HSOPE10113 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanning i operasjonssykepleie.

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten tilegner seg inngående kunnskaper i kirurgi og anatomi relatert til kirurgisk behandling, samt avansert kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsmedisin. Studenten skal kjenne prinsipper for og kunne utføre grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak, tilegne seg forståelse og kunnskap om operasjonssykepleiers rolle og funksjon i operasjonsenheten, og delta i planlegging og utøvelse av operasjonssykepleie til den stabile operasjonspasient sammen med veileder eller lærer.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har spesialisert kunnskap i anatomi, fysiologi, kirurgi og patofysiologi knyttet til kirurgisk behandling og hvordan fysiologiske prosesser og ulike sykdomstilstander innvirker på pasienten og operasjonsforløpet
• har omfattende kunnskaper om mikroorganismers levemåte, virulens og smitteveier
• har kunnskap om hygiene og grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak, samt om kroppens infeksjonsforsvar og immunitet
• tilegner seg og utvikler kunnskap om operasjonsenheten, samt operasjonssykepleierfaget, ansvar og funksjon
• har kunnskap om de vanligste komplikasjoner som kan oppstå hos mindre komplekse og stabile pasienter under operasjon

Ferdigheter

• utvikler ferdigheter i grunnleggende operasjonssykepleie til den stabile og forutsigbare pasienten, samt observasjon av pasientens tilstand, opplevelse, ressurser og behov for operasjonssykepleie
• anvender kunnskaper i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse i sitt arbeid og kan vurdere den enkelte pasients immunforsvar
• anvender kunnskaper i anatomi, fysiologi, patofysiologi og kirurgi i forberedelse, tilretteleggelse og ved kirurgiske inngrep, samt til å observere, vurdere og utøve operasjonssykepleie
• utfører enkle komplikasjonsforebyggende tiltak hos den stabile ukompliserte operasjonspasienten

Generell kompetanse

• anvender sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver
• er bevisst eget kompetanseområde og anvender sin kompetanse til å reflektere over ulike alternativer i valgsituasjoner
• handler faglig, etisk og juridisk forsvarlig
• formidler forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• viser vilje til å bli veiledet, viser progresjon og tar medansvar for egen fagutvikling

Innhold

Emnet deles inn i underemner:

Grunnleggende operasjonssykepleie: ansvar og funksjon, og assistanse ved kirurgi og behandling

• Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team
• Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og undersøkelse

Anatomi og grunnleggende kirurgi

• Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep
• Operative inngrep – generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt
• Kirurgiske inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologi, endokrin-, ortopedisk-, thorax-, kar-, nevro- og øre-nese-hals og øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling

Fysiologi og patofysiologi relatert til kirurgiske inngrep

• Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet
• Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt/multiorgansvikt

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin og hygiene

• Normalflora og de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer
• Resistensutvikling, immunologi
• Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt
• Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse
• Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse
• Helsepersonell som smittemottaker
• Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon
• Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering
• Aseptikk og antiseptikk
• Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring
• Renhold og avfallsbehandling

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes bygger på problembaserte læringsprinsipper og omfatter caseundervisning, arbeid med oppgaver i gruppe og individuelt, samt fokusforelesninger, seminar og selvstudier. Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Praksis

Kliniske studier omfatter 10 studiepoeng, 6-7 uker. 

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten tilegner seg forståelse og kunnskap om operasjonssykepleiers rolle og funksjon i operasjonsenheten, kjenner prinsipper for og kan utføre grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak og delta i planlegging og utøvelse av operasjonssykepleie til den stabile operasjonspasienten sammen med veileder eller lærer. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse/holdninger skal operasjonaliseres og utvikles i praksisstudiet.

Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gitt midtveisevaluering og sluttevaluering knyttet til den enkelte praksisperiode ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• Innleveringer:

• 3 skriftlige oppgaver à 1500 ord

• 1 refleksjonsnotat à 1000 ord

• Studentens målsetning for kliniske studier

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 3 (dvs før sluttvurdering kan gjennomføres).

Eksamen

Emnet har tre deleksamener: To individuelle skriftlige skoleeksamener og vurderte praksisstudier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig 6 timers skoleeksamen i anatomi og kirurgi. Det benyttes karakterregel A - F.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig 5 timers skoleeksamen i mikrobiologi og infeksjonsmedisin. Det benyttes karakterregel A - F.

Deleksamen 1 og deleksamen 2 vektes likt.

Dersom kandidaten ikke har bestått deleksamen 1 eller deleksamen 2, kan kun den som ikke er bestått tas på nytt.

