HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2013)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad.
Emneansvarlig:
Jörg W. Kirchhoff
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelorstudiet i sykepleie, heltid, for alle klassene.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått samtlige emner i 1. og 2. studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

  • gjøre rede for sentrale prinsipper for forsking
  • gjøre rede for sykepleierens ansvar i samfunnet
  • gjøre rede for juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
  • vurdere utøvelsen av sykepleie ved hjelp av samfunnsvitenskapelige teorier

Ferdigheter
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

  • søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
  • drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
  • reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

  • formidle, muntlig og skriftlig, og drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
  • vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
-     Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
-     Samarbeid med andre yrkesgrupper
-     Sykepleiens organisasjoner - Norsk Sykepleierforbund (NSF) som samfunnsaktør

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
-     Sykepleiens forskningsfelt
-     Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode*
Forskningsprosessen
-    Vitenskapsteori
-    Design og validitet
-    Datainnsamling
-    Bearbeiding av data
-    Litteratursøk

Etikk*
-     Forskning i et etisk perspektiv

2:
Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten 
-     Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4: Sosiologi og sosialantropologi
-     Sykdom i et sosiologisk perspektiv
-     Sosial systemer - nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
-     Pasientkulturen
-     Makt / avmakt i pasientrollen
-     Organisasjoner - profesjonelle byråkratier
-     Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
-     Prioriteringer og mål for helsetjenesten
-     Sentrale helsepolitiske målsettinger og virkemidler
-     Forholdet mellom offentlig og privat omsorg
-     Profesjonaliseringen i helsetjenesten
-     Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
-     Aktørene innen helse- og sosialtjenesten
-     Samarbeid mellom kommunale helsetjenester
-     Helsepersonelloven: 
      -     Krav til helsepersonells yrkesutøvelse (kap. 2)
      -     Kvalitetsutvikling - Forskrift om intern kontroll i sosial- og helsetjenesten

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger, - fellesundervisning med øvrige bachelorutdanninger ved avdelingen

Undervisnings- og læringsformer

I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse- og sosialfag.

De tre første ukene er felles for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfag og bioingeniør,mens de resterende ukene
av emnet er profesjonsspesifikke.

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, bruk av ikt,  selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora (Fronter), etterlesninger.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Vurdering av 2 vitenskapelige artikler med henholdsvis intensivt og ekstensivt design.
    Artiklene må ta utgangspunkt i annen fagdisiplin enn egen og arbeidet
    gjennomføres i fagspesifikke grupper, samt fremlegges i tverrfaglig seminargruppe. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. .
  • Deltakelse i obligatorisk undervisning, fagspesifikk gruppe og presentasjonsseminar, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorustudiet i sykepleie.  Manglende deltakelse i obligatorisk undervisning medfører innlevering av individuell skriftlig oppgave på maks. 2000 ord.

Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se * under Innhold/oppbygging.

Øvrige arbeidskrav: 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet / få eksamensresultatet registrert. Se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold av 25.1.2010.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i samme periode som studieplanen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener; individuell skriftlig eksamen og individuell hjemmeoppgave 

Deleksamen 1: Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Ingen hjelpemidler tillatt.

Deleksamen 2: Individuell hjemmeoppgave (maks 1500 ord) som leveres på skriftlig eksamen.

Individuell skriftlig skoleeksamen teller 3/5, individuell hjemmeoppgave teller 2/5. Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for at emnet blir registrert som bestått. Det benyttes bokstavkarakterer A - F. Det gis en samlet karakter i emnet.
 
Ved 'ikke bestått' på en av deleksamenene kan kandidaten kun ta opp igjen den deleksamen som ikke er bestått.

De to deleksamenene kan påklages hver for seg. Ved nytt resultat slås vurderingsresultat fra
deleksamenene sammen på nytt.

Ny eksamen for å forbedre karakter for en eller begge deleksamener forutsetter bestått vurderingsresultat ved begge deleksamener.

 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i Fronter

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 27.06.2013

1.

610.73071 Ut
Andersen, A.J.W, I.B. Larsen og O. Söderhamn, red. (2010). Utdanning til omsorg: i fortid, nåtid og framtid.
Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-40070-2. Kap. 7 og 10 (40 s.)

610.7309 Ma
Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie : ideer - mennesker - muligheter . (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN 978-82-05-34951-3. Kap 5. (92 s.)

Melby, K. (1990) Kall og kamp - Norsk Sykepleierforbunds historie. Oslo: Cappelen
URL: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508005
(Lesedato: 03.05.2013). s.305-311 (6 sider)

610.73068 Or
Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse - i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-22650-3. Kap. 3, 8 (62 s.)

610.73072 Bj
Bjørk, I.T. og M. Solhaug (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.
ISBN 978-82-7950-123-7. Kap. 1-3, Kap. 8 (ca 80 s.)

300.72 Ja
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og
sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-857-6
Kapittel 1-3 (s. 15-82), kapittel 6-7 (s. 125-160), kapittel 10-12 (2. 211-262).
(153 s.)

610.72 Gr
Greenhalg, T. (2012). Att läsa vetenskapliga artiklar och rapporter : grunden för enevidensbaserad vård. Lund: Studentlitteratur.
(309 s.)

eller

610.72 Gr
Greenhalgh, T. (2010). How to read a paper - the basics of evidence-based medicine.
(4th ed.). Chichester: Wiley-Blackwell/BMJ Books.
Kapittel 1-4 (s. 1-60), kapittel 6-7 (s. 78-97), kapittel 9 (s. 113-131), kapittel 12-15 (s. 163-207).
(140 s.)

2.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)

4.

Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2 og 7 (trykkes august 2013).

302.5 Fy
Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. ISBN 978-82-15-00747-2
Kap. 2 og 5. (65 s.)

302.35 Re
Repstad, P. (2004). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Tano Aschehoug
ISBN 978-82-15-00382-5.Kap. 8 (17 s.)

362.10425 Mo
Tjora, A (red.). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 9: 157-172 (15 s.).

362.1 Ha
Hallandvik, J. E. (2004). Helsetjeneste og helsepolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN 82-05-29909-9.
Kap. 4-6 og 8-9 (131 s.)

658.4 Fl
Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget
ISBN 82-7674-747-7.
Kap. 3-4 og 8. (79 s.)

362.14 Ki
Kirchhoff, J.W. (2010). De skjulte tjenestene - om uønsket atferd i offentlige organisasjoner.
Karlstad: Karlstad University Studies. Kap. 6: 140-169 (29 s.).

344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk
ISBN 978-82-05-38071-4
Del IV. Kap. 1-5 (49 s.)

344.04 Mo
Molven, O. (2009). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Akademisk
ISBN 978-82-05-39430-8. Kap. 16 (8 sider)

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 02:36:28