HSVOL10111 Hvordan forstå vold i nære relasjoner (Høst 2013)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i videreutdanningen Vold i nære relasjoner.
Undervisningssemester
Første semester (høst).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten:
- kan definere ulike former for vold
- har inngående kjennskap til hjelpeapparatet for personer som har vært utsatt for vold
- har innsikt i de kompliserte forholdene som ofte ligger bak vold i nære relasjoner
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan analysere saker om vold i nære relasjoner sammen med andre fagpersoner
- kan treffe beslutninger om hjelpetiltak
- kan gjennomføre samtale både med de som utøver vold og de som er utsatt for vold i nære relasjoner
- kan forholde seg til sosiale emosjoner som skyld og skam
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har inngående kunnskap om relasjonsarbeid
- kan vise en dyp forståelse av anerkjennelsens betydning for personer som har opplevd vold i nære relasjoner
Innhold
I dette emnet vil det bli gjennomgått ulike måter å definere vold på, og sette disse i et moralsk, juridisk, sosialt og helsemessig perspektiv. Det vil bli fremlagt ulike forskningsprosjekter som anvender forskjellige definisjoner, og vise hvordan disse da gir ulike resultater i forhold til utbredelse og omfang. Kriminalloven og kriminalstatistikk vedrørende vold vil bli gjennomgått. Det finnes et stort utvalg i fagbøker om emnet og studentene vil få opplæring i søking etter relevant litteratur.
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen organiseres med fire samlinger á to til tre dagers varighet. Undervisningsformene er klasseundervisning, med vekt på forelesninger, seminarer og gruppearbeid.
Praksis
Det er ikke praksisperiode i dette emne.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- 80% deltakelse på undervisning.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell hjemmeeksamen 3000 ord (+/- 10 %). Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått. Besvarelser ut over oppgitt lengde vurderes til ikke bestått.
Evaluering av emnet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2)
- Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 21.05.2013
Bøker:
346.017 Br
Breivik, F.L., & Mevik, K. (2012). Barnefordeling i domstolen: når barnets beste blir barnets verste. Oslo: Universitetsforl. (177 sider)
362.8292 Ba
Eriksson, Cater, Dahlkild-Öhman og Näsman (red.) (2010). Barns stemmer om vold – å tolke og forstå. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hele boken: 204 sider.
362.8292 Jo
Johansen, Ann-Kristin (2009). Familieterapeuters møte med voldsproblematikken i parforhold. Mastergradsoppgave i familieterapi og systemisk praksis. Diakonhjemmet Høgskole. Hele avhandlingen: 67 sider
341.48572 Ba
Kjørholt, Anne Trine (red.) (2010). Barn som samfunnsborger – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. Kap-1-6: 106 sider.
362.82 Mu
Mullender, Audrey (2002). Children's Perspectives on Domestic Violence. London: Sage. Hele boken: 232 sider.
302 Tu
Turner, Jonathan H. (2007). Human Emotions. A sociological theory. London: Routledge. Hele boken: 208 sider
362.8292 Ba
Steinsvåg og Heltne (red.)(2011). Barn som lever med vold i familien – Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken: 239 sider
Artikler:
Bagshaw & Shea Hart (2008) The idealized post-seperation family in Australian family law: A dangerous paradigm in cases of domestic violence. Journal of Family Studies, 14: 291 – 309. 19 sider.
Bourassa, C., C. Lavergne, D. Damant, G. Lessard, og P. Turcotte (2008). Child welfare workers' practice in cases involving domestic violence. Child Abuse Review, 17: 174-190. 10 sider.
Hydén, M. og C. Överlien (2009). Childhood – Children´s Actions when Experiencing Domestic Violence. Childhood, 16:479-496. 17 sider Bøker: 1284 sider Artikler: 55 sider
Stanley, N., Miller, P., & Richardson Foster, H. (2012). Engaging with children's and parents' perspectives on domestic violence. Child & Family Social Work, 17(2), 192-201. doi: 10.1111/j.1365-2206.2012.00832.x (11 sider)
Øverlien, C. (2010). Children Exposed to Domestic Violence: Conclusions from the Literature and Challenges Ahead. Journal of Social Work, 10(1), 80-97. doi: 10.1177/1468017309350663 (18 sider)
Til sammen: 1285 sider
ANBEFALT LITTERATUR:
Barne- og likestillingsdepartementet (2006). Veileder Q-1121 B. Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær
Buckley, Helen (2000). Child protection – an unreflective practice. Social work education, 19: 253-263. 9 sider
362.8292 Ba
Eriksson, Maria (red.) (2007). Barn som upplever våld – Nordisk forskning og praktik. Stockholm: Gothia Förlag. Hele boken: 231 sider.
362.88 Is
Isdal, Per, 2000. Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.
Sogn, Hanne og Ole Kristian Hjemdal (2010). Vold mot menn i nære relasjoner. Kunnskapsgjennomgang og rapport fra et pilotprosjekt. Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
362.76 Øv
Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet: barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget