HSTFS40411 Veiledning og utvikling i komplekse organisasjoner (Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 studiepoeng), kull 2011, deltid og kull 2012, heltid.

Undervisningssemester

Emnet undervises i studiets 4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
ved avsluttet emne skal studenten:

• ha omfattende kunnskap om individuell kompetanseutvikling i moderne organisasjoner
• ha omfattende kunnskap om og innsikt i kollektiv kompetanseutvikling i moderne organisasjoner
• ha inngående kunnskap om ulike veiledningsformer, coaching og mentoring

Ferdigheter
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

• orientere seg i og redegjøre for aktuell litteratur som omhandler ulike veiledningsformer ved hjelp av internasjonale databaser
• ha utviklet en fagligkritisk holdning til ulike informasjonskilder
• anvende og kritisk vurdere effekten av ulike veiledningsformer

Generell kompetanse
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

• vurdere faglig etiske problemstillinger knyttet til veiledning og kompetanseutvikling innenfor moderne organisasjoner
• anvende kunnskaper og ferdigheter innenfor veiledning for å utvikle og/eller styrke tverrfaglig samarbeid
• kommunisere og diskutere veiledningsfaglige problemstillinger med aktørene i helse- og sosialsektoren

Innhold

Emnet omfatter dagsaktuell litteratur om et område som det er vanskelig å skaffe seg oversikt over og innsikt i. Det er et felt i kontinuerlig og rask utvikling der noen få tekster har lang holdbarhet mens de fleste brukes og diskuteres en viss periode før nye publikasjoner overtar. Det er også et felt der fagutviklingen til dels foregår innenfor miljøer og organisasjoner som beskytter seg mot innsyn fra utsiden, noe som gjør at litteraturtilfanget kan bli noe mangelfullt ved hjelp av ordinære, åpne kanaler.

Det vil bli lagt vekt på å trekke linjer mellom teori og praksis ut fra at studentene har eksemplifiserende veiledningsgrunnlag hentet fra egne organisasjoner.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres i form av samlinger på til sammen 8 undervisningsdager. Studentene forventes å skulle søke seg fram til aktuell litteratur ut over obligatorisk litteratur for emnet. Studentene skal vurdere litteraturen og anvende et utvalg knyttet til beskrevet yrkesfaglig praksis. Praksisrelaterte refleksjoner og valgt litteraturtilfang skal bli belyst og drøftet i en skriftlig oppgave.

Studenter arbeider med sine individuelle prosjekter, men organiseres i smågrupper etter valgt tematikk. Valgt litteratur skal ikke bare anvendes i arbeidet med individuell oppgave. Valgene skal begrunnes og begrunnelsene formidles til medstudenter med særlig fokus på alt som viser seg å være interessant i et tverrfaglig perspektiv. 

Undervisningstilbudet favner trening i individuell veiledning, gruppeveiledning, coaching og mentoring basert på veiledningsgrunnlag hentet fra studentenes arbeidsplasser; alternativt fra videoer og rollespill.

Praksis

Det er ikke praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 80 %  tilstedeværelse. Fravær på inntil 30 % kan kompenseres for ved innlevering av individuell arbeidsoppgave som dokumenterer kunnskap på det området som ikke er dekket av tilstedeværelse på undervisning. Høgskolen utformer en relevant oppgave. Fravær ut over 30 % godkjennes ikke uansett grunn.
• Muntlig, begrunnet formidling av valgt veiledningslitteratur.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeoppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 2000 ord (+/- 10 %).

Det benyttes karakterskala Bestått/Ikke bestått.

Besvarelser utenfor oppgitt lengde vurderes til ikke bestått. 

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturliste sist oppdatert 20.04.2012, det kan forekomme endringer før studiestart. 

* = Kompendium.

Pensum:

Eisenhardt, K.M., Kahwajy, J.L., & Bourgeois III, L.J. (1997): How Management Teams Can Have A Good Fight.

Harvard Business Rewiew, July-August 1997, s. 77 - 85. *

Kim, D.H. (1993): The Link between Individual and Organizational Learning. Sloan Management Review, Fall, s. 37 - 50. *

Kinsella, E. A. (2007): Embodied Reflection and the Epistemology of Reflective Practice. Journal of Philosophy of Education, Vol. 41, No. 3, 2007, s. 395 - 409. *

Knudsen, H. (2001): Mentor. Om å få frem det beste i et annet menneske. HøySkoleforlaget, Kristiansand, s. 17 - 70. *

Lauvås, P., Lycke, K. og Handal, G. m.: Kollegaveiledning. Materiell til bruk ved skoler eller i kommunale/regionale fellessamlinger. Cappelen 1991.

Veiledningsøvelse 1, 2 og 3. 9 sider.*

Lave, J.: Læring, mesterlære, sosial praksis. I: Nielsen, K. & Kvale, S. (red) (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal, Oslo, s. 37 - 51. *

Rasmussen, J.: Mesterlære og den allmenne pedagogikk. I: Nielsen, K. & Kvale, S. (red) (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal, Oslo, s. 167 -181. *

Sandell, O.( 2002): Den varme kunnskapen. HøySkoleforlaget, Kristiansand, s. 302 - 344. *

Sandell, O.( 2004): Om faglig veiledning, om ulike perspektiver på læring, om kunnskap. Høgskolen i Østfold. Rapport 2004:2. Halden, s. 12 - 63. *

Stelter, R. (red.) (2002): Coaching: læring og udvikling. København: Psykologisk Forlag, s. 21 - 263.

Säljö, R. (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen, Oslo, s. 11 -256.

Wackerhausen, S. : Det skolastiske paradigmet og mesterlære. I: Nielsen, K. & Kvale, S. (red) (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal, Oslo, s. 182 - 193.*

Øvretveit, J. (1995): Team decision-making. Journal of Interproffesional Care, Vol. 9, NO. 1, 1995, s. 41 - 51.*

 

Anbefalt litteratur:

Clutterbuck, D. og Megginson, D. (1999): Mentoring executives and directors. Oxford: Butterworth-Heinemann.

Goldsmith, M., Lyons, L. og Freas, A. (eds.) (2000): Coaching for leadership: how the world's greatest coaches help leaders learn. San Francisco: Jossey-Bass/Pfeiffer.

Dalsgaard, G., Meisner, T. og Voetmann, K. (red.)(2002): Forvandling. Værdsættende samtale i teori og praksis. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. 

Ellström & Hultmann (red.) (2004): Lärande och förändring i organisationer. Lund: Studentlitteratur 

Haslebo, G. og Nielsen, K.S. (2003): Konsultation i organisationer. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. 

Oestrich, I.H. og Johansen, F. (2005): Kognitiv coaching. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. 

Parsloe, E. (1995): Coaching, Mentoring, and Assessing: A practical guide to developing competence. New York: Kogan Page. 

Steinberg, J. (2004): Mentorskap, coaching och co-coaching. Stockholm: Svenska Förlaget.

von Krogh, Ichijo & Nonaka (2000): Slik skapes kunnskap. Oslo: NKS-forlaget

Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: SEEK Forlag.