HSANE10313 Fordypning i anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanning i anestesisykepleie.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnene HSANE10113 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp) og HSANE10213 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten oppnår selvstendig funksjonsdyktighet i forhold til den stabile pasient ASA 1 og 2, og videreutvikler faglig forsvarlig handlingskompetanse i anestesisykepleie til pasienter i kategori ASA 3 og ASA 4 (akutt og kritisk syk pasient som har behov for anestesi).

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• videreutvikler kunnskaper i forhold til pasienter i ASA gruppe 1 og 2
• har avansert kunnskap om akutt og kritisk syke pasienter (ASA 3 og ASA 4) som er i behov av anestesi
• gjør rede for sentral kunnskap innen anestesi til: Barn; Traumer; Thorax og karoperasjoner og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien
• har aktuell kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende som er i en stress-/krisesituasjon

Ferdigheter

• utøver avansert anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner
• forebygger komplikasjoner, reduserer stress og lindrer lidelse, smerte og ubehag hos den ustabile og komplekse pasient som har behov av anestesi (ASA 3 og ASA 4)
• vurderer sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og metoder
• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske avanserte tekniske ferdigheter
• mestrer bruken av avansert medisinsk- teknisk utstyr som benyttes under anestesi
• imøtekommer reaksjoner og støtter mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død
• omprioriterer og handler raskt når situasjonen krever det
• vurderer aktuell forskning og fagutvikling innen anestesisykepleiefaget
• utfører anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved anestesi
• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som skal til et kirurgisk inngrep
• samhandler med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• formidler forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med pasienter som skal ha anestesi
• analyserer relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon
• formidler holdninger i samsvar med yrkesetiske retningslinjer og anestesisykepleiers funksjons- og ansvarsområde
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig
• tar ansvar for utøvelse av anestesisykepleie i spenningsfeltet mellom medisinsk teknologi og omsorgsfunksjonen
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kan relatere til egen funksjon
• tar ansvar for fagutvikling og viser evne og vilje til å bli veiledet
• begrunner egne handlinger og argumenterer sykepleiefaglig

Innhold

• Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
• Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Anestesisykepleierens problemløsende aspekt
• Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper
• barn
• pasienter med thoraxlidelser
• kar-operasjoner
• Prehospital behandling og skadestuearbeid
• Dagkirurgi
• Intensivmedisin og behandling
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Infeksjon - forebyggelse/ mikrobiologi
• Fagutvikling og undervisning
• Administrasjon og ledelse

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning og refleksjon.

Undervisningen er i stor grad knyttet til anestesiavdeling, som er studentenes arena for kliniske studier. Målet er å integrere teori og praksis, samt stimulere studenten til refleksjon for å utvikle funksjonsdyktige og reflekterte spesialsykepleiere.

Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Praksis

10 uker, primært i anestesiavdeling.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse.
  Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• Innlevering av:
  1. Gjennomføringsplan for fordypningsoppgave 
  2. Innlevering av to skriftlige arbeider som skal ta utgangspunkt i relevant tematikk under "Innhold/oppbygging" over

Arbeidskravene må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Skriftlig hjemmeoppgave (fordypningsoppgave) og vurderte praksisstudier.

Deleksamen 1: Hjemmeoppgave (individuelt eller i gruppe med maks 2 studenter).
Klinisk fordypningsoppgave skal ha et omfang på maks. 9000 ord og leveres innen fastsatt frist. 
Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått /Ikke bestått

Både skriftlig hjemmeoppgave og kliniske studier må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.2013

Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, 220-227.

Almerud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: a phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive & Critical Care Nursing, 24, 130-136.

Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121(19), 121

Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237.

Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783.

Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.

Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13(4), 421-427.

Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186.

Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94.

Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 24(1), 53-59.

Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42.

Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9(1, Supplement 1), S11-S21.

Eberhart, L. H., Morin, A. M., Guber, D., Kretz, F. J., Schäuffelen, A.,Treiber, H. et al. (2004). Applicability of risk scores for postoperative nausea and vomiting in adults to paediatric patients. British journal of anaesthesia, 93(3), 386-92.

Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81.

Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 579-594.

Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, 428 – 432.

Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105.

Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter.

Havik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon – Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 9(1), 6-9.

Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current opinion in anaesthesiology, 23, 485-491.

Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, 1145-1154.

Hjort, P. F. (2000). Uheldige hendelser i helsetjenesten – forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 120, 3184-3189.

Hovind, I. L. (red) (2011). Anestesisykepleie 2. utgave. Oslo: Akribe forlag.

Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global environment. Anesthesia & Analgesia, 112, 213-217.

Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: Modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107(4): 1330-1339.

Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current Opinion in Anaesthesiology, 19, 11-18.

Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5), 36-42

LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. (2007).  Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care, 12(5), 231-241.

Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, 1445-1451.

Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA Journal, 70(1), 47-51.

May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2001). The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthisiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, 1601-1608.

McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate self-harm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. Journal of clinical nursing, 16, 1704-1711.

Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke
Kap. 2: Å være akutt kritisk syk
Kap. 4: Teknologi
Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syk
Kap. 6: Operasjonspasienten
Kap. 7: Psykososiale relasjoner og behov – konsekvenser for sykepleien

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801.

Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, 102-107.

Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 812-817.

Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors’ and nurses’ perceptions of ethical problems in end-of-life decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, 707-715.

Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient – What is the evidence?  Intensive and Critical Care Nursing, doi:10.1016/j.iccn.2008.05.004

Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for perioperative monitoring (Review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD002013. DOI: 10.1002/14651858.CD002013.pub2.

Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73(5), 351-356.

Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100(3), 333-343.

Pongjaturawit, Y., Harrigan, R. C. Parent participation in the care of hospitalized child in Thai and Western cultures. Pediatric nursing, 26(3), 183-99.

Reinertsen, H. (2008). Kapittel 3 Smerte hos barn. I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk.

Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, 969-981.

Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S. (2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1057-1062.

Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, 733-741.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, 231-237.

Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1041-1047.

Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, 226-232.

Wøien, H. & Strand, A. C. (2008).  Kapittel 14 Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I: T. Rustøen & A. Klopstad (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal.