Runder
Runder er en mye anvendt form for muntlig evaluering, og er ment å være uformell og enkel å gjennomføre, og kan bidra til å få fram ulike perspektiver i ulike typer studentgrupper. I én runde får hver student anledning til å snakke om et gitt tema uten å bli avbrutt, for eksempel hva hen synes om innholdet og opplegget i denne undervisningen så langt. Læreren kan velge å la runden være relativt åpen når det gjelder tema, eller be alle om tilbakemelding på avgrensede temaer.
Runder krever relativt lite før- og etterarbeid, men det er klokt å presisere noen regler som gjelder for denne evalueringsformen:
- At studentene kommenterer etter en bestemt rekkefølge
- At det er tillatt å melde «pass» dersom man ikke har kommentarer
- At det er tillatt å gjenta det andre har kommentert tidligere
- At man lytter til bidragene uten å kommentere eller avbryte
En lærers respons til studentene er et avgjørende moment i all studentevaluering. Når det gjelder runder, kan læreren/e sammenfatte det han/hun oppfatter som hovedbudskapet i evalueringen der og da eller presentere det hen fikk ut av evalueringen ved neste møte med studentene.
TIPS: Ofte kan det være fornuftig å la det gå litt tid slik at man kan overveie mer grundig hvilke konsekvenser og endringer man vil legge vekt på ut fra den evalueringen som er gitt. I tillegg må det også nevnes her at det kan være krevende å gjennomføre denne metoden på større studentgrupper og at den derfor egner seg best i små studentgrupper.
Referansegrupper
Når grupper blir større – f.eks. over 40 studenter – kan det være både tidkrevende og utfordrende å få oversikt over innholdet i evalueringen. For større grupper kan da referansegrupper være en løsning. Læreren ber om frivillige medlemmer til en gruppe og foretar et tilfeldig utvalg blant studentene.
Referansegruppen og læreren kan ha regelmessige møter (f.eks. hver 14.dag) så lenge emnet pågår, slik at læreren kan få kontinuerlig tilbakemeldinger på undervisningen. Møtene bør være uformelle og relativt korte. På første møte redegjør læreren for hva samarbeidet dreier seg om og hvilke oppgaver som er tiltenkt gruppen – eksempelvis:
- Medlemmene er først og fremst budbringere. De er representanter for studentene og skal formidle synspunkter fra hele studentgruppa.
- Medlemmene må ta aktivt kontakt med de andre studentene og studentene må oppsøke og snakke med medlemmene i referansegruppa om sine opplevelser og synspunkter på undervisningen.
- Fra tid til annen kan læreren be medlemmene om å spørre andre studenter om bestemte forhold som læreren ønsker respons på.
Noen praktiske råd til gjennomføringen:
- Sammensetningen av gruppen gjøres ved oppstart av emnet.
- Vurder hvor mange studenter du ønsker å ha med i referansegruppen. Antallet sees i forhold til hvor stor studentgruppen er, hvordan undervisningen er organisert og intensjonen med evalueringen.
- Sørg for å gjøre ordningen kjent for hele studentgruppen.
- Ved oppstart av emnet lages en møteplan i samarbeid med referansegruppen. Gjør møteplanen tilgjengelig for alle studentene.
- I møtene legges hovedvekten på medlemmenes tid til å formidle egne og andres erfaring.
- Det skrives møtereferat som gjengir både studentrepresentantenes tilbakemeldinger og lærernes/øvrige ansattes svar og kommentarer. Referatene legges tilgjengelig for alle studentene.
TIPS: Oppfølging av tilbakemeldingene gitt av referansegruppa kan gjøres i form av referater som legges tilgjengelig for alle studentene. Etter hvert møte melder lærer tilbake til studentene hva han/hun fikk ut av møtet, hva læreren har tenkt på å endre i sin undervisning og forslag til hva studentene kan gjøre annerledes i forbindelse med undervisningen.
Straksevaluering
Hensikten med straksevaluering er å gi læreren umiddelbar tilbakemelding på undervisningen. To studenter velges ut på forhånd, «øremerket» til en bestemt undervisningssekvens. Umiddelbart etter undervisningen gir de læreren muntlig evaluering av forelesningens form og innhold. Oppdraget går på omgang blant studentene. Dette er en enkel metode uten påfallende «evalueringsslitasje» hos studentene.
To typer intervjuer
1) Individuelle intervjusamtaler med studenter er en mer omfattende og systematisk evaluering enn «runder». Å intervjue studenter rett etter eller i løpet av en undervisningssekvens er en måte å fange inn synspunkter på undervisningen. Fremgangsmåten er den samme som TV- og radiojournalister bruker når de spør «5 på gata». Hensikten er ikke å få inn «objektive» data, men å få tak i synspunkter og interesser fra de som deltar i undervisningen – som utgangspunkt for videre diskusjon og evaluering.
Metoden er enkel og kan gjerne kombineres med bruk av referansegrupper, hvor medlemmene selv påtar seg intervjuoppgavene. Intervjuene kan være åpne, eller man kan støtte seg på en intervjuguide. Intervjuene kan gjennomføres individuelt eller i mindre grupper.
Noen råd for gjennomføring av intervju:
- For ikke å sitte igjen med for store datamengder bør antall intervjuer ikke være for høyt. I den sammenheng bør gruppeintervju inngå i vurderingen.
- Vurder på forhånd hvem du ønsker tilbakemelding fra (f.eks. kjønn, deltid/heltid)
- Vurder bruk av spørsmålsguide. Før du lager spørsmålene bør du vurdere hva du ønsker tilbakemelding på og hvordan du planlegger å bruke informasjonen i ditt videre arbeid.
- Be noen lese igjennom spørsmålene og komme med tilbakemelding før du gjennomfører intervjuene. Dette kan for eksempel egne seg som grunnlag for kollegaveiledning.
- Informer studentene om hva intervjuet handler om og hvilken sammenheng dette inngår i.
- Bruk intervjuteknikker som inviterer studentene til å fortelle, utdype og begrunne sine svar.
- Unngå å ta med spørsmål som du ikke har andre intensjoner enn «hadde vært kjekt å vite»
2) Fokusgruppeintervju er en form for gruppeintervju, der et eller flere temaer er i fokus. Et godt alternativ til individuelle intervjuer er å anvende fokusgruppeintervjuer med 6-8 deltakere. I fokusgruppeintervjuer er interaksjonen mellom gruppemedlemmene et sentralt moment. Gruppen settes sammen med sikte på å fange opp bredden og variasjonen blant studenter. Her er det gjerne bedre å bruke tid på én gruppe enn å intervjue flere grupper. I fokusgruppeintervju er hensikten å få fram individuelle synspunkter som diskuteres i en gruppekontekst. Dermed får studentene sagt hva de mener samtidig som de sammenfatter egne erfaringer/oppfatninger med andres og på den måten moderer sine egne meninger eller bidrar til å utvikle og avklare den enkeltes oppfatning og erfaring.
Det bør utarbeides en intervjuguide for fokusintervjuet som bidrar til at lærer får svar på de temaene han/hun ønsker tilbakemelding på. Etter at intervjuet er gjennomført, kategoriserer læreren funnene og forsøker å trekke ut sentrale funn. Disse vurderes med tanke på å endre undervisningen i ønsket retning.