HSANE10213 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanning i anestesisykepleie.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emne HSANE10113 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie til den stabile ASA I- og -II- pasienter.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har avansert kunnskap om hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner
• har kunnskap om klargjøring, gjennomføring og avslutning av anestesi, og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter (ASA I og ASA II)

Ferdigheter

• viser progresjon i å observere, vurdere og forebygge komplikasjoner hos pasienter med behov for anestesi (ASA I og ASA II) og yter kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner sammen med spesialsykepleier/veileder
• observerer og vurderer pasientens opplevelser, ressurser og behov for anestesisykepleie og anestesi og sikrer at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
• mestrer samhandling og kommunikasjon med pasienter og pårørende
• mestrer bruken av de normale funksjoner på medisinsk-teknisk utstyr som benyttes under anestesi
• samarbeider med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten
• mestrer bruken av avansert medisinsk-teknisk utstyr som benyttes under anestesi
• gjennomfører praktiske prosedyrer på en rasjonell og effektiv måte

Generell kompetanse

• reflekterer kritisk i valgsituasjoner, viser ansvar og handler etisk og juridisk forsvarlig
• formidler respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser, og for ulike menneskelige reaksjoner ved behov for anestesi
• omsetter kunnskaper, ferdigheter og holdninger inn mot anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde
• begrunner egne handlinger og argumenterer sykepleiefaglig
• omprioriterer og handler raskt når situasjonen krever det
• viser stor grad av selvstendighet

 

Innhold

• Anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Anestesisykepleierens problemløsende aspekt
• Anestesisykepleie ved inngrep i mave/tarm
• Pasienter som skal opereres for urologiske lidelser
• Pasienter til endokrin kirurgi
• Pasienter med hjertesykdom
• Utfordringer ved dagkirurgi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper,  og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning og refleksjon.

Målet er å integrere teori og praksis, samt stimulere studentenes refleksjonspotensiale for derigjennom å utvikle funksjonsdyktige, reflekterte spesialsykepleiere.

Praksis

10 uker kliniske studier ved anestesiavdelinger.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Tema: Anestesisykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige emner:

• Deltakelse i seminar med undervisningsansvar i tildelt tema innen etikk
• Individuelt refleksjonsnotat i etikk og jus på maks. 1000 ord. Notatet skal være hentet fra studentens kliniske studier i anestesisykepleie

Tema: Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse:

• Innlevering av:
• to PBL-oppgaver. Studenten kan velge i følgende tema: Anestesisykepleie til den: eldre pasient, ortopediske pasient, hjertesyke pasient, gynekologiske pasient, sectio
• kritisk vurdering av en forskningsartikkel brukt i et PBL-arbeid
• målsetting for kliniske studier
• refleksjonsnotat før sluttvurdering i kliniske studier. Notatet skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse
• Test i:
• avansert hjerte-lungeredning (AHLR)
• leiring (e-lærings test)
• farmakologi

Generelt: Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.

Eksamen

Emnet har tre deleksamener: Individuell skriftlig hjemmeoppgave, individuell skriftlig skoleeksamen, og vurderte praksisstudier

Deleksamen 1:  Individuell skriftlig hjemmeoppgave
Individuell skriftlig hjemmeoppgave skal være basert på en selvopplevd situasjon fra kliniske studier. Oppgaven skal følge høgskolens krav til skriftlige oppgaver. Maks 3000 ord. Hjemmeoppgaven leveres til fastsatt frist, normalt siste virkedag før skoleeksamen (deleksamen 2). Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig skoleeksamen
Skoleeksamen (8 timer) består av to deler: A: MCQ (ALNSF), B: en kasuistikk-oppgave med spørsmål rettet mot de tema som er behandlet under «Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse».
Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterregel A-F.

Deleksamen 1 og 2 vektes likt.

Dersom kandidaten ikke har bestått deleksamen 1 eller deleksamen 2, kan kun den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 og deleksamen 2 avlegges på nytt, separat.

Klageadgang: Ved klage på sensur kan hver deleksamen påklages for seg. Ved nytt resultat slås deleksamenene sammen på nytt.

Deleksamen 3: Kliniske studier vurderes til Bestått/ Ikke bestått.

Både individuell skriftlig skoleeksamen, hjemmeoppgave og kliniske studier må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.2013

Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall – forståelse og bistand. I: T. Berge, E. D. Axelsen, G. H. Nielsen, I. H. Nordhus & R. Ommundsen, (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget.

Ekeland, J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering – reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs
Kap. 4: Rammer for meistring
Kap. 5: Makt og myndiggjering – utfordringar for helse og sosialarbeidarar
Kap. 10: Helsearbeid som pedagog

Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children’s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, 117-125.

Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres?
Kap. 2: Vitenskap som virksomhet
Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet
Kap. 4: Vitenskap i praksis

Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Lous: Mosby.
Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse
Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis
Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk
Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger
Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste
Kap. 6: Traumatiserte pasienter

Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag.
Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning
Kap. 2: Virkeligheten, data og teori
Kap. 3: Fra tema til problemstilling
Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser – forskningsdesign
Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar
Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser
Kap. 7: Observasjon
Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler
Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning
Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser
Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå.
Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema
Kap. 20: Fordeling av èn egenskap – univariat analyse
Kap. 21: Fordeling av to egenskaper – bivariat analyse
Kap. 22: Kontroll for tredje variabel – trivariat analyse
Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin – estimering
Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper – hypotesetesting
Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk?
Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode – forskjeller og likheter

Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er menneskene det kommer an på. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kap. 1: Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Kap. 2: Brukermedvirkning – en forutsetning for kvalitet
Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling
Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet
Kap. 6: Kvalitetssystemer
Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten

Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepeleie. Sykepleien, 92(13), 58-61.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund.
Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie
Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design
Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap
Del 4: Vurdering og tolkning av forskning
Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap
Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer

Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668

Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande. IS-1569 NN. Hentet 22.03.11 fra http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00088/Helsehjelp_til_pasie_88729a.pdf

Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1644-1647.

Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1648-1650.

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk
Kap. 2: Profesjonsetikk
Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk
Kap. 5: Samhandling mellom helsetjeneste, samfunn og individ

Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20(3), 282-92.

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget.
Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosess.

Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste
Kap. 4: Forvandlende lederskap – et lederskap for fremtiden?

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008). Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe
Kap. 1: Innledning, side 11 – 20
Kap. 3: Dokumentasjon i praksis, side 37 – 43
Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring, side 95 – 139