilnærming til psykiatrisk sykepleie. I B. Karlsson (Red.), Det går for sakte… i arbeidet med psykisk helse og rus. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (15 sider)

Kirkengen, A. L. (2015) Krenkede barn- syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave (245 sider)

Ness, O. (2016). De små ting – om relasjonell etikk og samarbeid i psykisk helse- og rusarbeid. I B. Karlsson (Red.), Det går for sakte… i arbeidet med psykisk helse og rus (s. 58-73). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (16 s)

Nesvåg, S. (2012). Ulike forståelser og perspektiver på problematisk rusmiddelbruk og avhengighet. I S. Biong & S. Ytrehus (Red.), Helsehjelp til personer med rusproblemer. (s. 55-77). Oslo: Akribe. (23 s)

Norvoll, R. (2013). Samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 13-36). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s)

Norvoll, R. (2013). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse og psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 37-72). Oslo: Gyldendal akademisk. (35 s)

Nyttingnes, O. og Skjerve, A. G. (2011) Utdanning til morgendagens praksis? Videreutdanning i psykisk helsearbeid i lys av utvalgte statlige føringer. I A. J. W. Andersen og Bengt Erik Karlsson (Red.) Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo:      Universitetsforlaget (7 sider)

Pedersen, A. (2014). Recovery som fagperspektiv og praksisfelt. I A. Almvik & L. Borge (Red.), Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid (s. 99-118). Bergen: Fagbokforlaget (20 s)

Pettersen, K. P(2013) A Study of Shame from Sexual Abuse Within the Context of a Norwegian Incest Center. Journal of Child Sexual Abuse, 22:677–694, 2013.(19 sider)

Pettersen, K.T. (2013) Working with dignity: A study of the work done within Norwegian incest centres. Social Work & Social Sciences Review. An International Journal of Applied Research. Volume 16(1) (12 sider).

Ramsdal, H. (2013). Styring og organisering av tjenestene. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse: samfunnsvitenskapelige perspektiver (s. 214-242). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 s)

Rogan, T. (2014). Fra opptrappingsplan til samhandlingsreform. I L. Borge, & A. Almvik (Red.), Å sette farger på livet: helhetlig psykisk helsearbeid (s. 15-28). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. (13 s)

Skorpen, A., & Øye, C. (2010). Miljøterapiens bakgrunn, retninger og utfordringer: En litteraturoversikt. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 12(3), 15-27. (13 s)

Skårderud, F., Svein Haugsgjerd og Erik Stanicke (2010) Psykiatriboken. Sinn- kropp- samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1-7 (114 sider)

Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2. utg.). (s. 146-164, 210-232). Oslo: Universitetsforlaget. (32 s)

Volden, O. (2014). Hvis vi tar brukerperspektivet helt ut – brukerperspektivets forutsetninger, status og konsekvenser. I A. Almvik & L. Borge (Red.), Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid (s. 73-94). Bergen: Fagbokforlaget. (22 s)

Volden, O. (2016) Hva skriver vi om når vi skriver om «psykisk helsefeltet»? I B. Karlsson (Red.), Det går for sakte… i arbeidet med psykisk helse og rus. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (13 sider)

Skærbæk, E. (2013). Mer enn en øy. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.), Verdi og verdighet. Etikk i praksis (s. 23-38). Oslo: Cappelen Damm AS. (16 s)

Skærbæk, E. & Lillemoen, L. (2013). Verdi og verdighet. Etikk i praksis. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.), Verdi og verdighet. Etikk i praksis (s. 11-22). Oslo: Cappelen Damm AS. (12 s)

Til sammen 1001 sider