Julestemning er ulike ting for ulike mennesker, for noen er det maten, for andre er det luktene, pakkene, samværet, minnene og tradisjonene. For noen, inkludert meg selv, er det musikken som særlig er med å skape høytidsstemning. En av de, for meg personlig, aller fineste sanger i julen er «deilig er jorden».
Og ja, jorden kan være deilig, men for de fleste av oss synker stadig erkjennelsen av at vi, som enkeltmennesker og som samfunn, må bidra mer for et bærekraftig samfunn for de som kommer etter oss. Mye tyder på at jorden ikke er spesielt deilig, mye tyder også på at jorden ei heller blir deiligere i årene som kommer. Høyere utdanning og forskning er sentrale virkemidler for å nå FN’s 17 bærekraftsmål, men også vi som institusjon må ta innover oss hvordan vi kan bidra i denne helt sentrale internasjonale dugnaden. Personlig forsøker jeg i større grad enn tidligere å redusere antall flyreiser til et minimum for å drive fag- og møtevirksomhet, og jeg forsøker å bruke grønne transportalternativer der det er mulig. Hvor langt er du villig til å gå for å redusere ditt CO2 avtrykk? Og, hva tror du kan være gode tiltak vi som institusjon og fellesskap kan gjøre for å redusere institusjonens avtrykk? Ved Universitetet i Bergen har de tidligere gjort kartlegging av både ansatte og studenters holdninger til det grønne skiftet, samt samlet relevante innspill. Over nyttår vil jeg initiere en lignende kartlegging ved HiØ. I 2020 vil også områder av den grønne «biologiske ørken» som vi har rundt vårt campus i Halden, erstattes – etter innspill fra en av våre fagansatte – med en blomstereng. Blomsterengen er et av mange bidrag for å verne om økomangfoldet, for å verne om bier som er en av flere arter hvor blomsterengen er avgjørende for om de skal overleve eller ei.
«Nå tennes tusen julelys – det stråler rundt vår jord- og himlens stjerner blinker ned til liten og til stor». HiØ må sikte mot stjernene om vi skal lykkes med å styrke vår posisjon som utdannings- og forskningsinstitusjon i årene som kommer. Det er flere grunner til hvorfor dette er viktig. Det er blant annet viktig for å sikre kompetanse til regionen, det er viktig for å sikre kompetanseløp etter endt forskerutdanning, det er viktig for vår konkurransekraft, for arbeidsplasser, og det er viktig for å bidra til å løse og forstå samfunnsproblemer. Derfor jobber tverrfaglige grupper både i Fredrikstad og Halden med etablering av institusjonens første doktorgradsutdanning, et arbeid som vil øke ytterligere på i 2020.
Julen handler om omtanke og fellesskap. «Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif ifra sky, Så finner det den rette vei, Og det blir jul på ny». Men, ikke alle føler seg som en del av fellesskapet – ikke alle har et fellesskap å gå til i julen. Ved studiested Halden har administrativt ansatte tatt initiativ til en sammenkomst med julemiddag for studenter som sitter alene i høytiden, kanskje også våre internasjonale studenter som ikke kommer seg hjem til jul. For meg handler nettopp julen om dette, om å strekke omtanken, strekke hånden ut til de som ikke er like heldige. Vi er og blir et fattig hjerte dersom vi bare unntaksvis klarer å vri fokus bort fra egen lykke og fortreffelighet, til andres bekymring, fortvilelse og kanskje ulykke. Derfor må vi også vurdere om et slikt initiativ skal rulles ut på begge campus i 2020. Årets kartlegging av mobbing og trakassering bør også ha vært en tankevekker, en tankevekker til hver og en av oss om å holde fanen med en av HiØ’s sentrale kjerneverdier høyt, nemlig det å være respektfull.
I dag kjøpte jeg en julestjerne fra kreftforeningens stjerneaksjon. Det er ikke tilfeldig at valget akkurat i dag, akkurat nå, falt på stjerneaksjonen. I de siste par år har jeg levd med kreftsykdom hos begge mine foreldre. I en god periode har det vært stabilt, men i dag var dagen da det på nytt ble bekreftet at kreften igjen hadde festet grep.
Nesten alle har et forhold til kreft, og mange kjenner noen som må tilbringe julen på sykehus. Gjennom stjerneaksjonen henges det opp tusenvis av stjerner på norske sykehus, gitt av folk i hele landet i form av en gave til forskning. Når man gir en gave, henges det opp stjerner på et sykehus. Mitt valg falt naturlig på sykehuset Kalnes. Kreft påvirker hele familien, og den river og sliter i håpet. Julestjernen er et symbol på håp, og derfor ble det en symbolsk riktig gave for meg nettopp i dag. Motvillig må man reflektere over andre vers i deilig er jorden, nemlig at «tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang», men julen gir tid til å gi tid, tid til det som er av virkelig betydning. I dag går derfor mine tanker først og fremst til de av dere som på et eller annet vis har en hverdag preget av sykdom, av tunge tanker eller savn.
Tidligere i år ble både høgskolens pris for forskning, utdanningskvalitet og formidling utdelt. Det er liten tvil om at flere gode kandidater var nominert, og ikke minst var det verdige vinnere. Men vi mangler ved HiØ etter mitt skjønn flere priser. Priser for alle de som sørger for at studenter og ansatte møter rene lokaler hver dag, priser for administrativ støtte, for vaktmestertjenester og bibliotekstjenester. Tusen takk til alle dere som bidrar til å holde hjulene ved HiØ i gang, for forskning, formidling, utdanning og engasjement.
Til hver og en av dere ønsker jeg en riktig god og fredfull jul.
Lars-Petter
