HSANE10113 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskaplige temaer (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanning i anestesisykepleie.

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet HSANE 10113 omhandler grunnleggende anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse. Emnet er med å danne grunnlag for at studenten kan utøve faglig forsvarlig anestesisykepleie til pasienter i ASA gruppe I og II.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har utdypende kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling ved svikt i vitale funksjoner
• har utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter og forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• kan gjøre rede for kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi/intensivmedisin
• kan gjøre rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid
• kan vurdere sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og -metoder
• har kunnskaper om aldersdimensjonen og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien

Ferdigheter

• anvender kunnskap i patofysiologi, anestesiologi, intensivmedisin og akuttbehandling for å vurdere pasienter i ASA gruppe I-II som har behov for anestesisykepleie i ulike situasjoner
• administrerer medikamenter og tar ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• vurderer den enkelte pasients immunforsvar og iverksetter aktuelle smitteforebyggende tiltak
• vurderer fare for komplikasjoner, tar beslutninger og iverksetter forebyggende og behandlende tiltak hos stabile pasienter i ASA gruppe I-II
• anvender avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av pasienter som trenger anestesi/sedasjon i ASA gruppe I- II
• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske grunnleggende tekniske ferdigheter
• tar ansvar for pasientens sikkerhet og behersker anestesisykepleie til pasienter med ASAI og ASAII
• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som skal til et kirurgisk inngrep
• iverksetter forebyggende og behandlende tiltak som lindrer lidelse og stress for pasient og pårørende
• utvikler evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge ut i fra pasientens grunnleggende behov

Generell kompetanse

• vurderer kritisk nyervervet kunnskap i behandling av pasienter som har behov for anestesi
• vurderer eget arbeid og benytter relevant forskning innenfor eget fagområde

 

 

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og sentrale anestesifarmaka
• Anestesiologi
• Intensivmedisin og kirurgi
• Grunnleggende anestesisykepleie
• Funksjon og ansvar.

Kunnskaper i emnet HSANE10113 danner grunnlaget for forståelse, progresjon og innsikt i emnene HSANE10213 og HSANE10313.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier. Undervisnings- og læringsformene omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning og refleksjon.

Praksis

De kliniske studiene vil være av 10 uker varighet og vil foregå ved anestesiavdelingene ved Sykehuset Østfold, i Moss/Fredrikstad.

Hensikten med kliniske studier er at studenten skal utvikle en begynnende funksjonsdyktighet som anestesisykepleier innen gitte avgrensede fagtemaer. Studenten skal vise progresjon, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie.

Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. Sensorer er praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen. Ved karakteren Ikke bestått, må hele perioden med kliniske studier, inkludert alle arbeidskrav, avlegges på nytt. Se nærmere utdyping i dokumenter for kliniske studier.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• Innlevering av:

1. Tre PBL-arbeider: Ett i fysiologi. To i patofysiologi
2. Ett skriftlig notat om en selvopplevd klinisk situasjon som omhandler grunnleggende anestesisykepleie

• Test i akuttmedisiner

 Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte praksisstudier

Deleksamen 1: Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Det benyttes karakterregel A - F, hvor karakteren F er ikke bestått.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått /Ikke bestått.

Både individuell skriftlig eksamen og praksisstudiene må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.13

Ingvaldsen, B. (2010). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel 2-7.

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet 22.03.11 fra
http://www.linde-gastherapeutics.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/opdahl/$file/Oksygentransport og oksygeneringssvikt.pdf

Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag.
Kap. 2: Reaktioner på skada
Kap. 9: Akut njursvikt
Kap. 17: Centrala nervsystemet

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 3: Nervesystemet.
Kap. 8: Blodet.
Kap. 9: Immunsystemet.

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi.
Kap. 5: Sjokk.

Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Kapittel 1 Hva er smerte?  I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper.
I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.  Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Gjerstad, L. & Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler
I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.  Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon.  I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Myhr, K. (2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Nordeng, H., Sandnes, D. & Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok

Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Sandnes, D., Christoffersen, T., & Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, K. S., Beck, L. I. F. & Lilleng, G. H. B. (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.
Kapittel 2: Hvordan infeksjoner oppstår
Kapittel 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper
Kapittel 5: Mikroorganismens angrepsmekanismer
Kapittel 6: Infeksjonsforsvaret
Kapittel 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser
Kapittel 9: Bakterier og sykdom
Kapittel 10: Virus og sykdom
Kapittel 11: Sopp og sykdom
Kapittel 12: Parasitter og sykdom
Kapittel 13: Prioner og sykdom
Kapittel 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner)

Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1-10

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute - ansvar.

Pettersson, N-E. & Halldin, M. A. B. (2005). Kapittel 8: Försörjning med medicinska gaser. I: M. A. B. Halldin & S. G. E. Lindahl (red.), Anestesi. Stockholm: Liber AB.

Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist's Manual of Surgical Procedures     (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.
Utvalgte kapitler:

Otolaryngology - head and neck surgery (minus Skull base surgery). Side 174-242, 249-257.

Thoracic surgery, Lobectomy, Pneumectomy, Wedge resection of lung lesion. Side 268-283.

Mediastinoscopy, Bronchoscopy - flexible and rigid, Airway laser surgery. Side 300-312.

