HSVFT10213 Ulike teknologier, innovasjon og organisering (Vår 2014)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Velferdsteknologi i helse- og sosialtjenesten.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emne HSVFT10113 Ulike teknologier, brukermedvirkning og sentrale aktører.

Undervisningssemester

Emnet undervises i 2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper:
Studenten skal ved avsluttet emne:

  • ha inngående kunnskap om velferdsteknologiske løsninger og folkehelse
  • ha kunnskap om organisatoriske konsekvenser innføring av velferdsteknologiske løsninger gir
  • ha kunnskap om kommunal tjenesteinnovasjon

Ferdigheter:
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

  • anvende aktuelle metoder og teknikker for å delta i innovasjonsprosesser

Generell kompetanse:
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

  • analysere etiske og juridiske rammer og problemstillinger for bruk av velferdsteknologi
  • arbeide systematisk i tverrprofesjonelt teamarbeid

 

Innhold

  • Ulike teknologier og folkehelse:
    • Trygg hjemme med utgangspunkt i trygghetspakker
    • Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt
    • Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt
    • Mulighetsrom for personer med funksjonsnedsettelse
  • Organisering av tjenester; betydning for implementering av velferdsteknologi
  • Ulike teknologier og organisering av tjenestetilbudet:
    • Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap
    • Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester
  • Velferdsteknologi og ansatte i helse- og sosialsektoren, funksjon og arbeidsoppgaver
  • Innovasjon i kommunale tjenester
  • Metoder og teknikker i innovasjonsprosesser
  • Medarbeiderdrevet innovasjon og strategifaser
  • Prosjektarbeid
  • Rettslige rammer for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
  • Etiske dilemmaer og utfordringer ved velferdsteknologi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningsformene er forelesninger, seminar, gruppearbeid, selvstudier, praktiske øvelser, prosjektarbeid og praksisbesøk. Mellom samlingene blir det tilbudt IKT-basert veiledning. Samlingene legges opp som en kombinasjon av de ulike undervisningsformene.

Sentralt i emnet står prosjektarbeid, og studentene anbefales å organisere seg i prosjektgrupper så tidlig som mulig.

I forbindelse med prosjektarbeidet er studentene tilknyttet en eller flere samarbeidsvirksomheter og er til stede i virksomheten(e) etter avtale/behov. Studentene får veiledning i gruppe.

Arbeidsomfang

Emnet er organisert med 4 samlinger á tre dager á ca. 6 timer.
I tillegg kommer selvstudier og gruppearbeid.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Eksamen

Gruppeoppgave
En prosjektrapport på maksimum 4000 ord, utarbeidet i gruppe. Prosjektrapporten vurderes etter gradert skala A - F.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering
  • Sluttevaluering

Resultatene behandles i lærergruppen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.13

Aanesen M, Lotherington T, Olsen F, Devold R og Breivik E. (2009), KS-rapport: Ny teknologi i pleie og omsorg: en kost – nytteanalyse av smarthusteknologi og videokonsultasjoner. Tromsø. 2009

Ausen, D. (2012) Nye varslingssystemer i morgendagens sykehjem, SINTEF A23282, ISBN 978-82-14-05300-5
http://www.sintef.no/project/Velferdsteknologi/Varslingssystemer%20i%20morgendagens%20sykehjem_Innomed.pdf

Bang-Olsen, C. (2012). Hvordan øke implementering og utvikling av velferdsteknologi gjennom samhandling mellom kommuner og private virksomheter? Fredrikstad, Mastergradsoppgave i Entreprenørskap og innovasjon - Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2012

Devik, S. A., & Hellzén, O. (2012). Velferdsteknologi og hjemmeboende eldre: hvilke gevinster er oppnådd med velferdsteknologi som komminukasjonsstøtte for hjemmeboende eldre i kommunehelsetjenesten? -og hva kan påvirke utbyttet? : en systematisk litteraturstudie (Vol. 79). Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag.
http://brage.bibsys.no/hint/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_27757/1/Devik.pdf

Engstrom, M., Lindqvist, R., Ljunggren, B., Carlsson, M. (2009) Staff members' perceptions of a ICT support package in dementia care during the process of implementation. Journal of Nursing Management. 17(7):781-9, 2009 Nov.

