HSPSA41412 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- arbeid med barn og unge (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

• HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten

• kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier i psykososialt arbeid med barn og unge
• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykososialt arbeid med barn og unge
• kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle barn og ungdoms evner til å mestre livskriser og psykososiale belastinger
• har inngående kunnskap om psykososiale vansker, psykiske problemer og lidelser hos barn og unge, og kompetanse til å identifisere forhold ved samfunnet som kan påvirke utviklingen av slike vansker og problemer

Ferdigheter
Kandidaten

• kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring i psykososialt arbeid med barn og unge
• kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
• kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet rettet mot barn og unge

Generell kompetanse
Kandidaten 

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse i arbeid med barn og unge
• kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med barn og unge
• har inngående kompetanse om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak ovenfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer i psykososialt arbeid med barn og unge.
Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

• ulike arbeidssteder- og måter med barn og unge med psykososiale problemer
• bruk av aktivitet, lek og kunst i psykososialt arbeid med barn og unge
• å samtale og arbeide med risikoutsatte barn, ungdom og deres familier
• om kriser, mekling og konflikthandtering hvor barn og unge er berørt
• psykososialt arbeid i skolen
• utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med barn og unge
• arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksisted, dersom dette er relevant. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+/- 10 %) over valgt tema i praksisstudier.

Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet danner utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave
Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord ( +/- 10 %) som vurderes etter karakterskala A-F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal utarbeides med utgangspunkt i en valgt problemstilling.

Ny/utsatt eksamen:
Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 28.06.2016

Brammer, M. (2010): Utsigt til agenthed - pædagogisk praksis i misbrugsbehandling I: Anette Holmgren (red.) Fra Terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. Reitzels Forlag.

Brottveit, G. (2013). Barnets beste—en fortolkende tilnærming til begrepet i en barnevernfaglig kontekst. Fontene forskning nr, 1, 18–31.              

Brottveit, G. (2014). Barnevernssak eller straffesak–utilsiktede virkninger av et strafferettslig perspektiv i barnevernet. Tidsskriftet Norges barnevern (04): 197-216.

Bøhn, H., & Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget.

Cornett, J. (2003). Fællesskabende. En problematisering af recovery-tænkningens individualisering og et udkast til en community psykologisk socialpsykiatri. Social Kritik             86: 89-95.

Fisker, Ander (2005): Lad patienten fortælle. Rapport RUC

Gausel, N. (2013). Self-reform or self-defense? Understanding how people cope with their moral failures by understanding how they appraise and feel about their moral failures. In M. Moshe & N. Corbu. (Eds.), Walk of shame. (pp. 191-208). Hauppauge, NY, USA: Nova Publishers

Hansen, K.L. and T. Sørlie (2012). Ethnic discrimination and psychological distress: A study of Sami and non-Samipopulations in Norway. Transcultural Psychiatry 49(1) 26–50.

Hertz, S. (2010): There is a crack in everything, that’s how the light gets in. I: Brinkmann. S.(red): Det diagnostiserede liv. Aarhus: KLIM

Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jansen, A. (2013). Narrative kraftfelt: utvikling hos barn og unge i et narrativt psykologiskperspektiv. Oslo:  Universitetsforlaget.

Johansson, T. (1995). Rutinisering och reflexivitet. Lund: Studentlitteratur.

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Landheim, A., Wiig, F.L., Brendbekken, M., Brodahl, M. og S. Biong (2016) (red). Et bedreliv. Oslo: Gyldendal Akademisk

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget.

Mazziotta, A., Feuchte, F., Gausel, N. & Nadler, A. (2013). Does remembering past ingroup harmdoing promote postwar cross-group contact? Insights from a field-experiment in Liberia. European Journal of Social Psychology, 44. 43-52. doi: 10.1002/ejsp.1986

Midthassel, U.V., Minton, S.J. and A.M. O’Moore (2009). Conditions for the implementation of anti-bullying programmes inNorway and Ireland: a comparison of contexts and strategies. Compare,39 (6):737–750.

Skærbæk, E. og M. Nissen (2014). Psykososialt arbeid: Fortellinger, medvirkning ogfellesskap. Gyldendal Akademisk.

Svalaskog, A.L. (2015) Mapping sami life and culture. In Svalstog, A.L. and Gunlög Fur       (eds) Visjons of Sàpni. 17-46. Røros: Arthub Publisher.

Aktuelle offentlige dokumenter:

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av 16. desember 2011. www.lovdata.no

Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- ogskolehelsetjenesten www.lovdata.no

Helsedirektoratet. Individuell plan. www.helsedirektoratet.no/

Helsedirektoratets veileder Pa°rørende en ressurs – om samarbeid med pa°rørende innenpsykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet.no

Lov om helsepersonellm.m.. av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). www.lovdata.no

Lovom kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30  (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no

Meld. St. 29 (2012-2013). Morgendagens omsorg

Meld. St. 26 (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).

Meld. St. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester (regjeringen.no)

Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

St.meld. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.