Og vi erkjenner at vi mangler kunnskapsbaserte tiltak som kan gi svar på hvorfor. Og hvordan unngå at det skjer igjen? For å skaffe denne kunnskapen til veie trengs forskning (for å utvide kunnskapen knyttet til hvorfor og hvordan) og formidling (publisering, undervisning og bevisstgjøring).
Vi må ha akademisk frihet til fritt å velge hva vi skal forske på, og vi må ha akademisk ytringsfrihet til å formidle også kontroversielle og upopulære funn uten at det skal gå på helsa, ryktet eller økonomien løs. Videre må kunnskapen omdannes til verktøy og tiltak som systematisk rettes inn for å forebygge og forhindre.
Det er ikke vanskelig å se koblingen mellom den kunnskapsfremmende institusjonen våre universiteter og høyskoler er, og rollen vi må ta opp mot de ovennevnte utfordringene.
Dette er det heldigvis også politisk forståelse for. Den 30. mars overleverte Kierulfutvalget sin rapport om akademisk ytringsfrihet til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
I rapporten oppsummerer ekspertutvalget med at lovendringer og bedre opplæring må til for å styrke akademisk ytringsfrihet.
Og 10. juni oppnevnte regjeringen en ny kommisjon for å få mer kunnskap om radikalisering og ekstremisme. Denne gangen var det arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen som sto bak bestillingen, og forsker Cathrine Moe Thorleifsson ble bedt om å lede utvalget.
Tragedien 22. juli 2011, og det at Philip Manshaus upåaktet fikk kallenavnet ‘nazisten’ og i fred og ro kunne bestille en bombe på nett, nevnes blant andre hendelser som pådrivere bak oppnevnelsen. Og bare siden 10. juni har vi fått flere sjokkerende påminnelse om behovet for økt kunnskap for bedre forebyggende tiltak, som skytingen i Oslo sentrum natt til 25. juni og det som etter alle solemerker var et angrep på våre skeive venner.
Dessverre er det er ingen grunn til å tro at det stopper her - ikke av seg selv.
Så hva har en kommisjon om akademisk ytringsfrihet og en annen om radikalisering og ekstremisme til felles? Mange vil nok være enige i min påstand: en hel del.
Ekstremismekommisjonen skal utrede eksisterende forskningsresultater, kunnskap, og mangler på sådan, knyttet opp til spørsmål om hvorfor noen går til ekstreme tiltak for å hindre medborgere i å leve ut sin identitet eller kjempe for sin ideologi og sine verdier. Som er tett koblet sammen med hvorfor mange kvier seg for å bruke sin ytringsfrihet, og til dels ytringsplikt, til å formidle resultater eller funn som er av en kontroversiell, uventet eller for noen problematisk art.
Men vi trenger svar, på hvorfor noen blir radikalisert, hvorfor det for noen fører til voldelige aksjoner mens andre ‘nøyer seg’ med hatefull hetsing, eller stilltiende motforestillinger. Noe vet vi allerede, og kommisjonens leder, Cathrine Thorleifsson er tydelig på at farene må avverges langs to akser: vaktsomhet overfor digitale spor som legges igjen når det søkes, bestilles og knyttes bånd via internett, og gjennom våre alles bidrag som borgere av storsamfunnet gjennom forebygging av ensomhet og utenforskap.
Som leverandør og formidler av ny kunnskap innen flere svært relevante emner som for eksempel samfunn og digitalisering, barnevern, småbarnspedagogikk, språk og kultur, må vi ved Høgskolen i Østfold gjøre vårt for aldri å slippe tema om utenforskap og ensomhet av syne. Vi skal styrke oss som det regionale kraftsenteret vi er, og ikke minst, som en viktig aktør som bidrar til sosial mobilitet.
Vi øker mobiliseringen i Forskningsetisk råd, Formidlingsutvalget og Sentralt forskningsutvalg og skal jobbe for at takhøyden i akademia er stor nok og vise at vi har det i oss å være rause med hverandre og ikke sende noen med andre meninger og funn i fryseboksen. Gode diskusjoner og kritisk sans skal være i høysetet mens vi skal bidra i letingen etter svar på hvorfor noen tyr til ekstreme handlinger, og hvordan det kan forebygges.
Verdt å merke seg:
- Som del av vårt program under Forskningsdagene arrangerer vi paneldebatt om akademisk ytringsfrihet på Litteraturhuset i Fredrikstad onsdag 28. september kl 19. Møt opp!
- Blant medlemmene ev Ekstremismekommisjonen sitter to personer fra vår region. Disse er Erik Lindbæk Kruse som er (SLT) -koordinator i Fredrikstad (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), og Biskop Kari Mangrud Alv
Kristi Cecilie Grønvold Bache
Prorektor forskning og formidling