HSOPE10313 Fordypning i operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanning i operasjonssykepleie.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått følgende emner:

• HSOPE10113: Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer
• HSOPE10213: Operasjonssykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler en bevisst, selvstendig faglig yrkesidentitet som operasjonssykepleier, i samsvar med ansvar, roller og funksjon. Studenten skal ta medansvar for avdelingens hygieniske standard og beherske ivaretakelse og utøvelse av operasjonssykepleie til komplekse operasjonspasientener i alle aldre og kunne iverksette hensiktsmessige tiltak i uoversiktlige og akutte situasjoner.

Kunnskaper

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

• har inngående kunnskaper om og forståelse for den akutt og kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjons- tekniske prinsipper, kirurgiske undersøkelser og behandling
• innehar avansert kunnskap innen anatomi, kirurgi og operasjonssykepleie
  til å forebygge skade og sikre pasienten mot å bli påført ytterligere traume enn det inngrepet/ behandlingen utgjør i seg selv
• har avansert kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse, og kan argumentere for og anvende avansert kunnskap i beslutningsprosesser knyttet til sterilitet, infeksjonsforebyggelse og hygiene i forhold til pasientbehandling og avdelingens praksis.
• kjenner retningslinjer og hygienekrav knyttet til pasient, miljø og bruk, rengjøring og vedlikehold av instrumenter og elektromedisinsk utstyr
• har grunnleggende kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusiv forskningsetikk, kan analysere relevante fag, yrkes – og forskningsetiske problemstillinger, og kan kombinere klinisk erfaring med teori og relevant kunnskap fra forskning

Ferdigheter

• ivaretar rollen som sterilt utøvende og koordinerende operasjonssykepleier ved de vanligste kirurgiske inngrepene og planlegger, forbereder og utøver faglig forsvarlig operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet og ressurser
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og innehar handlingskompetanse i alvorlige / kritiske og livstruende situasjoner
• samhandler og kommunierer med mennesker som er kritisk og alvorlig syke og tilpasser utøvelsen til reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienten
• utfører og tar ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene, og aktivt fremmer kunnskaper og holdninger knyttet til den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig
• mestrer riktig behandling og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter, har et reflektert forhold til anvendelse av utstyr, og ser teknologiens muligheter og begrensninger
• arbeider tverrfaglig, samarbeider med kollegaer og fatter selvstendige og velbegrunnede avgjørelser i samhandling med det kirurgiske teamet i behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• identifiserer og vurderer etiske og juridiske utfordringer, argumenterer og tar begrunnede avgjørelser
• har kunnskap om operasjonsavdelingens arbeidsmiljø, og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres
• kvalitetssikrer, dokumenterer og evaluerer eget arbeid og har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon
• er en medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, og anvender sin kompetanse til å utvikle eller bedre avdelingens rutiner og prosedyrer
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie– og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve operasjonssykepleie, lede eget fag og arbeide i team

Innhold

Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten

• Operasjonssykepleie; ansvar, funksjon og det mellommenneskelige ansvar
• Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt
• Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende
• Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell
• Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid
• Aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient, og operasjonssykepleie til ulike kirurgiske pasientgrupper

Anatomi og kirurgi

• Traumatologi, dammage controll surgery
• Akuttmedisin, KITS og DHLR
• Førstehjelp

Kompetanse- og fagutvikling

• Forskning, fagutvikling
• Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis

Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

• Politiske prioriteringer og økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
• Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
• Arbeidsmiljø
• Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring og internkontroll

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes bygger på problembaserte læringsprinsipper og omfatter caseundervisning, simulering, arbeid med oppgaver i gruppe og individuelt, samt fokusforelesninger, seminar og selvstudier. Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Praksis

Kliniske studier omfatter 20 studiepoeng, 13-14 uker praksis.

Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt at praksisveileder. Det vil bli gitt midtveisevaluering og sluttevaluering i de kliniske studiene ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller seinest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• To veiledningstimer til klinisk fordypningsoppgave.
• Innleveringer:
• To skriftlige oppgaver på 1500 ord, hvorav en av oppgavene skal være knyttet til tema den akutt kritisk syke eldre pasient, og en knyttet til akutt sykt barn
• Et refleksjonsnotat fra kliniske studier
• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave

Alle arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Skriftlig hjemmeeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Hjemmeeksamen (klinisk fordypningsoppgave) med et omfang på maks 9000 ord. Maks to studenter kan samarbeide og levere felles hjemmeeksamen. Det benyttes karakterregel A - F.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått /Ikke bestått.

Både skriftlig hjemmeoppgave og kliniske studier må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

TRAUMATOLOGI, FØRSTEHJELP, KATASTROFEBEREDSKAP

Cohn, S. M.,(red. ). (2009) Acute care surgery and trauma Evidence based practice. London: Informa Healthcare.

