DEMENS Demensomsorg (Vår 2008)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Videreutdanning i demensomsorg.
Emnet kan inngå i Videreutdanning i eldreomsorg.

Undervisningssemester

Undervisningen foregår som deltid over ett semester (vår).

Innhold

Hovedformålet med emnet er at studentene utvikler handlingskompetanse slik at de kan bidra til en kvalitativ bedre demensomsorg. Det legges derfor vekt på at studentene tilegner seg forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om demens, behandling og omsorgstiltak. Det blir også lagt vekt på betydningen av et godt samarbeid med pårørende, andre yrkesgrupper og frivillige. Organisering av tjenestene vil bli belyst for å synliggjøre hvordan dette påvirker tilbudet til den enkelte.

Relasjonen mellom hjelper og hjelpemottaker er av stor betydning for opplevelsen av den hjelpen man mottar. Det vil alltid være et asymmetrisk forhold mellom hjelperen og hjelpemottakeren. Det er sentralt at hjelperen er oppmerksom på hvilken betydning det har at hjelperen opptrer på vegne av en offentlig instans, innehar en faglig autoritet og i tillegg ofte er svært yngre enn den som hjelpes. Studentene skal være bevisst hvilket ansvar som ligger hos hjelperen for å tilstrebe en god relasjon, og å unngå krenkelser.

Sykdomsutviklingen hos personer med demens og ansvar som pårørende krever et fleksibelt og mangfoldig hjelpeapparat. Dette forutsetter ulik yrkeskompetanse og samarbeid på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Frivillige organisasjoner er også viktige medspillere i demensomsorgen. Studentene trenger derfor å få oversikt over tjenestene og å utvikle ferdigheter i å skaffe nødvendig hjelp.

Sentrale temaer i dette semesteret vil derfor bl.a. være:

• normal mental aldring og utvikling av demenssykdom
• demenssykdom og psykisk utviklingshemming
• diagnostisering, differensialdiagnostisering og behandling
• verdier, moral og jus i demensomsorgen
• kommunikasjon, samhandling og miljøtiltak
• tiltak overfor pårørende og personalet
• organisering og samarbeid innen demensomsorgen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres i løpet av ett semester.

Ved studiets start fordeles studentene i basisgrupper som følges gjennom semesteret. Arbeidet i basisgruppen har til hensikt å være et viktig bidrag i den enkeltes faglige utviklingsprosess. Det vil legges opp til aktiviteter i basisgruppene knyttet til kliniske situasjoner eller relevante tema fra undervisningen. Tverrprofesjonalitet i sammensetning av basisgruppene vil være i samsvar med utdanningens intensjoner om tverrfaglig samarbeid.

Det forutsettes stor egenaktivitet, og studentene anbefales å organisere seg i lesegrupper/ kollokviegrupper så tidlig som mulig i studiet.

Semester organiseres i hovedsak med:

• 5 samlinger à 2- 4 dager
• 1 basisgruppemøte pr. samling

Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning og selvstudium. I tillegg vil nettstøttet undervisning bli benyttet.

Praksis

Emnet har ingen praksisperiode.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse i faglig diskusjon i Blackboard
• Obligatorisk studiedeltakelse. Ved fravær høyere enn 20 % kan studenten søke dekan om gjennomføring av alternativt arbeidskrav for å kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Mappevurdering.
Det utarbeides tre mappebidrag som eksempelvis kan være: Essay, øvelser i å søke etter forskningsartikler i databaser, intervju av pasienter, pårørende og/eller hjelpere.

Mappebidragene utgjør kandidatens eksamensmappe som vurderes i slutten av semesteret. Det benyttes karakterregel A-F. Sensureringen gjøres av interne sensorer.

Litteratur

Obligatorisk pensumlitteratur:

618.9768983 An
Andersen, A., T. Holthe (2005). Fra sansing til handling. Tønsberg.  Forlaget Aldring og helse. 

616.9768983 At
Edberg, A-K (red.) (2002) Att môta personer med demens. Lund. Studentlitteratur.

Engedal, K. (2005). Utredning av demens og bruk av legemidler mot demens i sykehjem. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening,  125(9): 1188 - 1190.
http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=1184419

616.97689 En
Engedal, K. (2000). Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis. Sem. Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Kap. 4, 6 og 14

362.6 He
Heap, K. (2002). Samtalen i eldreomsorgen. Kommunikasjon - minner - kriser - sorg. 3 utg. Oslo; Kommuneforlaget. (s. 80 - 294)

Kirkevold, Ø. (2005). Bruk av tvang i sykehjem. Tidsskrift for Den Norske Lægeforenin,  125 (10): 1346 - 1348
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1192223

618.9768983 Ki
Kitwood, T. (1999). En revurdering af demens. Frederikshavn. Dafolo.
Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7

618.9768 Al
Engedal, K., T. B. Wyller (2003). Aldring og hjernesykdommer. Oslo. Akribe Forlag.
Kap. 2, 9, 12, 17, 18 og 20

Wogn-Henriksen, K. (1998). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? Tidsskrift for norsk psykolog forening, 35( 8): 739 - 745.

 

Annen anbefalt litteratur:

618.9768983 An
Andersen, A.E. og T. Holthe (2007) Boligguiden. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. 

618.9768983 Be
Berg, G. (2002) Til dekket bord. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. 

618.9768983 Be
Berentsen, V.D., E-E. Grefsrød og A. Eek (2007) Sansehager for personer med demens. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse.

