HSSOS10113 Sosionomen: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

1. Redegjøre for sosialt arbeids plass i samfunnet i dag og tidligere
2. Redegjøre for yrkesgruppens samfunnsmandat og fagets analytiske perspektiv
3. Redegjøre for metodisk sosialt arbeid og brukerinvolvering
4. Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til brukers situasjon.
5. Reflektere over hvordan egen personlig kompetanse har betydning i møtet med andre.
6. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
7. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for arbeidsinkludering.
8. Kjenne til konsekvensene av stigmatisering.
9. Beskrive situasjoner og mennesker i sin kulturelle og sosiale kontekst.
10. Gjøre rede for juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og lovers betydning for yrkesutøvelsen.
11. Gjennomføre oppgaveskriving i tråd med gjeldende retningslinjer.

Innhold

1. Faget sosialt arbeid
2. Yrkesrolle og mandat
3. Arbeidsmodell og relasjon. Involvering av bruker.
4. Yrkesetisk grunnlagsdokument og etiske dilemma. Menneskerettigheter.
5. Ferdighetstrening for å bevisstgjøre hvem jeg er, i møtet med andre. Holdningers betydning for yrkesrollen
6. Tjenestetilbudet fra erkjennelse av behov til vedtak og iverksetting i praksis
7. Velferdsstaten. Statlige styringssignaler og reformer, herunder blant annet arbeidsinkludering og NAV.
8. Introduksjon til psykologiens betydning for å forstå utsatte gruppers situasjon
9. Kulturelt perspektiv på oppvekst og voksenliv hos minoritet og majoritet
10. Juridisk metode og rettskildefaktorer, menneskerettigheter, sentrale forvaltningsprinsipper, rettigheter og tvangsregler i velferdsstaten.
11. Benytte bibliotek og ulike informasjonskilder. Obligatorisk trening og opplæring gjennom skrivekurs

Undervisnings- og læringsformer

Deler av undervisningen er felles med bachelorstudium i arbeid- og velferdsfag; noe også med bachelorstudium i barnevern og vernepleie.

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Veiledning skjer i basisgrupper: De to første timene vil brukes til å skrive gruppekontrakt og lede studentene inn i studiesituasjonen. De fem neste veiledningstimene vil ha fokus på arbeidskravene og målene i emnet. Videre vil det legges opp til refleksjon og fokus på gruppeprosessen. Den enkelte basisgruppe har ansvaret for å avtale veiledningstidspunkter med basisveileder.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av to individuelle notat på maks 1000 ord. Tilbakemelding og vurdering med kommentarer fra basisveileder i Fronter. Arbeidskravene kan omarbeides en gang.

• Innlevering av to gruppeoppgaver. Den første på maks 2000 ord og den andre på maks 1500 ord. Den første gruppeoppgaven innleveres i Fronter og vurderes med kommentarer av basisveileder.  Den andre skal presenteres i seminar. Den blir vurdert som gjennomført eller ikke, i etterkant av seminaret, av seminarlærer, dernest innleveres den i Fronter hvor vurderingen blir registrert.

• Deltakelse i undervisning. Det er krav om 80 % deltakelse i ordinær undervisning (forelesninger, seminarer, basisgruppearbeid) og 90% deltakelse i ferdighetstrening. Selvrapportering av tilstedeværelse i Fronter.

• Én individuell studiesamtale med basisgruppeveileder må være gjennomført, bekreftet ved veileders og students underskrift. Basisveileder rapporterer til studieadministrasjonen.

• Det er syv (7) timers obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.

Arbeidskravene er gyldige i samme periode som emnet.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen
Det er to deleksamener i emnet;

Deleksamen 1: To dagers hjemmeeksamen. Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F.  Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2: 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % av karakteren for emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

174.2 Ei
Eide, S. B. og B. Skorstad (2013). Etikk – til refleksjon og handling i sosialt arbeid- Oslo: Gyldendal Akademisk. (120s)
Kap 1: På vei mot samme felt s. 15-45
Kap 2: Hva er etikk? s.46-66
Kap, 7: Menneskesyn og sosialt arbeid s.152-173
Kap. 9: Etikk, organisasjon og kultur s. 203-225
Kap. 10: Velferdssamfunnets verdibasis s. 226-252

303.482 Er
Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.( 57 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 103 13 og 302 11)

Kap 2:Kultur: Forskjeller og likheter (s 33-50)
Kap 3:Kulturkontakt og etnisitet (s 51-66) og
Kap 5: Minoriteter (s 77-90)   

Gausel, N. & Thørrisen, M. M. (2014). A theoretical model of multiple stigma: Ostracised for being an inmate with intellectual disabilities. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention.
DOI: 10.1080/14043858.2013.864841

174.2 Gr
Grønningsæter, A. (2007): Rett eller galt – eller noe midt imellom? Et studiehefte om yrkesetikk fra Fellesorganisasjonen (FO). (83 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 302 11)

