HSAKU10114 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig akuttsykepleie til den stabile og mindre komplekse akutt syke pasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

 Kunnskaper

• gjøre rede for patofysiologi og akuttmedisin ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske, nevrologiske og kirurgiske tilstander
• gjøre rede for virkning og bivirkning av medikamenter og for farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• gjøre rede for eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos den akutt kritisk syke pasienten

Ferdigheter
Kandidaten kan:

• anvende kunnskap i patofysiologi og akuttmedisin ved å observere og vurdere den akutt sykes behov for akuttsykepleie
• bedømme mindre akutte situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig, slik at livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
• administrere medikamenter på en forsvarlig måte
• delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling
• observere og forebygge komplikasjoner hos pasienten, og yte kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner
• observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for akuttsykepleie og medisinsk behandling, og sikre at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
• strukturere mottaket av den akutt/kritisk syke og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• mestre bruken av medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåkning og behandling av pasienten
• vurdere pasientens kliniske tilstand og pårørendes interesser i et miljø med store krav til riktig behandling og riktig prioritering
• kommunisere hensiktsmessig og samhandle med pasient og pårørende
• støtter pårørende i deres krise- og sorgreaksjoner
• samarbeide med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

• være bevisst eget kompetanseområde og forstå grenseoppgangen til andre faggrupper innenfor akuttmedisin
• reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
• formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og død

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og akuttmedikamenter
• Anestesiologi og kirurgi
• Akuttmedisin og behandling
• Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter
• Akuttsykepleierens problemløsende aspekt

Innholdet i emne 1 danner grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

De undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner. 

Praksis

10 uker kliniske studier.

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og evnen til å utføre faglig forsvarlig akuttsykepleie i stabile og mindre komplekse akuttsituasjoner. Kunnskaper og ferdigheter skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

• De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner og er utsatt for sykdom og skade av ulik grad. Hovedarena for de kliniske studiene vil være akuttmottaket der studenten skal utvikle funksjonsdyktighet innen de ulike fagområder som er aktuelle for et akuttmottak.
• Hospitering i ambulansetjenesten, anestesiavdeling, intensiv og hjerteovervåkning.

Studenten vurderes ift forventet læringsutbytte. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen i Fronter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse er et arbeidskrav både i teoretiske og kliniske studier.
  Ved fravær over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær utover 20 % i både teoretiske og /eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjent:
• Tre (3) skriftlige oppgaver i fysiologi/patofysiologi
• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat med et omfang på maks. 1000 ord
• Ett (1) skriftlig arbeid i Kardiologi, max 1500 ord
• Test i:
• EKG-tolkning
• akuttmedisiner

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på en eller flere av testene får to (2) nye forsøk. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 2 (dvs før sluttvurdering i kliniske studier kan gjennomføres). Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Vurdering).

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: 6 timer skriftlig skoleeksamen i fysiologi og patofysiologi. Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurdert til Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur. Ved karakteren ikke bestått må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at skolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 22.06.2016 (anbefalt litteratur)

615.1 Re
Aronsen, JM., Birkeland, JA., Munkvik, M. & Sjaastad, I.(2011) Repeter!: farmakologi Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

615.1 Bi
Bielecki, T. og Børdahl, B.(2013) Legemiddelhåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk 7 utg.

611.81 Br
Brodal, P.(2013) Sentralnervesystemet Oslo: Universitetsforlaget 5 utg.

300.72 Da
Dalland, O.(2012) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk 5. utg. 

616.24 Gi
Giæver, P.( 2015) Lungesykdommer Oslo: Universitetsforlaget.

616.028 In
Gulbrandsen, T og Stubberud, D.-G.(2015) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe

616.12 Kv
Gustafsson, KS(red)(2011) Kvinnohjärtan. Hjärt- och kärlsjukdomar¨hos kvinnor  Lund: Studentlitteratur

612 Ha
Hall, JE (2011) Guyton and Hall textbook of medical physiology Philadelphia: Elsevier Saunders 12th ed.

612 Sa
Haug, E og Sand, O. og Sjaastad, ØV.( 2014) Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk 1. utgave, 6.opplag

Ingvaldsen, B. (2014) Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 3 utgave Oslo; Anestesi og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.                                           

616.028 Cr
Morton, PG og Fontaine, DK (2013) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia:Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins 10^th edition 

Nakstad, A.R. og Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig – eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, 23-25.

615.1 Le
Nordeng, H og Spigseth, O (red.)(2013) Legemidler og bruken av dem Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 17, 27, 28, 29, 32

Finnes som «App»
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004. Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok, Oslo 2004

Norsk Resuscitasjonsråd (2016). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR.

Opdahl, H.( 2001) Kompendium i Oksygentransport og oksygeneringssvikt. AGA.

616.12 Pe
Persson, S. og Stagmo, M. (2014) PerssonsKardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

616.1207547 Si
Sigurd, B. og Sandøe, E.( 2002) Klinisk elektrokardiologi.  Publishing Partners Verlags Gmbh

615.1 Si
Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

615.1 Si
Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

616.12 St

Stokland, O.( 2015) Kardiovaskulær intensivmedisin. 2 utg Oslo: Cappelen Akademisk Forlag