HSTFS41213 Ledelse og organisering av lokalt folkehelsearbeid i et tverrfaglig perspektiv (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 studiepoeng), både heltid og deltid.

Emnet kan etter søknad erstattes av andre relevante emner på samme nivå og omfang avlagt ved HiØ eller en annen institusjon i Norge eller utlandet. Emnet kan ikke overlappe innholdsmessig med andre emner på studiet. Ta kontakt med studieleder for mer informasjon.

Undervisningssemester

Emnet undervises i studiets fjerde semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Ved avsluttet emne skal studenten:

• ha inngående kunnskap om ulike tilnærminger til folkehelsearbeid
• ha inngående kunnskap om lovgrunnlag og intensjonene i folkehelselovgivningen
• drøfte ulike samfunnsmessige perspektiver på folkehelsearbeid
• gjøre rede for ulike strategier for iverksetting av lokalt folkehelsearbeid i tverrfaglig perspektiv

Ferdigheter
Ved avsluttet emne skal studenten:

• kunne analysere rammer for lokalt folkehelsearbeid samt metoder og verktøy som anvendes
• kunne delta i iverksetting av lokalt folkehelsearbeid og tverrfaglig samarbeid
• kunne, ved hjelp av litteratursøk i internasjonale databaser, innhente og systematisere relevante studier innenfor området

Generell kompetanse
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

• kritisk reflektere over strategier, mål og virkemidler knyttet til folkehelsearbeid og tverrfaglig samarbeid
• kommunisere betydningen av folkehelsearbeid for å utjevne sosial ulikhet i helse

Innhold

• Ulike tilnærminger til folkehelsearbeid som ivaretar tverrfaglig samarbeid
• Ulikhet i helse
• Salutogenetisk perspektiv på folkehelse
• Lov- og plankrav
• Noen sentrale policy-dokumenter, «Helse i all politikk»
• Grunnlag for et systematisk folkehelsearbeid
• Implementering av folkehelsepolitikk
• Presentasjon og analyse av konkrete eksempler på  utvalgte områder
• Betydningen av tverrfaglig samarbeid koblet til lokalt folkehelsearbeid

Undervisnings- og læringsformer

Emnet vil bli gjennomført i løpet av ett semester. Emnet gjennomføres i form av samlinger på til sammen 12 undervisningsdager. Som undervisnings-/læringsform er problembaserte læringsprinsipper lagt til grunn. Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og i grupper.

Praksis

 

Det er ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 80 % tilstedeværelse. Fravær på 20 % til 30 % kan kompenseres for ved innlevering av individuell arbeidsoppgave som dokumenterer kunnskap på det området som ikke er dekket av tilstedeværelse på undervisning. Høgskolen utformer en relevant oppgave. Fravær ut over 30 % godkjennes ikke uansett grunn.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

 

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen
Varighet 14 dager. Besvarelsen skal være på 2000 ord +/- 10 %. Oppgaven vurderes etter karakterskalaen A-F.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.12.2013

Bjørkquist, C. (2012): Norwegian Public Health Policy and Risk Communication – a Matter of Mobilization? I  K. P. Knutsen, S. Kvam, P. Langemeyer & K. Solfjeld (red.): Narratives of Risk: Interdisciplinary studies (pp. 482-505). Münster: Waxmann Verlag.*

Brandt, E., Frank, L., Fredén, B., Kringeland, T. og Stark, L. (2007): Intersektoriell samverkan för barns hälsa - mat, matvanor och fysisk aktivitet. I R. Axelsson og S.B. Axelsson (red): Folkhälsa i samverkan mellan professioner, organisationer och samhällssektorer (143-162). Lund: Studentlitteratur. *

Brownson, R. C., Chriqui, J. F. og Stamatakis, K. A. (2009): Policy, politics, and collective action. Understanding evidence-based public health policy. American Journal of Public Health 99(9), 1576-1583. **

Dooris, M. (2006): Healthy settings: challenges to generating evidence of effectiveness. Health Promotion International 21(1), 55-65.**