Gard, G., & Wikman, A. M. (2012). E-hälsa: innovationer, metoder, interventioner och perspektiv. Lund: Studentlitteratur.

Gjelstad, S. B., Kjeldsberg, A.-B., & Furu, R. (2010). Det er menneskene det kommer an på: elektronisk samhandling og kompetanseutvikling i demensomsorgen. Tønsberg: Aldring og helse.

Grut, L. og Hem, K.-G. (2012) Velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene. Forutsetninger og anbefalinger for implementering av Trygghetspakken i Bærum kommune. SINTEF rapport A23142.
http://www.sintef.no/project/Velferdsteknologi/Trygghetspakken/Velferdsteknologi%20i%20pleie-%20og%20omsorgstjenestene_Baerum.pdf

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.(s 10-35)
http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Etiske+utfordringer+med+velferdsteknologi.10287.cms

International Research Institute of Stavanger (IRIS), N. S. (2011). Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon. Otta, Nærings- og handels departementet.
http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Veiledninger%20og%20brosjyrer/medarbeiderdrevetinnovasjon_handbok_des2012.pdf

Kallesøe, H. and A. K. Petersen (2012). Teknologi, mennesker, faglighed: muligheder og udfordringer i løsning af velfærdsopgaver. Aarhus, ViaSystime. (Kap 12: s. 264-274)

Kommunal- og regional departementet (2013) Nye vegar til fremtidas velferd, Regjeringa sin strategi for innovasjon i kommunesektoren http://www.regjeringen.no/pages/38287227/velferd.pdf

Mikkelsen, B. (2007) Forventninger til plejeboliger for mentalt velfungerende borgere med fysiske handicaps. Århus Kommune
http://www.aarhus.dk/~/media/Subsites/Velfaerdsteknologi/Rapporter/Sammenfatning-af-udsagn---Forventninger-til-plejeboliger.pdf

Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling (2006): ”Teknologisk Fremsyn om kognition og robotter”
http://fivu.dk/publikationer/2006/filer-2006/teknologisk-fremsyn-om-kognition-og-robotter.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet, (2013). Folkehelsemeldingen: god helse - felles ansvar. Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-34-20122013.html?id=723818

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Morgendagens omsorg,Vol. 29(2012-2013). Oslo.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013.html?id=723252

Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget kap 1,2,6,7,11,13

Normann, T. M. (2010). Svekket helse - mindre sosial kontakt: sosial deltakelse (Vol. 24(2010) nr 5-6): Samfunnsspeilet. http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/svekket-helse-mindre-sosial-kontakt

Rønning, R., E. Wigelius, et al. (2013). Innovationer i välfärden: möjligheter och begränsningar. Stockholm, Liber (s.3-185)

Sintef og Nova (2013) Rapport. Veikart for innovasjon av velferdsteknologi. Erfaringer fra seks velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner.
http://www.ks.no/PageFiles/42617/Veikart%20for%20innovasjon%20av%20velferdsteknologi,%20rapport%20juni%202013.pdf?epslanguage=no

Sørensen, F. (2011). Innføring i nettverk. Oslo, Bookworld. "Internett, intranett, lokalnett, transportnett" - 1. utg. Oslo : IDG Norge Books, 2004

Sävenstedt, S., Brulin, C., Sandman, P.O. (2003) Family members' narrated experiences of communicating via video-phone with patients with dementia staying at a nursing home. Journal of Telemedicine and Telecare 9(4) 216-20.

Teigen, H., N. Aarsæther, et al. (2013). Innovative kommuner. Oslo, Cappelen Damm akademisk. ( kap 1,2,3 :s 13-69, kap. 6, 7, 8, 9: 103-169, kap. 11,12, 13: 188-238, kap. 18: 310-326)

Zanaboni, P., & Wootton, R. (2012). Adoption of telemedicine: from pilot stage to routine delivery. [Article]. BMC Medical Informatics & Decision Making, 12(1), 1-9. doi: 10.1186/1472-6947-12-1

Århus Kommune. (2008), Rapport. Kortlægning af Sundhedsteknologi i Århusregionen- fra hjælpemidler til wellnessprodukter (s.5-36)
http://www.aarhus.dk/~/media/Subsites/Velfaerdsteknologi/Rapporter/Rapport-om-kortlaegning-af-Sundhedsteknologi-i-Aarhusregionen.pdf

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:37:18