HSPSA40112 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren (Høst 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i psykososialt arbeid, helse- og sosialfaglig yrkespraksis. 

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten:

• kan kritisk vurdere og anvende kunnskap fra ulike kilder til å formulere og strukturere faglige resonnementer
• har omfattende kunnskap om relevante begreper, modeller og teorier innenfor psykososialt arbeid
• kan identifisere profesjonskunnskap som mer enn teori og kan kritisk vurdere betydningen av ulike kunnskapsformer innenfor psykososialt arbeid

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap i drøfting av faglige problemstillinger innenfor psykososialt arbeid
• kan videreutvikle kunnskap om psykososialt arbeid i samhandling med medstudenter og lærere på tvers av ulike fagomrader

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan identifisere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger om psykososialt arbeid
• kan beherske og anvende fagområdets uttrykksformer

Innhold

Emnet vil gi studentene innføring i:

• hva er psykososialt arbeid
• aktuelt vitenskapssyn, menneskesyn og kunnskapssyn
• etiske problemstillinger
• konsekvenser i yrkesutøvelse

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er organisert som fire til fem samlinger á to til tre dager pr. semester (til sammen 12 dager). Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter). Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning mellom undervisningssamlingene. Erfaringer fra praksis vektlegges.

Emnet er organisert i én felles del for alle studentene, med gruppeundervisning med ulikt faglig fokus tilsvarende de fagfordypningene som vil bli tilbudt i studiet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk oppmøte på samlingene. Fravær ut over 20% på felles samlinger godkjennes ikke.
• Gruppearbeid: fremstilling av video og manus til den. Arbeidet godkjennes samlet av faglærer. Fravær ut over 10% i gruppearbeidet godkjennes ikke.

Eksamen

Et individuelt refleksjonsnotat på 1500 ord (+/- 10 %), knyttet til prosessen i gruppen, egen fremtreden i gruppen og fremtreden på video. Besvarelsen blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 27.06.2012:

?????Obligatorisk litteratur for emne er totalt 1000 sider. Det forventes at studentene selv legger opp 100 sider relevant litteratur for emne 1, litteratur som anvendes i arbeidskrav og/eller eksamen. Øvrig obligatorisk litteratur består av artikler og bokkapitler. Obligatorisk litteratur som finnes i emnets kompendium (ca. 300 sider) er markert med *

*Anderson, H. (2008). Collaborative practice relationships and conversations that make a difference. Kap. 20. I: Bray, J. & M. Stanton (red.). The Wiley-Blackwell Handbook of Family Psychology. Wiley-Blackwell.

Brinkmann, S. (red) (2010). Det Diagnostiverede Liv. Sygdom uden grænser. Århus. Forlaget KLIM
Kap. 6. Patologisering og kampen om sykdomsbegrepet.
ca. 16 sider

*Christensen, S.L. & B.H. Jensen (2002). Didaktik og patientutdannelse – sygeplejens pedagogiske felt.
Kap. 1. Forlaget Gad.

Cornett, J.A. (2003). Fællesskabende. En problematisering af recovery-tænkningens individualisering og et udkast til en community psykologisk socialpsykiatri. Social Kritik (86); pp. 83-89. 
ca. 6 sider

*Ekdahl, A.W, L. Andersson & M. Friedrichsen (2010). “They do what they think is best for me”. Frail elderly patients’ preferences for participation in their care during hospitalization. Patient Education & Counseling, Aug. 2010, Vol.80 (2); pp. 233-240.

Ekeland, T-J. & K. Heggen (red.) (2007). Meistring og Myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo. Gyldendal Akademisk.
Kap. 2. Kommunikasjon som helseressurs
Kap. 5. Makt og myndiggjering – utfordringar for helse- og sosialarbeidarar
Kap. 11. Lange linjer. Livsløpsperspektiv på helse og velferd
Kap 12. Den uavhengige avhengige
ca. 69 sider

*Florin J, A. Ehrenberg & M. Ehnfors (2006). Patient participation in clinical decision-making in nursing: A comparative study of nurses’ and patients’ perceptions. Journal of Clinical Nursing, Dec. 2006, Vol.15 (12); pp. 1498-1508