Carotid endarterectomy (vascular), Repair of thoracic aortic aneurysms, Endovascular stent-grafting of aortic aneurysms, Repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, Repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, Surgery of the abdominal aorta. Side 392-419.

Venous surgery - thrombectomy or vein excition. Side 428-430.

Gastric resections, Gastric or duodenal perforation, Operations for peptic ulcer disease, Open operations for morbid obesity. Side 490-504.

Duodenotomy, Open appendectomy, Exicion of Meckels's diverticulum. Side 508-513.

Laparoscopic colorectal surgery, Total proctocolectomy, Segmental (partial) colectomy, Stoma closure or peristomal hernia repair, Operations for rectal prolapse, Rectal surgery. Side 526-540.

Anestetic considerations. Side 546-547.

Hepatic resection, Hepatorrhaphy. Side 550-555.

Open cholecystectomy and common bile duct exploration. Side 558-560.

Anesthetic considerations for biliary tract surgery. Side 565-567.

Laparoscopic esophageal fundoplication. Side 571-573

Laparascopic cholecystectomy ± common duct exploration. Side 575-580.

Laparoscopic appendectomy. Laparoscopic inguinal hernia repair. Laparoscopic bariatric surgery. Side 591-604.

Exploratory or staging laparotomi. Side 626-630.

Breast-conserving surgery and Mastectomy reconstruction. Side 650-653.

Thyroidectomy. Side 658-663.

Gynecology/infertility surgery. Side 786-815.

Cesarean section - lower segment and classic. Side 818-824.

Laparascopic procedures for gynaecologic surgery. Side 846-856.

Diagnostic transurethral procedures, Therapeutic transurethral procedures (except TURP), Transurethral resection of the prostate (TURP), Open prostate operations, Nephrectomy, Operations on the renal pelvic and upper urether, Cystectomy. Side 858-883.

Arthroplasty of the hip. Side 991-994.

Anesthetic considerations for hip procedures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of proximal femoral fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of distal femur fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of the femoral shaft with plate, Intramedullary nailing of femoral shaft. Side 997-1008.

Anesthetic considerations for knee procedures. Side 1026-1029.

Anesthetic considerations for lower-extremity procedures. Side 1059-1061.

Pediatric otolaryngology, Myringotomy and tympanostomy tube placement, tonsillectomy and ademoidectomy, Bronchoscopy/esophagoscopy, Layngoscopy, supraglottoplasty, excision of laryngeal lesions. Side 1180-1190.

Repair of inguinal & umbilical hernias, hydrocele. Side 1307-1309.

Kidney and upper urinary tract operations. Side 1322-1326.

Nolan, J. P., Hazinski, M. F., Billi, J. E. Boettiger, B. W., Bossaert, L., Caen, A. R. d., et al. (2010). Part 1: Executive summary: 2010 International Consensus on Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care Science With Treatment Recommendations. Resuscitation, 81, e1-e25.

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Damm.
Kap. 4: EKG. Side 223-274
Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi. Side 359-416

Aitkenhead, A. R. Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.
Kap 2: Inhalation anaesthetic agents. Side 13-33.
Kap 3: Intravenous anaesthetic agents. Side 34-51.
Kap 4: Local anaesthetic agents. Side 52-63.
Kap 5: Analgesic drugs. Side 64-79.
Kap 6: Muscle function and neuromuscular blockade. Side 80-95.
Kap 7: Sedative and antiepileptic drugs. Side 96-109.
Kap 8: Drugs acting on the cardiovascular system. Side 110-146
Kap 9: Drugs acting on the respiratory system. Side 147-172.
Kap 15: Preoperative assessment and premedication. Side 280-296.
Kap 17: Local anaesthetic techniques. Side 315-344.
Kap 19: Complications during anaesthesia. Side 367-399.
Kap 20: Metabolism, the stress response to surgery and perioperative thermoregulation. Side 400-415.
Kap 23: Intercurrent disease and anaesthesia. Side 444-483.
Kap 24: Postoperative care. Side 484-509.
Kap 25: Postoperative pain. Side 510-525.
Kap 26: Postoperative nausea and vomiting. Side 526-532.
Kap 28: Emergency anaesthesia. Side 540-553.
Kap 29: Anaesthesia for gyneacological and genitourinary surgery. Side 554-562.
Kap 30: Anaesthesia for orthopaedic surgery. Side 563-573.
Kap 31: Anaesthesia for ENT and maxillofacial surgery. Side 574-581.
Kap 32: Anaesthesia for ophtalmic surgery. Side 581-595.
Kap 33: Dental anaesthesia. Side 596-604.
Kap 34: Anaesthesia outside the operating theatre environment. Side 605-616.
Kap 35: Obstetric anaesthesia and analgesia. Side 617-652.
Kap 36: Paediatric anaesthesia. Side 653-670.
Kap 37: Anaesthesia for vascular, endocrine and plastic surgery. Side 671-687.
Kap 38: Neurosurgical anaesthesia. Side 688-702.
Kap 39: Anaesthesia for thoracic surgery. Side 703-718.
Kap 40: Anaesthesia for cardiac surgery. Side 719-731.
Kap 42: Management of chronic pain. Side 760-773.

Al-Shaikh, B. & Stacey, S. (2007). Essentials of Anaesthetic equipment (third ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.
Chapter 2 - Chapter 9. Side 15-130.