Litt over en uke har gått siden høgskolens ledelse besluttet å avslutte all fysisk undervisning. Kort tid etter besluttet regjeringen full stenging av landets universiteter og høgskoler. I går ble det også klart at regjeringens nedstengning fortsetter til over påske. Dette betyr at den fortsatt noe uvirkelige unntakstilstand som hele vårt samfunn befinner seg i, vil fortsette en periode til. Mange vil sikkert også stille spørsmål ved hvorvidt høgskolen vil åpne på nytt etter påske. Til det er svaret ganske enkelt at vi ikke vet. Vi vet ikke hvorvidt de tiltak som nå er iverksatt klarer å begrense smittespredningen, vi vet heller ikke om regjeringen på nytt i påskeuken vil forlenge nedstengning eller lempe på noen av begrensningene. Det er derfor viktig å følge med på høgskolens informasjon om dette, en informasjon som kontinuerlig undergår forandring. Men, jeg tror vi alle må belage oss på en annerledes vår, sommer, og kanskje høst.
Også i HiØ felleskapet er det enkeltpersoner som er rammet direkte, enten ved at de selv har testet positivt for COVID-19, eller at de sitter i karantene. For HiØ har det vært viktig å ivareta hver enkelt av disse, både gjennom samtale, gjennom informasjon, og gjennom å være tilgjengelig døgnkontinuerlig for eventuelle problemstillinger som måtte dukke opp. Selvom vi opplagt håper at de fleste kan unngå smitte, må vi stålsette oss for at flere av våre studenter og kolleger kan bli rammet. For å lykkes med å hindre smittespredning er det derfor helt avgjørende at hver og en av oss tar hjemmekontor, at vi holder god avstand og følger hygieneråd. Flere kolleger og studenter har underliggende sykdommer og problemstillinger som gjør dem ekstra sårbare, flere kolleger og studenter kan ha barn, ektefeller og foreldre som er spesielt sårbare. Din innsats teller, og din innsats kan redde liv. Takk for at du tar ansvar, ikke bare for deg selv, men også for din neste.
I kjølvannet av henstillinger om å holde seg hjemme, ikke dra på hytta, unngå turer i butikker som ikke er helt nødvendig og å holde avstand, blir mange mennesker frustrerte, engstelige og redde, noen blir sinte. Vi må ha forståelse for at spekteret av menneskelige følelser i denne situasjonen kan være mangfoldige. Samtidig er det viktig at vi også bidrar til å hjelpe hverandre gjennom denne fasen, og da kan et smil, et hei være viktigere enn man tror. Vi SKAL tilbake til hverdagen igjen, vi SKAL håndhilse igjen og vi SKAL gi hverandre en god klem. Men, inntil vi kan det, kan vi sammen bidra til et varmere samfunn ved enkle ting som et «hei» og et smil.
Mange av oss har fått en ny hverdag. Vi får ikke løst arbeidsoppgavene våre på den samme måten som vi gjorde tidligere. Samtidig er det viktig at vi forsøker å opprettholde en så normal drift av HiØ som mulig, ikke minst av hensyn til studieløpet til våre studenter, og for at vi skal få uteksaminert kandidater. Til hver og en av dere som har kastet dere rundt, konvertert til nettmøter, laget nettundervisning, digitale ressurser, bidratt med opplæring og kunnskapsdeling: TUSEN TAKK FOR DEN VIKTIGE INNSATSEN OG DUGNADSARBEIDET NETTOPP DU BIDRAR TIL!!
Samtidig som HiØ skal forsøke å holde hjulene i gang, er det opplagt andre prosesser som også påvirkes. Forut for COVID-19 vedtok styret at vi skulle igangsette prosess med faglig omorganisering. Den fremdriftsplanen som ble lagt tok ikke høyde for den situasjonen vi nå er i. Det er derfor gode grunner til å justere kursen, men fortsatt med målet i siktet. Vi har derfor bestemt at tidspunkt for utsendelse av arbeidsutvalgets forslag utsettes til 20/4. Samtidig forskyves høringsfristen til 12/6. Vi må ta innover oss at vi alle må finne alternative former for medvirkning i en tid der allmøtene høyst sannsynlig ikke vil kunne gjennomføres på en god stund. Det har derfor vært viktig for hele arbeidsutvalget at vi forskyver tidspunktene og utvider høringstiden til 8 uker.
Hele UH-sektoren har lenge hatt fokus på økt bruk av digitale ressurser i undervisning, veiledning og praksisoppfølging. Ingen hadde sett for seg at COVID-19 var det som i 2020 skulle utløse en digital disrupsjon. Det vi opplever og som påvirker oss i dag, vil høyst sannsynlig påvirke oss langt inn i framtiden. Det er, når situasjonen endelig roer seg, vanskelig å se for seg at vi skal gå tilbake til å gjøre akkurat de tingene vi gjorde tidligere. Dagens situasjon vil garantert påvirke framtidig undervisningsdesign. På sett og vis passer også høgskolens visjon «med samfunnet – for framtiden» også inn i den situasjonen vi nå gjennomlever.
Det fleste av oss er sosiale vesener i behov av å se hverandre, av å slå av en prat, om fag eller dagligdagse utfordringer. I disse dager kan jeg ikke si annet enn at jeg ser frem til at HiØ igjen fylles med ansatte og studenter, til myldring, til prat, smil, latter og diskusjoner. Men, inntil det – ta en ekstra telefon eller skypsamtale til en kollega eller medstudent som kanskje har ekstra grunn til å oppleve denne situasjonen som tung og vanskelig.
Alt godt til hver og en av dere, ansatte og studenter.
Og igjen, TAKK for akkurat DIN innsats.