*Hertz, S. (2010). “There is a crack in everything, that’s how the light gets in”. I Brinkmann, S. (red.). Det diagnosticerede liv - sygdom uden grenser. Aarhus. Forlaget KLIM

Illeris, K. (red.) (2000). Tekster om læring. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag                                       
Kap. 5. Kolb, D.: Den erfaringsbaserede læreproces
Kap. 6. Mezirow, J.: Hvordan kritisk refleksjon fører til transformativ læring
Kap. 14. Wenger, E.: En social teori om læring
Kap. 25. Schön, D: Udvikling av ekspertise gjennom refleksion-i-handling
ca. 69 sider

Järvinen, M. & N. Mik-Meyer (2004). Indledning: At skabe en klient. I: M.Järvinen & N. Mik-Meyer (red.). At skabe en klient. Institutionelle identiteter i socialt arbejde. København. Hans Reitzels Forlag.
ca. 20 sider

*Langeland. E. (2009): Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien forskning nr. 4; pp. 288-296

Molander, A. & L.I. Terum (red) (2008). Profesjonsstudier. Oslo. Universitetsforlaget.            
Kap. 10. Grimen, H. & A. Molander: Profesjon og skjønn
Kap. 11. Grimen, H.: Profesjon og tillit
Kap. 14. Nortvedt, P.: Profesjon og paternalisme
Kap. 25. Vågan, A. & H. Grimen: Profesjoner i et maktteoretisk perspektiv
ca. 56 sider

Molander, B. (1996). Kunnskap i handling. Göteborg. Daidalos.
Kap. 2. Tysta och tystade kunskaper, kropp, kultur, handling – och språk
Kap. 3. Kunskap – ett fortsatt sökande
Kap. 4. Dialog – samtal och handling
Kap. 5. Människors handlande – alltid på väg
Kap. 6. Den reflekterande praktikeren 
ca. 150 sider

Nissen, M. (1996). Et socialpsykologisk bidrag til forståelse af brugerindflydelse i psykosocial praksis. I Forskelle og forandre – bidrag til humanistisk sundhedsforskning. Århus: Philosophia.
ca. 11 sider

*Nissen, M. (2010). Det syge selv, fortællingen og overgivelsen. I Brinkmann, S. (red.). Det diagnosticerede liv - sygdom uden grænser. Aarhus: Forlaget KLIM.

Nortvedt, P. & H. Grimen (2004). Sensibilitiet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo. Gyldendal Akademisk.                                                                    
Kap. 3. Sensibilitet, kunnskap og etikk
Kap. 5. Om menneskesyn
Kap. 6. Tillit, sårbarhet og makt
Kap. 9. Indeksert kunnskap – den praktiske kunnskapens problem
ca. 90 sider

Nygren, P. (1995). Psykosocialt arbeid som kvalificering av subjekter. Nordiske Udkast 23 (2); pp. 35-52 
ca. 17 sider

Rønning, R. & B. Starrin (red). (2009). Sosial Kapital i et velferdsperspektiv. Om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring.
Oslo. Gyldendal.
Kap. 1. Sosial kapital – et nyttig begrep
Kap. 2. Sosial kapital og helse
Kap. 3. Systematisk bruk av sosial kapital i velferdstjenestene
Kap. 4. Marginalitet og sosial kapital
ca. 42 sider

*Skjervheim, H. (1963). Deltakar og tilskodar. I: Deltakar og tilskodar. Oslo. Aschehoug. s. 204-215.

*Skærbæk, E. (2009). On equal Terms? I: Heterotopic Citizen. Vandenhoeck & Ruprecht.

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care. Critical reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. I: Health Care Analysis, vol. 19, no. 1 Springer
ca. 10 sider

*Stenner, P. & D. Taylor (2008): Psychosocial welfare: Reflections on an emerging field. Critical Social Policy 2008; 28; pp. 415 - 34.

*Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Kap. 5; s.139-95. Bergen. Fagbokforlaget.

*Tveiten, S. (2012). Empowerment og veiledning – sykepleierens pedagogiske funksjon i helsefremmende arbeid. I: Gammersvik, Å. & T. Larsen (red). Helsefremmende sykepleie i teori og praksis.  Kap. 9; s. 173-189. Bergen. Fagbokforlaget.