Den kommende regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skal tufte sin periode på «Hurdalsplattformen», selvom plattformen opplagt må forhandles med ulike politiske partier i Stortinget for å sikre flertall. Sett med mine øyne er dog HiØ godt posisjonert i forhold til hovedelementene i plattformens utdanningsfokus. Regjeringen ønsker å bygge kunnskap i hele landet, de har klare ambisjoner om at utdanning og livslang læring må være tilgjengelig der folk bor. For at dette skal ha klar sammenheng med de regionale kompetansebehovene vil regjeringen fortsatt benytte utviklingsavtaler og styre gjennom oppdragsbrev. HiØ jobber allerede godt med samfunnet rundt oss, men arbeidet må fortsette. Vi må ta pulsen på kompetansebehovene og utvikle innhold, studier og tilbud i samspill med dette.
Regjeringen har et særlig fokus på profesjonsutdanningene, der ønsket er å bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Det er selvfølgelig et gledelig fokus for HiØ, nettopp fordi institusjonen har en tydelig profesjonsrettet profil. Det ser også ut til at regjeringen Støre vil arbeide for å øke antall studieplasser, og da særlig innen områder som samfunnet har behov for, slik som sykepleie, læreryrket og realfag. I dag er det opplagt slik at en av flaskehalsene for å kunne utdanne eksempelvis flere sykepleiere er tilgangen på praksisplasser. Regjeringen Støre følger dette opp i Hurdalsplattformen ved å forslå at det skal bli en plikt for kommuner og sykehus å tilby praksisplasser til studenter.
Regjeringen har også som mål å øke basisfinansieringen og også å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner.
Når det gjelder forskning indikerer plattformen at man ønsker å videreføre treprosentmålet for forskningspolitikken, og arbeidet med å bygge sterke forskningsmiljøer i klynger med næringslivet fremheves som essensielle for å bygge forskingsmiljø i internasjonal toppklasse. Man noterer også et fokus på at norsk språk skal løftes frem i utdanning og forskning, samt at regjeringen vil ha fokus på å redusere midlertidighet. Når det gjelder dette siste krever det etter mitt skjønn også at regjeringen gjennomgår regelverket for tilsettinger innen EVU-feltet.
Et av de momenter som kanskje skaper mest debatt, med unntak av reetablering av Høgskolen på Nesna, er signalet om at regjeringen ønsker å flytte myndigheten knyttet til nedleggelse av campus fra institusjonsstyrene til Stortinget. Dette er selvfølgelig våre bevilgende myndigheters rett, samtidig kan jeg ikke unngå å stille meg skeptisk til hvilken betydning dette kan få, faglig, økonomisk og strategisk for utvikling av institusjonene. Spørsmålet blir om en for sterk politisk styring av disse aspekter og manglende institusjonell strategisk autonomi kan medføre utarming av fag- og forskningsmiljøer, samt fare for at man nettopp ikke kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet i hele landet.
Alt i alt, etter mitt skjønn, plattformen treffer HiØ godt og vi ligger strategisk godt an til å svare opp den kommende regjerings målsettinger.
