HSANE10114 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskaplige temaer (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Emnet omhandler grunnleggende anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse. Emnet er med å danne grunnlag for at studenten kan utøve faglig forsvarlig anestesisykepleie til pasienter i ASA gruppe I og II.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har utdypende kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling ved svikt i vitale funksjoner
• har utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter og forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• kan gjøre rede for kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi/intensivmedisin
• kan gjøre rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid
• kan vurdere sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og -metoder
• har kunnskaper om aldersdimensjonen og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien

Ferdigheter

• anvender kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling for å vurdere pasienter i ASA gruppe I-II som har behov for anestesisykepleie i ulike situasjoner
• administrerer medikamenter og tar ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• vurderer den enkelte pasients immunforsvar og iverksetter aktuelle smitteforebyggende tiltak
• vurderer fare for komplikasjoner, tar beslutninger og iverksetter forebyggende og behandlende tiltak hos stabile pasienter i ASA gruppe I-II
• anvender avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av pasienter som trenger anestesi/sedasjon i ASA gruppe I-II
• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske grunnleggende tekniske ferdigheter
• tar ansvar for pasientens sikkerhet og behersker anestesisykepleie til pasienter med ASAI og ASAII
• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som skal til et kirurgisk inngrep
• iverksetter forebyggende og behandlende tiltak som lindrer lidelse og stress for pasient og pårørende
• utvikler evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge ut i fra pasientens grunnleggende behov

Generell kompetanse

• vurderer kritisk nyervervet kunnskap i behandling av pasienter som har behov for anestesi
• vurderer eget arbeid og benytter relevant forskning innenfor eget fagområde 

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og sentrale anestesifarmaka
• Grunnleggende anestesiologi
• Anestesi ved gynekologiske operasjoner
• Anestesi ved ortopediske operasjoner
• Intensivmedisin og kirurgi
• Grunnleggende anestesisykepleie
• Funksjon og ansvar
• Infeksjonsforebygging

Kunnskaper og kliniske erfaringer i emnet danner grunnlaget for forståelse, progresjon og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

De undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning, seminar og refleksjon.

Praksis

De kliniske studiene vil være av 10 uker varighet og vil foregå ved anestesiavdelingene ved Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten skal utvikle en begynnende funksjonsdyktighet som anestesisykepleier innen gitte avgrensede fagtemaer. Studenten skal vise progresjon, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen i Fronter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse er et arbeidskrav både i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og /eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjenning av:

1. Tre skriftlige arbeider: Ett i fysiologi. To i patofysiologi (á maks. 1500 ord).
2. Ett skriftlig notat om en selvopplevd klinisk situasjon som omhandler grunnleggende anestesisykepleie. Situasjonen skal være hentet fra studentens kliniske studier. Maks. 1500 ord.
3. Ett skriftlig arbeid innen tema gynekologi eller ortopedi (maks. 1500 ord).
4. Kliniske studier: Målsetting og arbeidsplan for kliniske studier.
5. Kliniske studier: Refleksjonsnotat før sluttvurdering i kliniske studier. Notatet skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (maks. 1000 ord).

• Test i grunnleggende medikamenter ved gjennomføring av ulike anestesimetoder, samt deres farmakokinetikk og dynamikk (4 timer)
• Test i EKG tolkning

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til deleksamen 2, dvs før sluttvurdering av kliniske studier kan gjennomføres.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Det benyttes karakterregel A–F, hvor karakteren F er ikke bestått. Intern sensur.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A–F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteratur er sist oppdatert 14.4.2014.

Andersen, B.M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo. Gyldendal Norske Forlag.

Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Dahl, J.D., Staehelin Jensen. T. (2013). Smerter. Bakgrund, Evidens, Behandling.

Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1-10

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute - ansvar.

Gjerstad, L. & Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler
I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.  Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Ingvaldsen, B. (2010). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel 2-7.

Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist's Manual of Surgical Procedures     (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.
Utvalgte kapitler:

• Gynecology/infertility surgery. Side 786-815.
• Cesarean section - lower segment and classic. Side 818-824.
• Laparascopic procedures for gynaecologic surgery. Side 846-856.
• Arthroplasty of the hip. Side 991-994.
• Anesthetic considerations for hip procedures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of proximal femoral fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of distal femur fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of the femoral shaft with plate, Intramedullary nailing of femoral shaft. Side 997-1008.
• Anesthetic considerations for knee procedures. Side 1026-1029.
• Anesthetic considerations for lower-extremity procedures. Side 1059-1061.

Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon.  I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Myhr, K. (2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Nordeng, H., Sandnes, D. & Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet 22.03.11 fra
http://www.linde-gastherapeutics.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/opdahl/$file/Oksygentransport og oksygeneringssvikt.pdf

Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2006). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 3: Nervesystemet.
Kap. 8: Blodet.
Kap. 9: Immunsystemet.

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi.
Kap. 5: Sjokk.

Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Kapittel 1: Hva er smerte?  I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper.
I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.  Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Sandnes, D., Christoffersen, T., & Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, K. S., Beck, L. I. F. & Lilleng, G. H. B. (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Damm.
Kap. 4: EKG. Side 223-274
Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi. Side 359-416

Smith & Aitkenhead, A. R  (2013). Textbook of Anaesthesia (6. edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.

Kap 1: General principles of pharmacology. Side 1-13.
Kap 2: Inhalation anaesthetic agents. Side 13-36.
Kap 3: Intravenous anaesthetic agents. Side 37-55.
Kap 4: Local anaesthetic agents. Side 56-68.
Kap 5: Analgesic drugs. Side 69-86.
Kap 6: Muscle function and neuromuscular blockade. Side 87-104.
Kap 7: Sedative and anxiolytic drugs. Side 104-116.
Kap 8: Drugs acting on the cardiovascular system. Side 116-154
Kap 9: Drugs acting on the respiratory system. Side 155-167.
Kap 11: Metabolism, the stress respons to surgery and perioperative thermoregulation.180-198.
Kap 12: Fluid,, elektrolyte and acid-base balance.Side 199-215.
Kap 15. Anaesthetic apparatus. Side 262- 311.
Kap 16. Clinical measurement and monitorering. Side 312-355.
Kap 17: Preoperative assessment and premedication. Side 357--276.
Kap 17: Local anaesthetic techniques. Side 315-344.
Kap 19: Complications during anaesthesia. Side 367-399.
Kap 26: Postoperative nausea and vomiting. Side 526-532.
Kap 29: Anaesthesia for gyneacological and genitourinary surgery. Side 554-562.
Kap 30: Anaesthesia for orthopaedic surgery. Side 563-573.

Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.
Kapittel 2: Hvordan infeksjoner oppstår
Kapittel 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper
Kapittel 5: Mikroorganismens angrepsmekanismer
Kapittel 6: Infeksjonsforsvaret
Kapittel 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser
Kapittel 9: Bakterier og sykdom
Kapittel 10: Virus og sykdom
Kapittel 11: Sopp og sykdom
Kapittel 12: Parasitter og sykdom
Kapittel 13: Prioner og sykdom
Kapittel 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner)

Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.