Klageadgang: ved klage på sensur kan hver deleksamen påklages hver for seg. Ved nytt resultat slås deleksamenene sammen på nytt.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 og deleksamen 2 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 3: Klinisk praksis vurderes til Bestått /Ikke bestått

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGI

Haug E. Sand O., Sjaastad Ø. V., Toverud K.C.( 2001 ). Menneskets fysiologi , Gyldendal
akademisk, Oslo.

Jokic, I., Kalinichenko, P. (2007). Histologi. Elnesvågen. Dale fag AS ISBN:
9788291818405.

Ræder, M.G (2010). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Oslo universitetssykehus, Ullevål, I SBN 978-82-92354-09-4.

Sand,O., Ø. Sjaastad, E. Haug, J.G. Bjålie (2009). Menneskekroppen. Gyldeldal Akademisk.

ANATOMI OG GRUNNLEGGENDE KIRURGI

Bergsjø, P., Maltau, J. M., Molne, K., Nesheim, B-I. (2004). Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Norske Forlag.

Gjerstad, L., Helseth, E., Rootwelt, T. (2010) Nevrologi og nevrokirurgi : fra barn til voksen : undersøkelse - diagnose - behandling. 5. utg. Vett og viten.| ISBN: 9788241206863.

Gottrup, F,. BechK, (red) ( 2000). Almen kirurgi. København: FADL. ISBN 87-7749-262-5.

Hamberger, B. & Haglund, U. (2009). Kirurgi. Stockholm: Liber.Jebsen,O., Thomsen, K.A. (2006). Øre-næse-halssygdomme. Hoved- og halskirurgi. Munksgaard, København.

Jeppsson B., P. Naredi, J. Nordenström, B. Risberg (2010). Kirurgi upplaga 3. Studentlitteratur AB. Artikelnr: 7133-03 ISBN: 9789144057149.

Netter F, H. (2010. Atlas of Human Anatomy. Elsevier - Health Sciences Division ISBN: 9781416059516 (evt. andre tilsvarende atlas).

Otnes, Brynjulf (2001). Innføring i urologi. Tapir. Akademisk forlag.Putz,R., R. Pabst, (2006). Sobotta Atlas of Human Anatomy Volume 2 and 2, Elsevier GmbH

Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Sneppen, O. (red.) ( 2010). Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Strømsøe, K. (2007). Metodebok, bruddbehandling. Oslo: Ullevål universitetssykehus. http://www.aker.uio.no/Ortopedi/Metoder/Metodebok_bruddbehandling.pdf

Önnerfält, J., Önnerfält, R., ( 2008). Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur Cengage Learning, Inc.

MIKROBIOLOGI,INFEKSJONSMEDISIN OG HYGIENE

Allen, George (2011). Infection Prevention in the Perioperative Setting: Zero Tolerance for Infections. I; Elsevier - Health Sciences Division | 2011 | Engelsk | ISBN: 9781437724820.

Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smittevern.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.

Andersen, B. M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag. Tilgjengelig fra: http://www.uus.no/Hygiene/Haandbok.pdf

Berland, A., Berentsen, S. B., Gundersen, D. (2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. I: Vård i Norden, Np. 91, Vol. I, pp. 33-37.

Bode, L.G., J.A. Klytsman, H.F. Wertheim et. Al. (2010). Preventing Surgical - Site Infections in Nasal Carriers and Staphyloccocus aureus. I: The New England Journal of Medicin. Jan 7: 9 - 17.

Brandt, C.,Hott, U.,Sohr, D.,Daschner, F.,Gastmeier, P., Rüden, H.(2008). Operating Room Ventilation With Laminar Airflow Shows No Protective Effect on the Surgical Site Infection Rate in Orthopedic and Abdominal Surgery. I; Annals of Surgery Issue: Volume 248(5), November 2008, pp 695-700.

Darouiche et al. (2010). Clorhexidin - Alcohol versus Providone - Iodin for Surgical - Site infection. I: N Engl J Med. Jan 7;362 (1). 18 - 26.

Degrè, M., Hovig, B., Rollag, H., Kaltenborn, K. F., Toverud, K.C. (2010). Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk.

Edvards, P., A. Lipp, A. Holms (2009). Preoperative skin antiseptics for preventing surgical wound infections after surgery. I: The Cochrane Collaboriation, July, issue 3.

Ericson, E., Ericson, T.(2009). Klinisk mikrobiologi, infektioner, immunologi, nvårdhygiene. Stockholm. Lieber.