Fosse, E. (2012): Norwegian health promotion policy: the pendulum swings from 1984 to 2007. I B. Wold og O. Samdal (red): An Ecological perspective on health promotion systems, settings and social processes. Bentham Science Publishers/Bentham eBooks. Lastes ned fra http://www.eurekaselect.com/50696/volume/1. (7 sider)**

Fosse, E. (2007): Interprofessionell og intersektoriell samverkan i hälsofrämjande arbete. I R. Axelsson og S.B. Axelsson (red): Folkhälsa i samverkan mellan professioner, organisationer och samhällssektorer (123-142). Lund: Studentlitteratur. *

Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009): Helsens grunnstoffer – og noen freidige spørsmål. Utposten 8. **

Green, J. og Tones, K. (2010): Health promotion:  Planning and Strategies. London: Sage Publications. 1, 2, og 6 (160 sider).

Hogg, R., Ritchie, D., de Kok, B., Wood, C. og Huby, G. (2013): Parenting support for families with young children: a public health, user-focused study undertaken in a semi-rural area of Scotland. Journal of Clinical Nursing 22(7-8), 1140–1150.**

Kreuter, M.W., Rosa, Chr. De, Howze, E.H. og Baldwin, G.T. (2004): Understanding Wicked Problems: A Key to Advancing Environmental Health Promotion. Health Education & Behavior 31(4), 441-454.**

Rieper, O., Leeuw, F.L. og Ling, T. (red) (20129): The Evidence Book. Comparative Policy Evaluation 15. New Brunswick: Transaction Publishers. Kap 1 og 3 (36 sider)

Larsen, M., Pedersen, H. S., Davies, J. K. Gulis, G. (2013): Assessing public health intervention practices in a Danish municipality: Applying criteria based on the European Community Health Promotion Indicator Development (EUHPID) model. Scandinavian Journal of Public Health 41(8), 778-784.**

Lillefjell, M., Knudtsen, S., Wist, G. og Ihlebæk, C. (2013): From knowledge to action in public health management: Experiences from a Norwegian context.  Scandinavian Journal of Public Health 41(8), 771-777. **

Norman, C.D. (2009): Health Promotion as a Systems Science and Practice. Journal of Evaluation in Clinical Practice 15, 868-872.**

Røiseland, A. (2008): Kan institusjonelle partnerskap skapes og styres? I O.J. Andersen og A. Røiseland (red): Partnerskap – problemløsning og politick. Bergen: Fabokforlaget. *

Watt, G. C. og Ecob, R. (1992): Mortality in Glasgow and Edinburgh: a paradigm of inequality in health. Journal of Epidemiology and Community Health 46(5), 498-505. doi:10.1136/jech.46.5.498**

Wilkinson, R. og Pickett, K. (2009):  The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better. London: Allen Lane. Utvalgte kapitler.

Offentlige dokumenter:
Prop. 90 L (2010-2011): Lov om folkehelsearbeid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. **

Prop. 91 L (2010-2011): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

Meld. St. 34 (2012-2013): Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

St.meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

St.meld. nr. 20 (2006-2007): Nasjonale strategier for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

St.meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge – Folkehelsemeldingen. Oslo: Helsedepartementet.**

 

Anbefalt litteratur:

Fugelli, P., og Ingstad, B. (2009): Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk.

Glasdam, S. (red) (2009): Folkesundhed – i et kritisk perspektiv. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.

Poland, B. D., Green, L. W., og Rootman, I. (2000): Settings for health promotion: linking theory and practice. Thousand Oaks, Calif.: Sage Publications.

Røiseland, A. (1999):  Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Bergen: Fagbokforlaget.

Sletteland, N. og Donovan, R.M. (2012): Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 

*Artikler og kapitler vil være tilgjengelig som pdf-filer i Fronter

**Artikler er tilgjengelig på regjeringen.no eller gjennom HIØs elektroniske abonnementer og kan lastes ned via biblioteket gjennom oppkobling til HiØ.