Kap 1: Bakgrunn og introduksjon
Kap 2: Verdier som forplikter
Kap 3: Møtet mellom mennesker
Kap 4: Myndiggjøring
Kap 5: Myndighet og makt
Kap 6: Tvang
Kap 7: Skjønn og dømmekraft
Kap 8: Taushetsplikt
Kap 9: Samarbeid
 https://www.fo.no/getfile.php/01%20Om%20FO/Hefter%20og%20publikasjoner/rettellergalt.pdf   (Lesedato: 04.03.2014)

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen og S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (158s).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270

362.5 Fa
Harsløf, I og S. Seim, (Red.). (2008). Fattigdommens dynamikk. Oslo: Universitetsforlaget (80s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 103 13)
Kap. 1: Fattigdom i en norsk velferdskontakts s.13-33
Kap. 2: Fattigdom som mangel på sosialt aksepterte levekår s. 34-61
Kap. 3: Sosialhjelpsdynamikk i Norge s. 62-79
Kap. 8: «Det handler ikke bare om penger» Barnevernsbarn og fattigdom s. 171-185

361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haaversen (Red.). (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk – og praksisfelt i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. (149s)
Kap. 1: Et bakteppe s. 13-41
Kap. 2: Om arbeidslinja s. 42-55
Kap. 3: NAV – Hvorfor og Hvordan s. 56-81
Kap. 6: Fordeling av velferdstjenester s. 148-193
Kap. 7: Brukerrettet arbeidsmetodikk s. 194-229

361.3 Hu
Hutchinsson, G.S. (2007): Sosialt arbeid i kommunen: samfunnsmandat og handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (154 s)

Kap 1: Sosialpolitikk og sosialt arbeid
Kap 2: Sosialtjenestens samfunnsmandat
Kap 3: Samhandling og mobilisering
Kap 4: Mandat og samarbeid
Kap 5: Konflikter
Kap 6: Fra teori til praksis

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett I, Oslo: Gyldendal akademisk (232s). (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 203 11)
Kap. 3.3: Retten til opplæring s. 132-139 (7s)
Kap. 4: Retten helse- og omsorgstjenester fra kommunen s.167-214 (39s)
Kap. 5.1-5.3: Retten til spesialisthelsetjenester s. 215-227 (12s)
Kap. 6.3-6.4: Sykdomsbaserte trygdeytelser s. 282-312 (20s)
Kap 8.1-8.3: Folketrygdens alderspensjoner s. 357-371 (14s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-472 (49s)
Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 473-564 (91s)

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosiale tjenester, Oslo: Gyldendal akademisk (41 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 103 13, 201 11 og 302 11)
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-276 (41s)

361.3 Ko
Kokkinn, J. (2005). Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (181s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)
Kap. 1: Sosialt arbeids utvikling – en blandet arv s. 17- 43.
Kap. 2: Medmenneskelig metodeutvikling og politisering s. 44-70.
Kap. 3: Profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet s. 71-116.
Kap. 4: I partnerskap med klienten/brukeren s.117-158.
Kap. 5: Å handle og snakke sammen s.159-198.

Kap 6: Om arbeidsalliansen med klienten – forvalter og sosialbehandler s 119-224

361.301 Le
Levin, I. (2004). Hva er sosialt arbeid, Oslo: Universitetsforlaget s. 9-132 (123s). Hele.

371.102 Møl
Møller, L. (2012). Anerkjennelse i praksis om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Side 7-188 (181s). Hele.

Kap 1: Anerkjennelse
Kap 2: Anerkjennelse, samspill og relasjon
Kap 3: Ressursorientering og autentisitet
Kap 4: Kontakt kan merkes
Kap 5: Den gode relasjonen kan sees og høres
Kap 6: Kontakt, samspill og relasjon
Kap 7: Individualitet og fellesskap
Kap 8: Individ og relasjon
Kap 9: Å være personlig

344.041 Oh
Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. Bergen: Fagbokforlaget. (66s)
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 20-35 (15s)
Kap. 4: Grunnleggende juridiske begreper s. 41-61 (20s)
Kap. 6: De viktigste generelle forvaltningslovene s. 80-108 (28s)
Kap. 7.6: Tvang og maktbruk i helse- og sosialtjenesten s. 115-117 (2s)
Kap. 7.7: Rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen s. 118-119 (1s)

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.) Oslo; Gyldendal Akademiske (196 s) (Boka kommer igjen i 2. og 3.studieår) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11 og 302 11)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap.2: New Public management s. 67 – 84
Kap.3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 – 115
Kap 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 – 140
Kap.5: Om å vite best – sammen – brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172
Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 – 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 – 253

Høgskolen i Østfold, Biblioteket: Hvordan skrive oppgave?  http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_?lang=nor
(Lesedato: 04.03.2014)

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. (2002). Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
URL: http://www.fo.no/yrkesetikk/yrkesetisk-grunnlagsdokument-article227-150.html

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)

Antall sider: 1857