Demetriades, D., M. Karaiskakis ,G., Velmahos, K. Alo, E. Newton, J. Murray, et al.
( 2002) Effect on outcome of early intensive management of geriatric trauma patients. I: Br.J.Surg. 89 (10):1319 - 1322.

Falc Larsen, C., J. Falck Larsen ., J. Roed, (2008) Traumatologi. København : Munksgaard.

Fontaine, D. K. & Morton, P. G. (2009) Critical care nursing. 9th ed. Philadelphia. Lippincott Williams & Wilkins.

Høgevold, H. E. (2011). Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus.

Lennquist, S. (red) (2007) Traumatologi. Stockholm. Lieber

Moesmand AM., Kjøllesdal A. (2004). Å være akutt kritisk syk. 2.utg. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.

ALDERSASPEKTET BARN OG ELDRE SOM OPERASJONSPASIENT

Baulch, I. (2010). Assessment and management of pain in the paediatric patient. Nursing standard, 25(10), 35-40.

Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668. http://tidsskriftet.no/article/987029

Dhesi,J., Griffiths, R. - Clinical (2012) The older surgical patient: minimizing risk and maximizing outcomes I:Risk, 2012, 18: 177 - 181

Doelflinger, D. M. D. (2009) Older Adult Surgical Patients: Presentation and Challenges. I: AORN Journal, 90(2), 223-244.

Dyregrov A (2010) Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Utgave:2. utg. Fagbokforl. ISBN:9788245009521.

Dyregrov, A. (2006) Sorg hos barn, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget.

Edwinsson-Månsson Marie. & Dykes Anna-Karin. 2004. Practicesfor preparing chil-dren forclinical examinations and procedures in Swedish pediatrics wards. I: PediatricNursing. (Vol 30 (3) s. 182-187.

Franck, L. S. & C. Spencer (2005). Informing parents about ananaesthesia for children's surgery: a critical literature review. I: Patient Education and Counseling, 59, 117-125.

Flinkman T. & Salanterà S. (2004). The fears of a preschool child day surgery. Hoitoteide/Nursing 16 (3):121.31 (32 ref). Sammendrag hentet fra EBSCO host: CINAHL, 2009.

Fure, B. Engebretsen, EH. Øksengård, AR & Brækhus, A (2011) Klinisk nevrologisk undersøkelse av den geriatriske pasient Tidsskrift for Den norske legeforening, 131:1080 -3.

Grønseth, Randi & Markestad, Trond (2011). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen Fagbokforlaget

Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande.

Justus, R., D. Wyles, J. Wilson, D. Rode, V. Walther, N. Lim-Sulit (2006). Preparing Children and Families for Surgery: Mount Sinai's Mulitdisciplinary Perspective.
I: Pediatric Nursing. Vol. 32, No I.

Bjørnland, K., Emblem, R. (2009) Kirurgi på barn og nyfødte - spesielle utfordringer http://www.kirurgen.no/fagstoff/barnekirurgi/kirurgi-pa-barn-og-nyfodte-spesielle-utfordringer-kirurgen-307Krogell M. (2011). Barnets informationsbehov inför en operation https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/38093/Krogell_Malin.pdf?sequence

McGory, M. L., Kao, K. K., Shekelle, P. G., Rubenstein, L. Z. Leonardi, M. J., Parikh, J. A.,Fink, A.(2009) Developing Quality Indicators for Elderly Surgical Patients. I: Annals of Surgery: August 2009 - Volume 250 - Issue 2 - pp 338-347. doi: 10.1097/SLA.0b013e3181ae575a

Markestad, T. (2009) Klinisk pediatri. 2. utg. Bergen, Fagbokforl.Peters, J.W., Schouw, R. & Anand, K.J. et al. (2005). Does neonatal surgery lead to increased pain sensitivity in later childhood? I: Pain, 114(3), 444-54.

Prioriteringsveileder barnekirurgi http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/prioriteringsveileder-barnekirurgi/Publikasjoner/prioriteringsveileder-barnekirurgi.pdf

Refsum, Sigvald ( 2006) Barnekirurgi. Vett og viten

Regjeringen(2008) Rapport. Barnets rettigheter.Norges fjerde rapport til FNs komite'for barnets rettigheter 2008. Barne og likestillingsdepartementet. Utenruiksdepartementet.
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2008/Barnets_rettigheter.pdf

Roche, JJ.W., Wenn, R.T., Sahota, O., Moran, C.G.(2005) 'Effect of comorbidities and postoperative complications on mortality after hip fracture in elderly people:prospective observational cohort study'. I: BMJ 2005;331:1374-76

Wennerström, B., Hallberg, R-M & Berg, I. (2007) Use of perioperativ dialouges with children undergoing day surgery. Journal og Advanced Nursing. Vol 62 (1), s 96 - 10

Wyller, TB (2011) Geriatri, en medisinsk lærebok Oslo: Gyldendal akademisk

Wyller, WB. (2006) Det friske og det syke mennesket Oslo: Akribe.

Anbefalt lesning; spesifiseres ved innledning til emnet.