HSVPL10113 Vernepleieren: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i vernepleie (heltid).

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

 Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

1. Beskrive vernepleierens samfunnsmandat
2. Beskrive sentrale kjennetegn ved målrettet miljøarbeid
3. Redegjøre for sosiologiens grunnleggende begrep som har betydning for vernepleierfaget
4. Redegjøre for vernepleieren i spenningsfeltet mellom makt og omsorg
5. Beskrive hovedtrekkene i ulike omsorgsideologier knyttet til arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser og hvordan disse påvirker tilbud til ulike grupper
6. Redegjøre for konsekvenser ved utviklingshemming, funksjonsnedsettelser og noen av de vanligste tilleggslidelser ved utviklingshemming
7. Anvende de viktigste formkrav for akademisk skriving av tekst og kildebruk
8. Gjøre rede for betydning av brukergruppens levekår i relasjon til vernepleierfaglig arbeid
9. Gjøre rede for betydningen av ulike kulturelle fortolkningsrammer i relasjon til vernepleiefaglig arbeid
10. Beskrive velferdsstatens oppbygging og funksjon
11. Beskrive sentrale helse- og sosialpolitiske målsettinger, utfordringer og konsekvenser
12. Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen
13. Gjøre rede for juridisk metode og lovens betydning for yrkesutøvelsen

Innhold

1. Vernepleierens oppdrag i samfunnet som helse- og sosialarbeider. Yrkesetiske retningslinjer med menneskesyn og definisjoner av sentrale begrep.  Ulike definisjoner av helse og sykdom.
2. Hovedtrekkene i sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid, vernepleierens arbeidsmodell. Miljøtilrettelegging og hjelpemidler.
3. Sosiologisk tenkemåte og begreper som f.eks. sosialisering, roller, sosial ulikhet, sosiale avvik og sosial kontroll, diskriminering, inkludering og selvbestemmelse.
4. Ulike former for makt og omsorg. Avmakt.
5. Ulike modeller for å forstå funksjonsnedsettelser og konsekvenser for tilbud Brukernes behov og mulige tiltak og tilbud i tjenesteapparatet.
6. Utviklingshemming, autisme, epilepsi, cerebral parese.
7. Akademisk skriving, kritisk tenkning (validitetsproblematikk), studieteknikk og plagiering.
8. Levekårsindikatorer. 
9. Kulturelle fortolkningsrammer, helse, funksjonsnedsettelse og sykdom.
10. Den historiske utviklingen av velferdsstaten. Velferdsstatens oppbygging gjennom det politiske og administrative systemet. Forvaltningsstruktur og oppgaver på kommunalt, fylkeskommunalt, helseforetaks- og statlig nivå.
11. Sentrale lover innen helse, sosial og sysselsetting. Statlige styringssignaler og reformer.
12. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsstaten
13. Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer gjennom studentaktive undervisningsmetoder med forelesninger, ressurstimer, seminarer, veiledning og selvstudier. Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning. Det er 8 timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.

Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå læringsutbyttene i emnet, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på læringsutbyttet til eksamen.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder
• Innlevering av 2 individuelle notat på 1000 ord innen gitt frist. Tilbakemelding i fronter gitt av basisgruppeveileder.
• Innlevering av 2 gruppeoppgaver innen gitt frist.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening.
• Gjennomført en studiesamtale med kort rapport levert i fronter.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i samme periode som studieplanen.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Det er to deleksamener i emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Deleksamen 1: Individuell hjemmeeksamen. Varighet: To dager.
Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F.  Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig skoleeksamen. Varighet: 4 timer.
Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 18.06.2013

362.3 As
Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede, 224 s. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-30242-1. (ca 100 sider)
Kap. 1: Skandinavisk normaliseringstradisjon: Levekårs- og rettighetsorientering s. 17-27
Kap. 2: Verdsetting av sosial rolle (VSR) s. 28-51
Kap. 3: VSR og skandinavisk normtradisjon: Skillelinjer og likhetspunkter s. 52-60
Kap. 5: Livskvalitet som overordnet mål for arbeidet med funksjonshemmede s. 71-88
Kap. 6: Normaliseringstenkningen møter motbør s. 89-101
Kap. 7: Empowerment s. 102-125
Kap. 10: Empowerment - profesjonelle utfordringer s.166-186

Askheim, O. P.(2009) Sosial kapital som grunnlag for politikk og tiltaksutvikling for utviklingshemmede. I Rønning, R. & Starrin, B. (red) Sosial kapital i et velferdsperspektiv Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-39248-9 s. 72-83

362.3 Ba
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010). Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram 2010 – 2015 (26 s). www.publikasjoner.dep.no. Publikasjonskode: Q-1176 B http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2010/info_og_utvikl_program_210_2013.pdf

362.4089 In
Berg, B. (2012) Innvandring og funksjonshemming Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02060-0
Kap 3 : Pakistansknorske familier med funksjonshemmede barn s. 57-73
Kap 4 : Bildene i hodet forestillinger om funksjonshemming s . 74-102
Kap 5 : Erfaringer fra møter mellom familier og hjelpeapparatet s. 103-128
Kap 6 : Kultursensitiv kommunikasjon s. 129-150
Kap 7 : Livsholdning, tro og mestring s. 151-171
I alt 110 s.

301 Me
Brodtkorb, E og M. Rugkåsa (red) (2009). Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Oslo; Gyldendal akademisk
(hele boka 294 s).

Dybvik, K. A. (2005). Varig tilrettelagt arbeid og brukernes nettverk. SOR-Rapport, nr. 3, s. 24-34. (9 sider) @
http://www.samordningsradet.no/sitefiles/4055/Arkiv_Rapport/Artikler/2005/Dybvik__Varig_tilrettelagt_arbeid__3_05.pd

Elstad, J (2010). Geografiske forskjeller i uføres dødelighet: Levekår, seleksjon, sosial avstand? Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 2, s. 191-218. (23s) @

361.3 Om
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket, 19 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere. http://www.fo.no/publikasjoner/om-vernepleieryrket-article1359-159.html

361.3 Ve
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Vernepleierens helsefagkompetanse – et juridisk perspektiv, 16 s. Oslo: Seksjonsrådet for vernepleiere.
http://www.fo.no/getfile.php/Filer/01 FO-sentralt filer/Trykksaker/Vernepleiere_helsefagkomp.pdf

174.2 Yr
Fellesorganisasjonen (FO) (2002). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. 16 s. Vedtatt på kongressen 2002, revidert nov. 2010 http://www.fo.no/yrkesetikk/yrkesetisk-grunnlagsdokument-article227-150.html

Garvey, P (2005). Domestic Boundaries: Privacy, Visibility and the Norwegian Window. Journal of Material Culture vol. 10, nr. 2, s. 157-176. (20 s).

Grue, L. (2011) Hinderløype : foreldre, barn og funksjonshemming Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 19/2011 s. 11-127, 116 s.
http://www.nova.no/asset/4964/1/4964_1.pdf

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen & S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (120 sider).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270

Hansen, G.V. & Dybvik, K.A.(2009) Betydningen av arbeid for funksjonshemmedes tilfredshet med deres dagligliv i forhold til andre livskvaliteter SOR-Rapport, nr. 2 s. 8-25
http://www.samordningsradet.no/sitefiles/4055/Arkiv_Rapport/2009/8-25_1_.pdf

302.5 Ho
Hove, O. (2001). Stigma: teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser-en kritisk drøfting (Oslo): Høgskolen i Oslo. (63 sider)

362.3 Ja
Jacobsen, T. (2007). Vi vil, vi vil, men får vi det til? Levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. 60 s. Sosial- og helsedirektoratet. IS-1456 Rapport. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/vi-vil-vi-vil-men-far-vi-det-til/Sider/default.aspx

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett I, 627 s. (5. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-43036-5 (211s)
Kap. 3: Opplæring, arbeid og arbeidsløshet s. 123-149
Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester s. 167-214
Kap. 5: Rett til spesialisthelsetjenester s. 215-227
Kap. 6.3: Arbeidsavklaringspenger s. 282-296
Kap 6.4: Uførepensjon s. 297-312
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-469
Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 473-524

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosialrett, 487 s. (4. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-42426-5
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-272 (45 s)

361.32 Li
Linde, S. & I. Nordlund (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid, 135 s. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00917-9
Kap 1 : Bakgrunn s. 11-52
Kap 2 : Byggesteiner i profesjonelt miljøarbeid s. 54-82
Kap 3 : Profesjonelt miljøarbeid og rammer s. 83-95
Kap 4 : Fra problemløsningsmodell til problemløsningsprosess s.96-139
Kap 5 : problemløsningsprosessen – Stine s. 140- 178
161 s.

305.23089 Li
Lidén, H. (2005). Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt".
ISF Rapport (2005:007) Oslo: Institutt for samfunnsforskning
URL: http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2005/2005-007
Kap. l og 30, s.10-21 31-46 (26 s) @

362.3 Ve
Luteberget, L. (2010). Selvbestemmelse : Muligheter og dilemmaer i vernepleiefaglig arbeid. I: Vernepleierboka 2010 – 20 år etter reformen. Oslo: Fellesorganisasjonen. 21 sider
http://www.fo.no/getfile.php/Filer/01 FO-sentralt filer/Vernepleierne/Vernepleierboka 2010/02 Vernepleierboka.pdf

Løkke, J. G. & G. Salthe (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, nr 1, s. 17-32 (15 sider)
URL: http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=308

Martinsen, A.-K. (2003). Et yrke og en profesjon vokser fram i Helsefagene i vernepleierutdanningen. En historisk, profesjonssosiologisk og empirisk analyse. Oslo: Institutt for helsefag UiO (Deles ut) 20 s

344.041 Oh
Ohnstad, B. (2009). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0813-5.
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 19-35
Kap. 4: Grunnleggende juridiske begreper s. 43-63
Kap. 6: De viktigste generelle forvaltningslovene s. 83-109
Kap. 7.6: Tvang og maktbruk i helse- og sosialtjenesten s. 119-122
Kap. 7.7: Rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen s. 123-125
(67 s.)

361.65 Rø
Rønning, R. & L. J. Solheim (2000). Hjelp på egne premisser? Om brukermedvirkning i velferdssektoren. 174 s. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 3. opplag ISBN: 82-00-12710-9,h

Kap. 1: Hvorfor sette søkelyset på brukermedvirkning s. 9-20
Kap. 2: Brukermedvirkning - et mangeslunkent fenomen s. 21 – 44
Kap. 4: Utviklingstrekk som har hatt betydning for framveksten av brukermedvirkning s.63-93.
Totalt 64 sider

Salthe, G. (2007) "Noen teorier om det gode liv" (16 s.) Pdf-fil på http://koff.hiof.no/~gunnars/

361.3 Sk
Skau, G. M. (2010). Mellom makt og hjelp : om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-00381-8 Hele boka (142 sider)

155.422 Sm
Smith, L. & S.E. Ulvund (1994). Spedbarnsalderen. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-00-12898-9 (deles ut)
Kap. 13: Det autistiske syndrom s. 430-433

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.) Oslo; Gyldendal Akademiske (233 s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap.2: New Public management s. 67 – 84
Kap.3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 – 115
Kap 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 – 140
Kap.5: Om å vite best – sammen – brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172
Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 – 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 – 253
Kap. 10: Familien og det sivile samfunn s. 272 - 294
Totalt: ca 2044 s.

Tilleggspensum (brukes i undervisning):

808.02 Am
The American Psychological Association (2011) Publication Manual (Sixth Edition) Washington DC: ISBN-13: 978-1-4338-0561-5

Askeland, G.A. (2001)(red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

361,3 Kr
Askeland, G.A. (2001)(red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

344.03 So
Sosialdepartementet (1992). Lov om sosiale tjenester mv, 248 s. Oslo: Sosialdepartementet (Rundskriv I-1/93)

362.483 So
Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet. (Rundskriv I-20/2000)
www.regjeringen.no

362.16 Om
Sosial- og helsedepartementet (1997). Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B) www.regjeringen.no

346.0138 Lo
Sosial- og helsedirektoratet (2004). Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, 91 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IS-10/2004) ISBN 82-8081-049-8.
www.regjeringen.no

Lover
Diskrimineringsloven
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)
Lov om barnehager (barnehageloven)
Lov om folketrygd (folketrygdloven)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
www.lovdata.no