HSVPL20209 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie, heltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått alle eksamener i første studieår. 

Undervisningssemester

3. semester (høst). 

 

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

1. Anvende kliniske metoder for å kartlegge brukerens funksjonsnivå

2. Anvende registreringsskjemaer og systemer for å dokumentere kartleggingsdata, samt planlagt og gjennomført helsehjelp

3. Drøfte mulige konsekvenser av manglende helsehjelp

4. Anvende tilegnet kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner

5. Anvende faglitteratur, empiri og kritisk tenkning systematisk ved planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetiltak

6. Anvende gitte prosedyrer for å utføre praktiske ferdigheter av helsefaglig karakter og korrekt medikamenthåndtering

7. Anvende tiltak som er akseptable for bruker og i overensstemmelse med lov og vedtak

8. Gjennomføre individuell veiledning

9. Anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og konflikthåndtering

Innhold

1. Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokuset skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov.

2. Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica, Dips) ved praksisstedet.  

3. Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp.

4. Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og tverrfaglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog.

5. Anerkjente og velbegrunnede strategier og tiltak av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter.

6. Praktiske ferdigheter av helsefaglig karakter og medikamenthåndtering; medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter.

7. Samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss.

8. Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme.

9. Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk. 

 

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, 8 veiledningstimer gitt av praksisveileder, skriftlig arbeid og deltakelse på høgskolens undervisningsdager. 

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.

Praksis

8 ukers praksis med 30 timers arbeidsuke på praksisstedet, samt obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Selvstudier kommer i tillegg til dette.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskrav:

1. Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder
2. En oppgave basert på planlegging og gjennomføring av et systematisk helsetiltak.
   Oppgaven skal skrives i artikkelformat etter APA-manualen og skal være på maks 4000 ord. Oppgaven leveres og vurderes etter gitte frister. Oppgaven må være vurdert til godkjent for at det skriftlige arbeidskravet skal godkjennes i sin helhet. Oppgaver som ikke blir godkjent, kan omarbeides en gang. Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent, og studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet. Deler av oppgaven skal leveres til et gitt tidspunkt i praksisperioden for en underveis tilbakemelding (formativ vurdering) fra skoleveileder, og vurderes til godkjent ved innlevering. Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis. Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime på forespørsel fra student, og skriftlig tilbakemelding på oppgaven i læringsplattform.  
3. Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer vurderingsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.
4. Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se: Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.
Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

1. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt.
2. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie og forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1. desember 2005.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 18.06.2013

Artikkel i tidsskrift
Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning, 8 (2), 114-122. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0049
(5 sider)

Rapport fra helsemyndigheter
Helsedirektoratet (2011). Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/riktig-legemiddelbruk-til-eldre-pasienter/Publikasjoner/riktig-legemiddelbruk-til-eldre-pasienter.pdf
(34 sider)

Rapport fra helsemyndigheter
Helsetilsynet (2013). Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Hentet fra http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport5_2013.pdf
(14 sider)

Artikkel i tidsskrift
Haave, T., & Gustad, L. T. (2008). En glemt arena? Infeksjonskontroll i hjemmesykepleien byr på mange utfordringer. Sykepleie, 96 (18), 88-90. Hentet fra http://www.sykepleien.no/Content/117344/en%20glemt%20arena.pdf
(2 sider)

Artikkel i tidsskrift
Johansen, R. (2012). Tablettknusing kan få fatale følger. Sykepleien, (100)11, 70-71. doi: 10.4220/sykepleiens.2012.0117
2 sider)

618.970231 Ge
Kirkevold, M., Brodtkorb, K., & Ranhoff, A. H. (red.) (2008). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, 464 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 978-82-05-35776-1
Kap. 17: Eldreomsorg i hjemmesykepleie s. 196-218
Kap. 18: Sykepleie i sykehjem s. 219-236
(39 sider)

Artikkel i tidsskrift
Løkke, J.A., Drabløs, A. H., Strand, T. M., Thorvaldsen, B., & Vold, J. A. (2011). Personalopplæring i bruk av mindre påtrengende prompts ved måltider på en sykehjemsavdeling. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 38 (2), 1-10. Hentet fra http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=254
(8 sider)

Artikkel i tidsskrift
Rønningen, S. W., Bakken, K., & Granås, A. G. (2013). Behovsmedisinering i sykehjem: Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt. Sykepleien Forskning, 8 (1), 14-24. doi: 10.4220/sykepleinf.2013.0005
(5 sider)

Artikkel i tidsskrift
Aagaard, H. (2010). Mat og måltider i sykehjem. Sykepleien Forskning, 5 (1), 36-43. Hentet fra http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/343824/artikkel_aagard_4002.pdf
(6 sider)

I tillegg skal vitenskapelige artikler og fagartikler av relevans for det skriftlige arbeidskravet benyttes. Det skal også benyttes litteratur fra emne HSVPL20112.