HSSOS10113 Sosionomen: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

1. Redegjøre for sosialt arbeids plass i samfunnet i dag og tidligere
2. Redegjøre for yrkesgruppens samfunnsmandat og fagets analytiske perspektiv
3. Redegjøre for metodisk sosialt arbeid og brukerinvolvering
4. Kjenne til konsekvensene av stigmatisering
5. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
6. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for arbeidsinkludering
7. Beskrive grunnleggende kunnskap om interkulturell kommunikasjon og begreper knyttet til kulturforskjeller
8. Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen
9. Gjøre rede for juridisk metode og lovers betydning for yrkesutøvelsen
10. Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til brukers situasjon
11. Reflektere over hvordan egne holdninger har betydning i møtet med andre
12. Gjennomføre oppgaveskriving i tråd med gjeldende retningslinjer

Innhold

1. Faget sosialt arbeid.
2. Yrkesrolle og mandat.
3. Arbeidsmodell og relasjon. Involvering av bruker.
4. Introduksjon til psykologiens betydning for å forstå utsatte gruppers situasjon.
5. Velferdsstaten, tjenestetilbudet og brukergrupper.
6. Velferdsstaten. Statlige styringssignaler og reformer, herunder blant annet arbeidsinkludering og NAV.
7. Kulturelt perspektiv på kommunikasjon og relasjon mellom minoritet og majoritet
8. Rettskildefaktorer og sentrale forvaltningsprinsipper.
9. Juridisk metode og sentrale lover i velferdsstaten og deres betydning, herunder rettigheter og tvangsregler.
10. Yrkesetisk grunnlagsdokument og etiske dilemma. Menneskerettigheter.
11. Ferdighetstrening for å bevisstgjøre hvem jeg er, i møtet med andre. Holdningers betydning for yrkesrollen.
12. Benytte bibliotek og ulike faglige databaser. Obligatorisk trening og opplæring gjennom skrivekurs.

Undervisnings- og læringsformer

Deler av undervisningen er felles med bachelorstudium i arbeid- og velferdsfag; noe også med bachelorstudium i barnevern og vernepleie.

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Veiledning skjer i basisgrupper: Den første timen brukes til å skrive gruppekontrakt og lede studentene inn i studiesituasjonen. De neste veiledningstimene vil ha fokus på arbeidskravene og læringsutbyttene i emnet. Videre vil det legges opp til refleksjon og fokus på gruppeprosessen. Den enkelte basisgruppe har ansvaret for å avtale veiledningstidspunkter med basisveileder.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av to individuelle notat på maks 1000 ord. Tilbakemelding og vurdering av første oppave med kommentarer fra basisveileder i Fronter. Gjennomgang av jusoppgaven gis i seminar og godkjennes i Fronter av basisveileder. Arbeidskravene kan omarbeides en gang.
• Innlevering av en gruppeoppgave på maks 2000 ord. Den innleveres i Fronter og vurderes til godkjent/ikke godkjent med kommentarer av basisveileder.  Ved ikke godkjent kan oppgaven omarbeides en gang.
• Presentasjon i seminar knyttet til læringsutbytte nr. 7. Vurderes av seminaransvarlig lærer umiddelbart. Ved ikke godkjent presentasjon gis det mulighet for en ny presentasjon i et annet seminar.
• Deltakelse i undervisning. Det er krav om 80 % deltakelse i ordinær undervisning (forelesninger, seminarer, basisgruppearbeid). Selvrapportering av tilstedeværelse i Fronter innen gitt frist. Ikke rapportert tilstedeværelse anses som fravær.
• Gjennomført ferdighetstrening.  Det er krav om 90 % deltakelse i ferdighetstrening. Studenter som ikke har tilstrekkelig tilstedeværelse under ferdighetstrening, må ta dette igjen. Det legges til rette for en ny gjennomføring av treningen.
• Én individuell studiesamtale med basisgruppeveileder må være gjennomført, bekreftet ved veileders og students underskrift. Basisveileder rapporterer til studieadministrasjonen.
• Det er 5 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.

Arbeidskravene er gyldige i samme periode som emnet.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. 

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen
Det er to deleksamener i emnet;

Deleksamen 1: To dagers hjemmeeksamen. Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F.  Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2: 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % av karakteren for emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2016

361.3 So
Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B. Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo – Universitetsforlaget
Kap. 1: Hva er sosialt arbeid? (19-35)
Kap. 2: Sosialt arbeid som spenningsfelt (36-46)
Kap. 3: Det sosiale i sosialt arbeid (47-64)
Kap. 4: Velferdsstatens sikkerhetsnett (65-79)
Kap. 5: Verdiers betydning for vår forståelse og vår handling (80-96)
Kap. 6: Anerkjennelse, myndiggjøring og brukermedvirkning (97-111)
Kap. 7: Relasjoner i sosialt arbeid (112-124)
Kap. 8: Kunnskap i sosialt arbeid (125-138)
(Resten av boka kommer i emne HSSOS 103 13)

303.482 Er 
Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. 6. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-48177-0
Kap. 1: Har vi en ny folkevandringstid? (19-32)
Kap. 2: Kultur: Forskjeller og likheter (33-50)
Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet (51-66)
Kap. 4: Nasjonalisme (67-76)  
Kap. 5: Minoriteter (77-90) 
Kap. 8: Kultur og kommunikasjon (123-136)
(Boka kommer i emne HSSOS 103 13)

FO (2015): Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. (15 s) Deles ut ved studiestart.