362.30846 Bj
Björkman, M., L. Molander (1995). När utveklingsstörda åldras. Eskiltuna. Tuna Tryck AB
s. 41 - 91.  

618.97 Tv
Bondevik, M., H. A. Nygaard (red) (2006). Tverrfaglig geriatri. En innføring. Bergen. Fagbokforlaget.
Kap. 12, 19 og 21 

618.9768983 Br
Brooker, D. (2007) Person-centered dementia care. London. Jessica Kingsley Publishers. 

155.671312 Å
Eggen,M., K. Hagen, R. Jakobsen og LB Knudsen (2003) Å huske og å minnes - to sider ved samme sak. Erfaringer fra reminisens og minnegrupper ved undervisningssykehjemmene i Tromsø og Oslo. Bergen. Nasjonalt formidlingssenter i geriatri. Undervisningssykehjem, rapport nr. 2. 

618.9768983 Ee
Eek, A., Aa-M. Nygård (2006) Lysning i sikte? Tilbud til personer med demens i norske kommuner - Landsdekkende undersøkelse. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. 

344.03 Ma
Engedal, K., Ø. Kirkevold, A. Eek, Aa.M. Nygård (2002). Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem; Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Kap. 4, 5, 6, 7, 9 og 14 

610.696 Fi
Fletcher, J.J., M. Ciprano Silva, J. M. Sorell (2002). Harming patients in the name of quality of life. I: N. Diekelmann (ed.) (2002). First, do no harm. Power, oppression, and violence in healthcare. The University of Wisconsin Press.
s. 3 - 45.

618.9768983 Gr
Granholt, G. Ø. (2007) Individuell hverdag i gruppe. Skjermet enhet for personer med demens. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. 

Hatløy, I. og Alnes, R.E. (2007) Positivt samspell i demensomsorga: Har rettleiing med Marte Meo-metoden effekt? Tidsskrift for norsk psykologforening 2007 (44): 1363 - 1371.
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?a=Kapittel&seks_id=33711&sok=1 

618.9768983 In
Ingebretsen, R., P.E. Solem (2002). Aldersdemens i parforhold. Oslo. NOVA
Kap. 3, 4, 5, 6, 7 og 8  

362.6089 In
Ingebretsen, R. og T.I. Romøren (2005) Omsorgstjenester med mangfold? Kartlegging av kommunenes ressurser og behov når det gjelder tilrettelegging av pleie- og omsorgstjenester til eldre med minoritetsetnisk bakgrunn. Oslo. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, rapport nr. 9/05.  

Kraus, M. (2003). Tilstand mellom depresjon og demens. Demens 7 (2): 12 - 15

Krüger, R. M.E. (2003). Musikkterapi - nøkkel til et lukket sinn. Demens .7 (3): 26-28

618.9768983 De
Krûger, R.E.(red.) (2007) Det går an! Muligheter i miljøterapi. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. 

155.671312 No
Nordstrøm, B-O. (u.å.) Huskehåndboka. En hjelp til å hente minner fra gamle dager. Oslo. Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nygaard, H., M. Jarland (2005). Kroniske smerter hos sykehjemspasienter. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening.vol. 125 (10): 1349- 1351.
http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=1192477 

618.9768983 Ro
Rokstad, A.M.M. (1999). Jeg vil ikke bli behandlet som en unge. Etiske refleksjoner knyttet til behandling av mennesker med demens. Sem. INFO-banken

618.9768983 Al
Rokstad, A. M. (2005) Kommunikasjon på kollisjonskurs. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse.
Kap. 2-15

Rokstad, A-M og K.L.Smebye (2008) Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo. Akribe forlag.

618.9768983 De
Statens beredning fôr medicinsk utvârdering (2006) Demenssykdommer. En systematisk litteraturoversikt. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse.  

Van de Winckel, A. et.al. (2004). Cognitive and behavioural effects of music-based exercises in patients with dementia. Clinical Rehabilitation. Nr.18; 253-260
http://web.ebscohost.com/ehost/pdf?vid=4&hid=104&sid=eb744f26-8550-4797-b59a-7d6a0d822ce7%40sessionmgr104 

618.9768983 Wi
Wiksø, A. E., A. B. Teksum (1998). Målrettet miljøarbeid med aldersdemente. Oslo. Tano Aschehoug.
Kap. 2, 3, 5 og 6.

618.9768983 Wo
Wogn-Henriksen, K. (1997) 'Siden blir det vel verre ..?' Tønsberg. INFO-banken.

Lov 1999-07-02 nr 64. Lov om helsepersonell m.v.
www.lovdata.no 

Lov 1999-07-02 nr 63. Lov om pasientrettigheter
www.lovdata.no 

Sosialdepartementet, (2003).  Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
http://lovdata.no/for/sf/ho/ho-20030627-0792.html 

Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 25 (2005 - 2006) Mestring, muligheter og mening.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20052006/025/PDFS/STM200520060025000DDDPDFS.pdf 

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2015. Den gode dagen. http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Vedlegg/Planer/Demensplan2015.pdf

Sosial- og helsedirektoratet. Glemsk, men ikke glemt. Rapport IS-1486.
Sosial- og helsedepartementet (2007) 
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00018/IS-1486_18936a.pdf 

Norges offentlige utredninger NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge
http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/19991999/013/PDFA/NOU199919990013000DDDPDFA.pdf