HSVPL10113 Vernepleieren: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2015)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 25
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for helse og velferd
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie (heltid).
Undervisningssemester
1. semester (høst).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:
- Beskrive vernepleierens samfunnsmandat, kompetanse og plass i velferdssamfunnet som helse- og sosialarbeider
- Beskrive sentrale kjennetegn ved målrettet miljøarbeid
- Redegjøre for sentrale begreper og føringer i vernepleiefaglig arbeid
- Redegjøre for vernepleieren i spenningsfeltet mellom makt og omsorg
- Redegjøre for ulike modeller for å forstå funksjonsnedsettelser
- Beskrive hovedtrekkene i ulike omsorgsideologier knyttet til arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser og hvordan disse får konsekvenser for vernepleierens yrkesutøvelse
- Redegjøre for konsekvenser ved utviklingshemming
- Anvende de viktigste formkrav for akademisk skriving av tekst og kildebruk
- Gjøre rede for betydning av levekårene til personer med funksjonsnedsettelse i relasjon til vernepleierfaglig arbeid
- Gjøre rede for utfordringer vernepleieren kan stå overfor i møte med etniske minoritetsgrupper
- Beskrive velferdsstatens oppbygging og funksjon
- Beskrive sentrale helse- og sosialpolitiske målsettinger, utfordringer og konsekvenser
- Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen
- Gjøre rede for juridisk metode og lovens betydning for yrkesutøvelsen
Innhold
- Vernepleieryrket og utdanningens historie og utvikling, vernepleiefagets verdier, ideologi og menneskesyn, dagens arbeidsfelt, vernepleieres roller som autorisert helsepersonell, forventninger til vernepleieren fra samfunnet, brukere, pårørende og andre yrkesgrupper.
- Hovedtrekkene i sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid, vernepleierens arbeidsmodell, ulike modeller i miljøarbeid.
- Sentrale begreper som helse, livskvalitet, omsorg, velferd og rehabilitering, sosialisering, roller, sosial ulikhet, sosiale avvik og sosial kontroll, diskriminering, mestring, inkludering og selvbestemmelse.
- Ulike former for makt.
- Begrepene funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, individet og omgivelsene.
- Normaliseringstradisjoner, empowerment og brukermedvirkning.
- Utviklingshemming, årsaker, inndeling og konsekvenser.
- Akademisk skriving, kritisk tenkning (validitetsproblematikk), studieteknikk og plagiering.
- Levekårsindikatorer.
- Kulturelle fortolkningsrammer, helse, funksjonsnedsettelse og sykdom.
- Den historiske utviklingen av velferdsstaten. Velferdsstatens oppbygging gjennom det politiske og administrative systemet. Forvaltningsstruktur og oppgaver på kommunalt, fylkeskommunalt, helseforetaks- og statlig nivå.
- Sentrale lover innen helse, sosial og sysselsetting. Statlige styringssignaler og reformer.
- Forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsstaten
- Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen skjer gjennom studentaktive undervisningsmetoder med forelesninger, ressurstimer, seminarer, veiledning og selvstudier. Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning.
Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå læringsutbyttene i emnet, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på læringsutbyttet til eksamen.
Veiledning: Det er åtte (6) timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Forslag til tema i basisgruppene: På vei til å bli profesjonsutøver. Sentrale temaer innen læringsutbyttene som f.eks. maktforhold, brukermedvirkning, kulturell forståelse av funksjonsnedsettelser.
Praksis
Ingen praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Gjennomføring av seks (6) veiledningstimer med basisgruppeveileder.
- To individuelle notat på 1000 ord levert innen gitt frist, hvorav det ene er tilknyttet akademisk skrivekurs. Kort vurdering, kan omarbeides en gang.
- To gruppeoppgaver levert innen gitt frist. Den første gis kort vurdering av basisgruppeveileder. Begge kan omarbeides en gang.
- Deltakelse i obligatorisk undervisning, med rapport om tilstedeværelse i Fronter innen gitt frist. Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening. Selvrapportering av fravær i Fronter.
- Gjennomført en studiesamtale innen gitt frist med kort rapport levert i fronter.
- Gjennomført obligatorisk akademisk skrivekurs
Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som emnet.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell hjemmeksamen og skriftlig skoleeksamen.
Det er to deleksamener i emnet:
Deleksamen 1: Individuell hjemmeeksamen. Varighet: To dager.
Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.
Deleksamen 2: Individuell skriftlig skoleeksamen. Varighet: 4 timer.
Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.
Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.2015
Arbeids- og sosialdepartementet NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak kap 4 s.32-44 (13 s)
Arbeids- og sosialdepartementet Meld. St. 46 (2012-2013) Flere i arbeid s.5-17 (12 s)
362.10425 As
Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42850-8 (180 s)
362.4089 In
Berg, B. (2012) Innvandring og funksjonshemming Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02060-0
Kap 3 : Pakistansknorske familier med funksjonshemmede barn s. 57-73
Kap 4 : Bildene i hodet forestillinger om funksjonshemming s . 74-102
Kap 5 : Erfaringer fra møter mellom familier og hjelpeapparatet s. 103-128
Kap 6 : Kultursensitiv kommunikasjon s. 129-150
Kap 7 : Livsholdning, tro og mestring s. 151-171
I alt 110 s.