Flormann S. (2005). Efficacy of double gloving with an intrinsic indicator system.
I: Surgical infections nr 6 (4): 385 - 395.

Folkehelsa (2009) Nasjonal veileder for å forebygge infeksjoner med meticillinrecictente Staphylococcus aureus (MRSA) I helsetrjensten., Sosial og helsedirektoratet. http://www.fhi.no/dav/9bc2e5e450.pdfFolkehelseinstituttet (2010).

Sykehusinfeksjoner - det du minst ønsker deg av sykehusoppholdet. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea · 5661=5565:0:15,3419:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:79395::1:5569:2:::0:0

Grabsch E.A., Mahony A.A., Cameron D.R.M., Martin R.D., Heland M., Daavey P., Petty M., Xie S., Grayson M.L., (2012). Significant reduction in vancomycin - resistant enterococcus colonization and bacteraemia after introduction of a bleach - based cleaning - disinfectinon programme. I; Journal of Hospital infection 82 (2012) 234 - 242.

Hauff, S-K., T.B. Bergh (red.) (2003). Sterilforsyning i helsetjenesten.
Oslo: Pensumtjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012) http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/Nasjonal%20strategi%20infeksjoner-antibiotikaresistens.pdf

Helsetilsynet (1997). Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/htil_gamle_rundskriv/IK-2-1997.pdf

Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC)3 1Hospital Epidemiology
http://www.sterilforsyning.no/images/disinfection_nov_2008.pdf

Knutstad, U., (2006). Smitte. Oslo. Cappelen Akademisk forlag.

Kvam, Irene A., T.Jacobsen (2009).Bakterieflore fra gulv til pasient. http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=121763

Mason I. (2009). Nålestikkskader: Doble hansker 'halverer blodrisiko' I: Sikre hender nr. 2.

Mölne, J., Wold, A., (2007). Inflammation. Stockholm. Lieber

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2006). Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta

Nasjonalt folkehelseinstitutt (publisert 2010) Tuberkuloseveilederen, http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=6034:0:15,5092:1:0:0:::0:0

Recommended Practices for Selection and Use for Surgical Glowns and Drapes (2003). I: AORN journal 77 (1): 206 - 213.

Recommended Practices for Surgical Attire(2005). I: AORN Journal 81(2):413-420.

Recommended Practices for Maintaining the Sterild Field (2006). I: AORN journal 83(2): 402-416.

Recommended Practices for Traffic Patterns in the Perioperative Practice Setting (2006).I; AORN Journal 83(3): 681-686.

Reinholdt, M., A. Ranheim, J. Hommelstad (2008). Forekomst av hull i operasjonshansker i nevrokirurgi. I: Sykepleieforskning, nr. 4, 3: 186-194.

Rutala, W.A., Weber, D.J.(2008). Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities. Centers for Disease Control US and Department of health & human services US 2008. http://www.cdc.gov/hicpac/pdf/guidelines/disinfection_nov_2008.pdf

Schøyen, Rolf (2006). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg) Oslo: Gyldendal akademisk.

Segadal L, B.M. Andersen, A. Haugsbø m.fl. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer. SMM-rappor nr 5/2001.

Statens Helsetilsyn (1997). Rundskriv IK-2/97 fra
Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep eller større invasive prosedyrer. http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/htil_gamle_rundskriv/IK-2-1997.pdf

Statens helsetilsyn (1997) Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet IK-2552 http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/andrepublikasjoner/smittevernloven_forebygging_blodsmitte_ik-2552.pdf

Tanner, J. og H. Parkinson (2007). Double gloving to reduce surgical cross - infection (Review). I: The Cochrane Library, Issue 3. 1-33.

Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg.). Fagbokforlaget.

GRUNNLEGGENDE OPERASJONSSYKEPLEIE ANSVAR, FUNKSJON OG ASSISTANSE VED KIRURGI OG BEHANDLING

Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Holm S., I. Kummeneje (2009). Pre- og postoperativ sykepleie med dagkirurgi. Oslo: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2005). Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie

Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) (2011). Operasjonssykepleie -ansvar og funksjonsbeskrivelse FAGHEFTE 2011

Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) (2008).
Temahefte. Utdyping av operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelsenRørvik, A.K., S. Sebens (2010) : Operationssygepleje Dansk sykepleieråd, Nytt nordisk forlag.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Rammeplan for videreutdannelse i operasjonssykepleie

Anbefalt lesning; spesifiseres ved innledning til emnet.