HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie, heltid, for alle klassene.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått samtlige emner i 1. og 2. studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• gjøre rede for sentrale prinsipper for forsking
• gjøre rede for sykepleierens ansvar i samfunnet
• gjøre rede for juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
• vurdere utøvelsen av sykepleie ved hjelp av samfunnsvitenskapelige teorier

Ferdigheter
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
• drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
• reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• formidle, muntlig og skriftlig, og drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
• vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
-     Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
-     Samarbeid med andre yrkesgrupper
-     Sykepleiens organisasjoner - Norsk Sykepleierforbund (NSF) som samfunnsaktør

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
-     Sykepleiens forskningsfelt
-     Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode*
Forskningsprosessen
-    Vitenskapsteori
-    Design og validitet
-    Datainnsamling
-    Bearbeiding av data
-    Litteratursøk

Etikk*
-     Forskning i et etisk perspektiv

2:
Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten 
-     Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4: Sosiologi og sosialantropologi
-     Sykdom i et sosiologisk perspektiv
-     Sosial systemer - nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
-     Pasientkulturen
-     Makt / avmakt i pasientrollen
-     Organisasjoner - profesjonelle byråkratier
-     Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
-     Prioriteringer og mål for helsetjenesten
-     Sentrale helsepolitiske målsettinger og virkemidler
-     Forholdet mellom offentlig og privat omsorg
-     Profesjonaliseringen i helsetjenesten
-     Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
-     Aktørene innen helse- og sosialtjenesten
-     Samarbeid mellom kommunale helsetjenester
-     Helsepersonelloven: 
      -     Krav til helsepersonells yrkesutøvelse (kap. 2)
      -     Kvalitetsutvikling - Forskrift om intern kontroll i sosial- og helsetjenesten

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger, - fellesundervisning med øvrige bachelorutdanninger ved avdelingen

Undervisnings- og læringsformer

I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse- og sosialfag.

De tre første ukene er felles for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfag og bioingeniør,mens de resterende ukene
av emnet er profesjonsspesifikke.

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, bruk av ikt,  selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora (Fronter), etterlesninger.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Vurdering av 2 vitenskapelige artikler med henholdsvis intensivt og ekstensivt design.
  Artiklene må ta utgangspunkt i annen fagdisiplin enn egen og arbeidet
  gjennomføres i fagspesifikke grupper, samt fremlegges i tverrfaglig seminargruppe. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. .
• Deltakelse i obligatorisk undervisning, fagspesifikk gruppe og presentasjonsseminar, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorustudiet i sykepleie.  Manglende deltakelse i obligatorisk undervisning medfører innlevering av individuell skriftlig oppgave på maks. 2000 ord.

Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se * under Innhold/oppbygging.

Øvrige arbeidskrav: 

• Deltakelse i obligatorisk undervisning, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorustudiet i sykepleie.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet / få eksamensresultatet registrert. Se gjeldende Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett år.

Eksamen

Emnet har to deleksamener; individuell skriftlig eksamen og individuell hjemmeeksamen

Deleksamen 1: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (4 timer). Ingen hjelpemidler tillatt.
Deleksamen 2: Individuell hjemmeeksamen (maks 1500 ord) som leveres ved skriftlig eksamen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn teller 60 %, individuell hjemmeeksamen teller 40 %.

Tema for deleksamen 2 (individuell hjemmeeksamen) vil ikke være tema for oppgaver ved deleksamen 1 (individuell skriftlig eksamen under tilsyn). Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for at emnet blir registrert som bestått.

Det benyttes bokstavkarakterer A - F. Det gis en samlet karakter i emnet.

Ved første eksamensavvikling må begge eksamener avlegges, dvs. kandidaten må medbringe deleksamen 2 for innlevering for å avlegge deleksamen 1, og kandidaten må avlegge deleksamen 1 for å få anledning til innlevering av deleksamen 2. Ved 'ikke bestått' på en av deleksamenene kan kandidaten kun ta opp igjen den deleksamen som ikke er bestått.

De to deleksamenene kan påklages hver for seg. Ved nytt resultat slås vurderingsresultat fra
deleksamenene sammen på nytt.

Ved forbedring av karakter må begge deleksamener avlegges på nytt. Ny eksamen for å forbedre karakter forutsetter bestått vurderingsresultat ved begge deleksamener.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i Fronter

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 04.07.2014

1.
610.73071 Ut
Andersen, A.J.W, Larsen, I.B. & Söderhamn, O.(Red). (2010). Utdanning til omsorg: i fortid, nåtid og framtid. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-40070-2. Kap. 7 og 10
(40 s.)

610.7309 Ma
Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-05-34951-3. Kap 5.
(92 s.)

Melby, K. (2000) Kall og kamp – Norsk Sykepleierforbunds historie. (2. utg.) Oslo: Cappelen
http://www.nb.no/nbsok/nb/ada3cb7625e47edf6d2a112d422c279c.nbdigital?lang=no#0
s.305-311
(6 s.)

610.73068 Or
Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse – i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-22650-3.
Kap. 3, 8 
(62 s.)

610.73072 Bj
Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.
ISBN 978-82-7950-123-7. Kap. 1-3, Kap. 8
(80 s.)

300.72 Ja
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og
sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-857-6
Kapittel 1-3 (s. 15-82), kapittel 6-7 (s. 125-160), kapittel 10-12 (2. 211-262).
(153 s.)

610.72 Gr
Greenhalgh, T. (2012). Att läsa vetenskapliga artiklar och rapporter : grunden för enevidensbaserad vård. Lund: Studentlitteratur.
Kapittel 1-4 (s. 23-97), kapittel 6-7 (s. 119-141), kapittel 9 (s. 161-183), kapittel 12-15 (s. 225-279)
(172 s.)

eller

610.72 Gr
Greenhalgh, T. (2014). How to read a paper - the basics of evidence-based medicine.
(5th ed.). Oxford: BMJ Books.
Kapittel 1-4 (s. 1-59), kapittel 6-7 (s. 78-98), kapittel 9 (s. 116-134), kapittel 12-15 (s. 164-220).
(152 s.)

2.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)

4.

306.461 In
Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 2 og 7
(54 s.)

302.5 Fy
Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. ISBN 978-82-15-00747-2
Kap. 2 og 5.
(65 s.)

302.35 Re
Repstad, P. (2004). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-00382-5. Kap. 8
(17 s.)

362.10425 Mo
Tjora, A (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 9: 157-172
(15 s.).

362.1 Ha
Hallandvik, J. E. (2002). Helsetjeneste og helsepolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
ISBN 82-05-29909-9.
Kap. 4-6 og 8-9 
(131 s.)

658.4 Fl
Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget
ISBN 82-7674-747-7.
Kap. 3-4 og 8.
(79 s.)

361.6 Ha
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2013). Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 10-11.
(41 s.)

362.14 Ki
Kirchhoff, J.W. (2010). De skjulte tjenestene - om uønsket atferd i offentlige organisasjoner.
Karlstad: Karlstad University Studies.
Kap. 6. 140-169
(29 s.)

344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk
ISBN 978-82-05-38071-4
Del IV. Kap. 1-5
(49 s.)

344.04 Mo
Molven, O. (2012). Helse og jus – en innføring for helsepersonell. (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 978-82-05-39430-8.
Kap. 16
(8 s.)