302.542 Go
Goode, Erich (2015) Deviant Behavior (10th/11th ed) Taylor & Francis Ltd
Kap. 1 (21 s)(Boka kommer igjen i emne HSSOS 103 13)

361.6 Ha
Halvorsen, K , Stjernø S, Øverbye, E (2013): Innføring i helse- og sosialpolitikk; Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02196-6
Kap. 1-5: (13-116)
Kap. 9-12: (168-247)

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen og S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 1: Profesjonsutøver i et demokrati (15–25)
Kap. 2: Grunnbegreper i statsvitenskap (27–55)
Kap. 3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden (61–69)
Kap. 5: Storting og regjering (96–122)
Kap. 6: Forvaltningen (135–151)
Kap. 7: Fylkeskommunen og det regionale nivået  (153–174)
Kap. 10: Forholdet mellom stat og kommune (244–270)

361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haaversen (Red.). (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk – og praksisfelt i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 1: Et bakteppe (13-41)
Kap. 2: Om arbeidslinja (42-55)
Kap. 3: NAV – Hvorfor og Hvordan (56-81)
Kap. 4: Forebygging, tidlig intervensjon og den norske IA-modellen (82-108)
Kap. 5: Inkluderingsstrategier og arbeidsrettede tiltak (109-147)
Kap. 6: Fordeling av velferdstjenester (148-193)
(Boka kommer i emne HSASO 201 11)

353.48 Br
Humerfelt, K. (2005): Begrepene brukermedvirkning og brukerperspektiv – honnørord med lavt presisjonsnivå. I Willumsen, E (red): Brukernes medvirkning! Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene. Oslo: Universitetsforlaget. (15-33)  (18 s) I kompendium.

361.3 Hu
Hutchinsson, G.S. (2007): Sosialt arbeid i kommunen: samfunnsmandat og handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hele boka.
Kap. 1: Sosialpolitikk og sosialt arbeid (19-38)
Kap. 2: Sosialtjenestens samfunnsmandat (38-70)
Kap. 3: Samhandling og mobilisering (70-91)
Kap. 4: Mandat og samarbeid (91-110)
Kap. 5: Konflikter (110-123)
Kap. 6: Fra teori til praksis (123-154)

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett I. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten. Del 2.1 – 2.3, (79-113)
Kap. 4: Retten helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Del 4.1-4.5.2, (167-198)
Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold. Del 7.1-7.5, (313-349)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. Del 9.1-9.8, (423-456)
Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten. Del 10.1-10.4, (473-485)
(Boka kommer i andre emner)

344.03 Kj
Kjønstad/Syse (red.) (2012). Velferdsrett II. Barnevern- og sosialrett. 4. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans. Del 2.1-2.6, (61-96)
Kap. 6: Barnevernloven – særlig om hjelpetiltak. Del 6.1-6.5, (235-267)
(Boka kommer igjen i andre emner)

361.3 Ko
Kokkinn, J. (2005). Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (154 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)
Kap. 3: Profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet (71-116)
Kap. 4: I partnerskap med klienten/brukeren (117-158)
Kap. 5: Å handle og snakke sammen (159-198)
Kap. 6: Om arbeidsalliansen med klienten – forvalter og sosialbehandler (119-224)

174 Kv
Kvalnes, Ø. (2008). Se gorillaen! Etikk i arbeid. 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget (200 s). Hele boka.

371.102 Mø
Møller, L. (2012). Anerkjennelse i praksis om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Side 7-188 (181s). Hele boka.

Pettersen, K.T. (2016):Psykisk helsearbeid ved norske incestsentre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 13. Nr. 1-2 2016. s 15-23. Universitetsforlaget. (8 s). I KOMPENDIUM 

Pettersen, K.T. (2014): Hjelpekunstens hemmelighet. Halden Arbeiderblad 20.12.2014. (1 s). I KOMPENDIUM

Høgskolen i Østfold, Biblioteket: Hvordan skrive oppgave?  http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_?lang=nor

Pluss nyttige lenker til APA-style:

https://student.hioa.no/documents/585736/777865/APA 6 - veiledning/d9c41a63-8455-4cb3-af43-ea14c1c00760 og http://www.hil.no/biblioteket/kurs_og_veiledninger/oppgaveskriving/apa_kildehenvisninger

Lover: 

• Barnevernsloven (1992): Lov om barneverntjenester LOV-1992-07-17-100
• Folketrygdloven (1997): Lov om folketrygd. LOV-1997-02-28-19
• Forvaltningsloven (1967): Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. LOV-1967-02-10
• Helse- og omsorgstjenesteloven (2011): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. LOV-2011-06-24-30
• Sosialtjenesteloven i NAV (2009): Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – LOV-2009-12-18-131

1683 sider (dvs. 67 sider pr studiepoeng) + lovene