362.3 Mo
Berge, K. & K.E. Ellingsen (red.) (2010). Modeller i miljøarbeid. Trondheim: NAKU ISBN 978-82-998499-0-6 (37 sider) http://naku.no/sites/default/files/files/GodeHistorier_web.pdf
301 Me
Brodtkorb, E og M. Rugkåsa (red) (2009). Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse-og sosialprofesjonene. Oslo; Gyldendal akademisk (162 s)
Kap 3: Makt og avmakt (30 s)
Kap 4: Sosiale avvik og sosial kontroll (22 s)
Kap 5: Velferd (42 s )
Kap 7: Kulturelle fortolkningsrammer (38 s)
Kap 8: Kultur, helse og sykdom (30 s)
362.3
Ellingsen, K.E. red (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02288-8. (13 s) kap. 1: Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer (s 11-24)
361.3 Ve
Ellingsen, K.E red (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02202-4 (92 s) Kap. 1: Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn (23-46) 23
Kap 3: Vernepleieren som aktør for en «empowerment»-orientert praksis
Kap 6: Sjekkliste inkludert kasusformuleringer som støtte ved skjønn i målrettet arbeid
Kap 9: Lære av og i praksis - handler om hjemmet som arena, læringsutbytte 1
Kap 10:Helsefagets rolle i den vernepleierfaglige kompetansen og utøvelse av skjønn
361.3 Om
Fellesorganisasjonen (FO) (2013). Vernepleieren – utdanningen og profesjonen 6 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere. https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/Vernepleier.pdf
Fellesorganisasjonen (2008 ) Barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleierens kompetanse i barnehage, skole og SFO (s. 27 – 33)
https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/Skolebrosjyre_nett.pdf
361.3 Om
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket (s 9-19)
https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/_Om vernepleieryrket__A5.pdf
361.3 Ve
Fellesorganisasjonen (FO) (2009). Vernepleierens helsefagkompetanse – et juridisk perspektiv, 31 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere. https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/2014 Vernepleiere_juridisk.pdf
Fellesorganisasjonen (FO) (2015). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. 15 s. Vedtatt på FO’s 6. kongress mars 2015 https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/Yrkesetisk grunnlagsdokument_2015.pdf
Finnvold J.E. & Hilde Eirin Pedersen (2012) Alle skal med? Utdanning og arbeid for fysisk funksjonshemmede. Samfunnsspeilet, nr. 2, s. 39-45 (8 s) http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/alle-skal-med-utdanning-og-arbeid-for-fysisk-funksjonshemmede
320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen & S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (120 sider).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270
361.6 Ha
Halvorsen, K , Stjernø S, Øverbye, E (2013): Innføring i helse- og sosialpolitikk; Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02196-6 (hele boka 234 s)
362.3 Ho
Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Gyldendal Akademiske, Oslo ISBN 978-82-05-39069-0 Kap. 1: En kort innføring i utviklingshemming s. 19 – 32 (14 s)
150 Ps
Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M. W., & Smith, R. E. (2013)Psychology: The science of mind and behavior. London el. Boston: McGraw-Hill. Kap. 5, s. 163-178.
Kittelsaa, A., S.E. Wik & J. Tøssebro (2015) Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk of variasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning (149 s)
http://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Levekår-for-personer-med-nedsatt-funksjonsevne.aspx
344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett I, 627 s. (5. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-43036-5 (145 s)
Kap. 2:Rettighetstenkningen i velferdsretten s. 79-113 (33 s)
Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester s. 167-198 (31 s)
Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold s. 313-349 (36 s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-456 (33 s) Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk s. 473-484 (12 s)
344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosialrett, (4. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-42426-5 (65 s)
Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans s 61-96 (35 s)
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-265 (30 s)
Martinsen, A.-K. (2003). Et yrke og en profesjon vokser fram i Helsefagene i vernepleierutdanningen. En historisk, profesjonssosiologisk og empirisk analyse. Oslo: Institutt for helsefag UiO (Deles ut) 20 s
361.65 Ve
Olsen, B. C. (2009) Om å vite best… sammen – brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. I M.A. Stamsø Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 987-82-05-39360-8 (29 s)
361.3 Ve
Owren, T. & S. Linde (red) (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis – sosiale perspektiver Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01799-0
Kap. 2: Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming s. 28-42 (15 s)
Salthe, G. (2007) "Noen teorier om det gode liv" (16 s.) Pdf-fil Legges ut i fronterrommet
361.3 Sk
Skau, G. M. (2013). Mellom makt og hjelp : om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-021980 Hele boka (146 sider)
150 St
Stanovich, K. E. (2013). How to think straight about psychology. Tenth edition. Boston: Pearson. ISBN 10: 0-205-94575-9 (51 s)
Kap 1: Psychology Is Alive and Well (19 s)
Kap 2: Falsifiability: How to Foil Little Green Men In the Head (16 s)
Kap 3: Operationism and Essentialism: «But, Doctor, What Does It Really Mean» (16 s)
Totalt: 1714 sider
Tilleggslitteratur (brukes i undervisning):
808.02 Am The American Psychological Association (2011) Publication Manual (Sixth Edition) Washington DC: ISBN-13: 978-1-4338-0561-5
378.170281 Sc
Schewe, O. (2014) Superstudent. Lær mer effektivt, få bedre karakterer. Oslo: Universitetsforlaget
ISBN 978-82-15-02414-1
Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet (150 sider)
www.regjeringen.no
362.483 So
Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet. (Rundskriv I-20/2000) www.regjeringen.no
362.16 Om
Sosial- og helsedepartementet (1997). Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B) www.regjeringen.no
Lover
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)