HSTFS40312 Tverrfaglig samarbeid 3- forskningsbasert praksis (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, deltid (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen

Undervisningssemester

Emnet undervises i 3. semester (høst) t.o.m. kull 2013.

Emnet undervises i 4. semester (vår) f.o.m. kull 2014.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten har:

• inngående kunnskap om behovet for helhetlige tjenester
• avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
• avansert kunnskap om hvordan de ulike modellene kan gjennomføres og evalueres

Ferdigheter
Kandidaten kan:

• analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samarbeid og helhet
• planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan bidra med utviklingsarbeid for å fremme helhetlige tjenester
• skal ha kompetanse til å vurdere effekten av tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

Hovedfokus skal være hvordan tjenesteytere tilrettelegger for å nå målene om helhetlige tjenestetilbud gjennom tverrfaglig samarbeid. Studentene skal gjennom beskrivelser og analyser av konkrete eksempler på tverrfaglig samarbeid, skaffe seg et bredt erfaringsgrunnlag og referanseramme for hvordan andre har tilrettelagt dette. En viktig del av emnet vil være å se nærmere på erfaringene ved bruk av ulike organisatoriske modeller som behandlingslinjer og ansvarsgrupper. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis og fra datagrunnlaget til masteroppgaven. Også de erfaringene som for eksempel administratorer og forskere har med ulike modeller vil være viktige innspill i dette emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen gis gjennom samlinger på til sammen 12 undervisningsdager i løpet av semesteret. Samlingene består av seminarer der det blir lagt vekt på å hente inn personer som kan beskrive konkrete erfaringer med ulike tiltak. Dette kan være både praktikere og forskere.

I tillegg forventes det at studentene presenterer egne arbeider knyttet til planene for masteroppgaven. Under seminarene vil både ansatte og medstudenter bidra med innspill og analyser på de arbeidene som presenteres. I den grad det er studentenes egne data som presenteres, vil slike seminarer være viktige tilbakemeldinger i forhold til masteroppgavene. 

Arbeidsomfang

Det er anslått til 300 timer.

Praksis

Det er ingen praksis i semesteret.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 80 % tilstedeværelse. Fravær på 20% til 30% kan kompenseres for ved innlevering av individuell arbeidsoppgave som dokumenterer kunnskap på det området som ikke er dekket av tilstedeværelse på undervisning. Høgskolen utformer en relevant oppgave. Fravær ut over 30 % godkjennes ikke uansett grunn.
• Skriftlig innlegg til gruppe- eller plenumsdiskusjon (300-600 ord). Innlegget godkjennes av emneansvarlig. Ved "ikke godkjent" vil det legges til rette for én ny presentasjon.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier. Besvarelsen vurderes etter karakterskalaen A - F.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 27.06.2014

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community.  Organization Science, Vol. 19, No. 2, March–April 2008, pp. 359–376 (K)

Bukve O & Kvåle G (2014): Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar, Oslo, Universitetsforlaget, Kap 1-8 og kap 11

Christensen T, Fimreite A L and Lægreid P: «Joined-Up Government for Welfare Administration Reform in Norway», Public Organization Review.

Fox, A., & Britain, G. (2005): Throughcare and aftercare: approaches and promising practice in service delivery for clients released from prison or leaving residential rehabilitation: Home Office.

Fugletveit, R & Hansen, G V (2013): Fleksibilitet gir brukertilpassete tjenester Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2013:3

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196

Hannigan, B. & Coffey, M. (2011). Where the wicked problems are:  The case of mental health. Health Policy,101, 220-227.

Hansen, G V & Ramsdal, H (2014): Bedre samhandling – er løsningen nye arenaer? Nordisk tidsskrift for helseforskning, nr. 1-2014

Hansen, G V (2013): Hjemmet som basis for psykisk helsearbeid Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2013:2

Hansen, G V; Arvesen, P; Tonholm, T (2013): Pappa i fengsel – hvordan ivaretas familien? Tidsskriftet Norges barnevern, 4/2013

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2014:1

Helgøy I, Kildal N og Nilssen E: "Mot en spesialisert veilederrolle i NAV?" Rokkansenteret notat 12-2011

Huby, G., & Rees, G. (2005): The effectiveness of quality improvement tools: joint working in integrated community teams. International Journal for Quality in Health Care, 17(1), 53-58.

Kolko, J.(2012). Wicked Problems: Problems Worth Solving. Stanford Social Innovation Review, Austin Center for Design.

Ladegård, G. & Vabo, S. I (red.) (2010). Ledelse og styring. Oslo: Fagbokforlaget.

MacDonald, M., Williams, J., & Kane, D (2013): Throughcare for prisoners with problematic drug use: a European perspective; EuroVista, Probation and Community Justice, Vol.2 No.3

Mintzberg, H. (1994). Rethinking Strategic Planning- Part. I: Pitfalls and Fallacies, Long Range Planning,Vol. 27. No. 3,12–21.

Ramsdal, H & Hansen, G.V. (2005). Om sirkelens kvadratur. Psykisk helsearbeid møter bestiller-utfører-organisasjonen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1, vol 2. (K)

Rees, G., Edmunds, S., & Huby, G. (2005). Evaluation and development of integrated teams: the use of significant event analysis. Journal of Interprofessional Care, 19(2), 125-136

Rees, G., Huby, G., McDade, L., & McKechnie, L. (2004): Joint working in community mental health teams: implementation of an integrated care pathway. Health & social care in the community, 12(6), 527-536.

Røysum, A. (2013). The reform of the welfare services in Norway: one office–one way of thinking? European Journal of Social Work, 16(5), 708-723.

Schein, E. H. (1996). Three Cultures of Management: The Key to Organizational Learning, Sloan Management Review. 38,1, 9-21

Vikkelsø S. & Vinge S. (red.) (2004). Hverdagens arbejde og organisering i sundhedsvæsenet. København: Handelshøjskolens forlag.

I tillegg kommer 200 – 300 sider selvvalgt pensum som skal kobles til semesteroppgaven.